Salmenes bok 138:6
For Herren er høy, men han ser til de lave, og de stolte kjenner han på avstand.
For Herren er høy, men han ser til de lave, og de stolte kjenner han på avstand.
Selv om Herren er opphøyet, har han akt for de ringe, men de stolte kjenner han på avstand.
For Herren er høy, men ser til den lave; den stolte kjenner han på lang avstand.
For Herren er opphøyet; likevel ser han til den lave, men den stolte kjenner han på avstand.
For Herren er opphøyet, men han ser til de ydmyke, mens de stolte står på avstand.
Selv om Herren er høyt oppe, respekterer han de ydmyke; men de stolte kjenner han langt borte.
For Herren er høy, men ser til den ydmyke, og den stolte kjenner han på avstand.
For Herren er opphøyd, men han ser til de ydmyke, og de stolte kjenner han på avstand.
Selv om Herren er høy, har han omtanke for de ydmyke, men de stolte kjenner han på avstand.
Selv om Herren er høy, har han respekt for de ydmyke; de stolte merker han på lang avstand.
Selv om Herren er opphøyet, viser han omsorg for de ydmyke, mens de stolte han ser på på avstand.
Selv om Herren er opphøyet, har han respekt for de ydmyke; de stolte oppdager han derimot på lang avstand.
Selv om Herren er høy, har han omtanke for de ydmyke, men de stolte kjenner han på avstand.
For Herren er opphøyd, men han ser til de ydmyke, og de stolte kjenner han på lang avstand.
Though the Lord is exalted, he cares for the lowly, but the proud he knows from afar.
For Herren er høy, men ser til de ydmyke, og de stolte kjenner han på avstand.
Thi Herren er høi og seer til den Ringe, og den Høie kjender han langt fra.
Though the LORD be high, yet hath he respect unto the lowly: but the proud he knoweth afar off.
Om Herren er høy, har han likevel respekt for de ydmyke, men de stolte kjenner han på avstand.
Though the LORD is high, yet He respects the lowly; but the proud He knows from afar.
Selv om Herren er høy, tar han seg av de ydmyke; men de stolte kjenner han på avstand.
For Herren er opphøyd, men de ydmyke ser han, og de stolte kjenner han på avstand.
For selv om Herren er opphøyet, ser han til den ydmyke, men den stolte kjenner han på avstand.
Selv om Herren er opphøyd, ser han de lave, og fra det fjerne har han kunnskap om de stolte.
For though the LORDE be hye, yet hath he respecte vnto ye lowly: as for ye proude, he beholdeth him afarre off.
For the Lord is high: yet he beholdeth the lowly, but the proude he knoweth afarre off.
For though God be on high: yet he will haue respect vnto the lowly, and he wyll knowe the proude a farre of.
¶ Though the LORD [be] high, yet hath he respect unto the lowly: but the proud he knoweth afar off.
For though Yahweh is high, yet he looks after the lowly; But the proud, he knows from afar.
For high `is' Jehovah, and the lowly He seeth, And the haughty from afar He knoweth.
For though Jehovah is high, yet hath he respect unto the lowly; But the haughty he knoweth from afar.
For though Jehovah is high, yet hath he respect unto the lowly; But the haughty he knoweth from afar.
Though the Lord is high, he sees those who are low; and he has knowledge from far off of those who are lifted up.
For though Yahweh is high, yet he looks after the lowly; but the proud, he knows from afar.
Though the LORD is exalted, he looks after the lowly, and humbles the proud from far away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Herren er opphøyd over alle folkeslag, hans herlighet er over himmelen.
5Hvem er som Herren vår Gud, som troner i det høye?
6Han bøyer seg for å se på det som skjer i himmelen og på jorden.
7Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter den trengende fra askehaugen,
8for å sette dem blant fyrster, blant fyrstene i sitt folk.
28De ydmyke frelser du; men dine øyne er mot de stolte, for å kaste dem ned.
6Herren løfter opp de ydmyke, men kaster de ugudelige til jorden.
