Nehemja 5:1
Det ble et stort rop fra folket og deres kvinner mot deres medjøder.
Det ble et stort rop fra folket og deres kvinner mot deres medjøder.
Det lød et stort klagerop fra folket og deres hustruer mot sine jødiske landsmenn.
Det oppsto et stort klagerop fra folket og konene deres mot deres jødiske brødre.
Det kom et stort klagerop fra folket og hustruene deres mot deres jødiske brødre.
Folket og deres koner ropte med høy stemme mot sine jødiske brødre.
Og det var et stort rop fra folket og deres koner mot sine slektninger, jødene.
Det var et stort rop fra folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
Folket og deres koner ropte i nød mot sine jødiske brødre.
Det var et stort klagerop fra folket, både menn og kvinner, mot deres brødre, jødene.
Og et stort rop lød fra folket og deres hustruer mot sine brødre, jødene.
Det var et stort klagerop fra folket, både menn og kvinner, mot deres brødre, jødene.
Det oppsto stor klage blant folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
There arose a great outcry from the people and their wives against their fellow Jews.
Og folkets og deres kvinners rop var stort mot deres jødiske brødre.
Og der var et stort Skrig af Folket og deres Hustruer imod deres Brødre, Jøderne.
And there was a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Og det var et stort rop fra folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
And there was a great outcry of the people and their wives against their fellow Jews.
Da oppsto det et stort rop fra folket og deres hustruer mot deres brødre, jødene.
Det var et stort rop fra folket og deres koner angående deres brødre, jødene,
Da oppsto det et stort rop fra folket og deres kvinner mot sine brødre, jødene.
Da kom det en stor klage fra folket og deres hustruer mot sine landsmenn, jødene.
Then there arose a great{H1419} cry{H6818} of the people{H5971} and of their wives{H802} against their brethren{H251} the Jews.{H3064}
And there was a great{H1419} cry{H6818} of the people{H5971} and of their wives{H802} against their brethren{H251} the Jews{H3064}.
And there arose a greate complaynte of ye people, & of their wyues against their brethren the Iewes.
Nowe there was a great crie of the people, and of their wiues against their brethren the Iewes.
And there arose a great complaynt of the people and their wyues against their brethre the Iewes.
¶ And there was a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brothers the Jews.
And there is a great cry of the people and their wives, concerning their brethren the Jews,
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Then there was a great outcry from the people and their wives against their countrymen the Jews.
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brothers the Jews.
Nehemiah Intervenes on behalf of the Oppressed Then there was a great outcry from the people and their wives against their fellow Jews.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Noen sa: "Vi, våre sønner og våre døtre er mange. Vi må skaffe korn for å spise og leve."
3 Andre sa: "Vi har pantsatt våre jorder, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden."
4 Atter andre sa: "Vi har lånt penger til kongens skatt, og det er blitt en byrde på våre jorder og vingårder."
5 Og nå er vårt kjød som våre brødres kjød, våre barn som deres barn. Men se, vi må gjøre våre sønner og våre døtre til slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver. Vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre jorder og vingårder tilhører andre."
6 Da jeg hørte deres rop og disse ordene, ble jeg veldig sint.
7 Jeg tenkte over saken og irettesatte edlene og lederne, og sa til dem: "Dere krever renter, hver og én av sin bror!" Og jeg samlet en stor forsamling mot dem.
8 Og jeg sa til dem: "Etter beste evne har vi kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og nå vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss?" Da tidde de og fant ikke noe å svare.
12 Men mange av prestene og levittene og de eldste av fedrene, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt foran deres øyne; mange ropte også høyt av glede.
13 Så folket kunne ikke skille lyden av glede fra lyden av gråt hos folket, for folket ropte med høy røst, og lyden ble hørt langt borte.
12 Det skjedde da jødene som bodde nær dem kom og sa til oss ti ganger: Fra hvert sted hvor dere vender tilbake til oss vil de være der.
13 Derfor satte jeg folk på de lavere plassene bak muren, og på de åpne plassene, og jeg satte folket etter deres familier med sverdene, spydene og buene.
14 Jeg så og sto opp og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Frykt ikke for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem.
18 Da ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme dem og forstyrre dem, slik at de kunne innta byen.
1 Men det skjedde, da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han meget vred og full av harme, og han spottet jødene.
1 Og hele folket samlet seg som én mann på torget foran Vannporten. De ba Esra, skriveren, om å hente lovboken til Moses, som Herren hadde gitt til Israel.
1 Da Esra hadde bedt og bekjent, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg til ham en stor forsamling av menn og kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
2 Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta utenlandske hustruer fra folkene i landet, men det er likevel håp for Israel i denne saken.
2 jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem falt over alle folk.
13 Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute, og dette arbeidet er ikke for en dag eller to, for mange av oss har overtredt i denne saken.
14 La nå våre ledere for hele forsamlingen stå, og la alle som har tatt fremmede hustruer i våre byer komme på bestemte tider, og sammen med dem de eldste i hver by og deres dommere, til vår Guds brennende vrede for denne saken blir vent fra oss.
11 De har besudlet kvinnene i Sion, jomfruene i byene i Juda.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
11 I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.
18 La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
27 Skal vi da høre på dere og gjøre hele denne store ondskap, ved å bryte vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
11 Hør meg nå, og send fangene, som dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens vrede er over dere.
5 Og slik slo jødene alle sine fiender med sverdhugg, og med drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem, etter sitt ønske.
7 Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.
11 Jeg ber dere, gi dem tilbake i dag deres jorder, vingårder, olivenlunder og hus, også den hundrede del av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.
1 Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.
1 Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
15 Folket angret seg for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en brist i Israels stammer.
43 Den dagen ofret de store offer, og gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede: også kvinnene og barna gledet seg: så Jerusalems glede kunne høres langt borte.
10 Og Esra presten reiste seg og sa til dem: Dere har overtrådt og tatt fremmede hustruer, og dermed forøkt Israels overtredelse.
9 På grunn av de mange undertrykkelsene roper de undertrykte høyt; de roper på grunn av de mektiges arm.
30 De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
2 Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden for Herrens åsyn. De hevet sine stemmer og gråt bittert.
10 Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at det skal høres et rop fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre, og et stort knus fra åsene.
21 Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
1 Han ropte også i mine ører med høy røst og sa: La dem som har ansvaret for byen komme nær, enhver med sitt ødeleggende våpen i hånden.
1 Da fiendene av Juda og Benjamin hørte at de som hadde vært i fangenskap bygget tempelet for Herren, Israels Gud,
24 Og deres barn snakket halvt asjdodittisk, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter språket i hvert folk.
25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og lot dem sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og heller ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
17 I hver provins og i hver by, hvor enn kongens bud og dekret nådde, hadde jødene glede og fryd, høytid og god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.
22 Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.
8 På den tiden trådte noen kaldeere fram og anklaget jødene.
5 I de tidene var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, for det var stor uro blant landets innbyggere.