Nehemja 5:1

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Det ble et stort rop fra folket og deres kvinner mot deres medjøder.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 5:7 : 7 For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
  • 2 Mos 3:7 : 7 Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og har hørt deres rop på grunn av slavefogdene, for jeg vet om deres smerte.
  • 2 Mos 22:25-27 : 25 Hvis du låner penger til noen av mitt folk som er fattige blant dere, skal du ikke være som en pengeutlåner for dem; du skal ikke kreve noen rente av dem. 26 Hvis du tar din nabos kappe i pant, skal du returnere den midlertidig før solen går ned. 27 For det er hans eneste dekke, det er hans kledning mot hans hud. Hvordan skal han kunne sove? Når han roper til meg, vil jeg høre, for jeg er nådig.
  • 3 Mos 25:35-37 : 35 Og hvis din bror blir fattig og har vanskeligheter hos deg, da skal du hjelpe ham: Ja, selv om han er en fremmed eller midlertidig bosatt, så han kan bo hos deg. 36 Du skal ikke ta rente eller økning fra ham, men frykte din Gud, så din bror kan bo hos deg. 37 Du skal ikke gi ham dine penger med renter, eller låne ham din mat for økning.
  • 5 Mos 15:7-9 : 7 Hvis det er en fattig blant dine brødre, i en av dine porter i landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke forherde ditt hjerte eller lukke din hånd for din fattige bror. 8 Men du skal åpne hånden din vidt for ham, og låne ham nok til det han trenger. 9 Vokt deg så det ikke oppstår en ond tanke i ditt hjerte, og du sier: Det sjuende året, ettergivelsesåret, nærmer seg; og du ser ondt på din fattige bror, og ikke gir ham noe, slik at han roper til Herren mot deg, og det blir synd for deg. 10 Du skal gi ham gavmildt, og ditt hjerte skal ikke sørge når du gir ham, for på grunn av dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og alt du legger hånden på. 11 For de fattige skal aldri mangle i landet; derfor befaler jeg deg å åpne hånden din vidt for din bror, for de trengende og de fattige i ditt land.
  • Job 31:38-39 : 38 Om mitt land skriker mot meg, eller furer også klager; 39 Om jeg har spist av dens frukt uten betaling, eller fått dens eiere til å miste livet;
  • Job 34:28 : 28 Slik at de får de fattiges rop til å nå ham, og han hører de undertryktes rop.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 5:2-8
    7 vers
    80%

    2 Noen sa: "Vi, våre sønner og våre døtre er mange. Vi må skaffe korn for å spise og leve."

    3 Andre sa: "Vi har pantsatt våre jorder, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden."

    4 Atter andre sa: "Vi har lånt penger til kongens skatt, og det er blitt en byrde på våre jorder og vingårder."

    5 Og nå er vårt kjød som våre brødres kjød, våre barn som deres barn. Men se, vi må gjøre våre sønner og våre døtre til slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver. Vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre jorder og vingårder tilhører andre."

    6 Da jeg hørte deres rop og disse ordene, ble jeg veldig sint.

    7 Jeg tenkte over saken og irettesatte edlene og lederne, og sa til dem: "Dere krever renter, hver og én av sin bror!" Og jeg samlet en stor forsamling mot dem.

    8 Og jeg sa til dem: "Etter beste evne har vi kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og nå vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss?" Da tidde de og fant ikke noe å svare.

  • 71%

    12 Men mange av prestene og levittene og de eldste av fedrene, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt foran deres øyne; mange ropte også høyt av glede.

    13 Så folket kunne ikke skille lyden av glede fra lyden av gråt hos folket, for folket ropte med høy røst, og lyden ble hørt langt borte.

  • 69%

    12 Det skjedde da jødene som bodde nær dem kom og sa til oss ti ganger: Fra hvert sted hvor dere vender tilbake til oss vil de være der.

    13 Derfor satte jeg folk på de lavere plassene bak muren, og på de åpne plassene, og jeg satte folket etter deres familier med sverdene, spydene og buene.

    14 Jeg så og sto opp og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Frykt ikke for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem.

  • 18 Da ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme dem og forstyrre dem, slik at de kunne innta byen.

  • 1 Men det skjedde, da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han meget vred og full av harme, og han spottet jødene.

  • 1 Og hele folket samlet seg som én mann på torget foran Vannporten. De ba Esra, skriveren, om å hente lovboken til Moses, som Herren hadde gitt til Israel.

  • 68%

    1 Da Esra hadde bedt og bekjent, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg til ham en stor forsamling av menn og kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.

    2 Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta utenlandske hustruer fra folkene i landet, men det er likevel håp for Israel i denne saken.

  • 2 jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem falt over alle folk.

  • 68%

    13 Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute, og dette arbeidet er ikke for en dag eller to, for mange av oss har overtredt i denne saken.

    14 La nå våre ledere for hele forsamlingen stå, og la alle som har tatt fremmede hustruer i våre byer komme på bestemte tider, og sammen med dem de eldste i hver by og deres dommere, til vår Guds brennende vrede for denne saken blir vent fra oss.

  • 11 De har besudlet kvinnene i Sion, jomfruene i byene i Juda.

  • 67%

    8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.

    9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 11 I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.

  • 18 La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.

  • 27 Skal vi da høre på dere og gjøre hele denne store ondskap, ved å bryte vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?

  • 11 Hør meg nå, og send fangene, som dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens vrede er over dere.

  • 5 Og slik slo jødene alle sine fiender med sverdhugg, og med drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem, etter sitt ønske.

  • 7 Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.

  • 11 Jeg ber dere, gi dem tilbake i dag deres jorder, vingårder, olivenlunder og hus, også den hundrede del av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.

  • 1 Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.

  • 1 Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.

  • 15 Folket angret seg for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en brist i Israels stammer.

  • 43 Den dagen ofret de store offer, og gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede: også kvinnene og barna gledet seg: så Jerusalems glede kunne høres langt borte.

  • 10 Og Esra presten reiste seg og sa til dem: Dere har overtrådt og tatt fremmede hustruer, og dermed forøkt Israels overtredelse.

  • 9 På grunn av de mange undertrykkelsene roper de undertrykte høyt; de roper på grunn av de mektiges arm.

  • 30 De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.

  • 2 Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden for Herrens åsyn. De hevet sine stemmer og gråt bittert.

  • 10 Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at det skal høres et rop fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre, og et stort knus fra åsene.

  • 21 Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.

  • 1 Han ropte også i mine ører med høy røst og sa: La dem som har ansvaret for byen komme nær, enhver med sitt ødeleggende våpen i hånden.

  • 1 Da fiendene av Juda og Benjamin hørte at de som hadde vært i fangenskap bygget tempelet for Herren, Israels Gud,

  • 66%

    24 Og deres barn snakket halvt asjdodittisk, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter språket i hvert folk.

    25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og lot dem sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og heller ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.

  • 17 I hver provins og i hver by, hvor enn kongens bud og dekret nådde, hadde jødene glede og fryd, høytid og god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.

  • 22 Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.

  • 8 På den tiden trådte noen kaldeere fram og anklaget jødene.

  • 5 I de tidene var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, for det var stor uro blant landets innbyggere.