11Menneskers stolte blikk skal bli ydmyket, og menneskers hovmod skal bøyes, og Herren alene skal opphøyes den dagen.
12For Herrens, hærskarenes Guds dag skal komme over alt stolt og opphøyet, over alt som er løftet opp, så det skal bli ydmyket.
1Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, og mine øyne er ikke stolte. Jeg streber heller ikke etter store ting eller undre som er for høye for meg.
27For du redder de ydmyke, men de stolte blikkene ydmyker du.
15Mennesket skal ydmykes, og det stolte menneske skal bøyes ned, og de hovmodiges øyne skal ydmykes.
19For han har sett ned fra sin hellige høyde; fra himmelen har Herren skuet på jorden.
11For å opphøye dem som er lave, og sørgende heves til trygghet.
34Sannelig, han spotter de spottere, men gir nåde til de ydmyke.
17Menneskers hovmod skal bøyes, og menneskers stolthet skal ydmykes, og Herren alene skal bli opphøyet den dagen.
5For han bringer ned dem som bor i høyden; den stolte byen legger han lavt, han legger den lavt, ned til bakken, han bringer den helt ned til støvet.
17Han vil høre den fattiges bønn, og ikke forakte deres bønn.
15For så sier den Høye og Opphøyde, som bor i evighet, hellig er hans navn: Jeg bor i det høye og hellige, også med den som er av en sønderknust og ydmyk ånd, for å gi liv til de ydmyke åndene og gi liv til de sønderknuste hjerter.
7Herren gjør fattig og gjør rik, Han ydmyker og opphøyer.
8Han reiser opp den fattige fra støvet og løfter den trengende fra askehaugen, for å sette dem blant fyrster og gi dem en ærerik trone til arv. For jordens søyler tilhører Herren, og Han har lagt verden på dem.
12Se på alle de stolte, og gjør dem små, og tråkk ned de onde der de står.
5Ja, de skal synge om Herrens veier, for stor er Herrens herlighet.
9For du, Herre, er opphøyet over hele jorden; du er høyt hevet over alle guder.
6Herren bevarer de enfoldige: Jeg var brakt lavt, og han hjalp meg.
23En manns stolthet vil ydmyke ham, men den som er ydmyk i ånd, vil bli opphøyet i ære.
8Når du ser undertrykkelse av de fattige og voldelig fordreining av rett og rettferdighet i et land, undre deg ikke over dette. For han som er høyere enn den høyeste vokter, og de som er høyere er over dem.
4Velsignet er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de stolte eller til dem som vender seg til løgn.
5Herren er opphøyet, for han bor i det høye; han har fylt Sion med rettferdighet og rett.
19Bedre er det å være av ydmyk ånd med de lave enn å dele bytte med de stolte.
3Tal ikke mer så stolte ord, la ikke overmot komme ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet alt, og gjennom Ham blir handlinger veid.
8Men du, Herre, er opphøyet for evig.
14Herren støtter alle som faller, og oppreiser alle nedbøyde.
12Reis deg, Herre; Gud, løft opp din hånd: glem ikke de ydmyke.
8Herren åpner de blindes øyne, Herren reiser de nedbøyde. Herren elsker de rettferdige.
33For Herren hører de fattige, og forakter ikke sine fanger.
24For han har ikke foraktet eller avskydd den plagedes elendighet; han har ikke skjult sitt ansikt fra ham, men når han ropte til ham, hørte han.
29Når mennesker er nedslått, da skal du si, det er løftelse; og han skal frelse den ydmyke.
2Min sjel skal rose seg i Herren; de ydmyke skal høre det og glede seg.
1Herre, du har gransket meg og kjent meg.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
6Selv om hans storhet når opp til himmelen, og hans hode når skyene,
6En slik kunnskap er for underfull for meg; den er høy, jeg kan ikke fatte den.
3Men vit at Herren har satt den gudfryktige til side for seg selv: Herren vil høre når jeg roper til ham.