Apostlenes gjerninger 10:3
Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.
Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
Han så tydelig i et syn omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: «Kornelius!»
Han så klart i en visjon, omtrent ved niende time på dagen, en Guds engel som kom til ham og sa til ham: «Kornelius!»
Han så klart i en visjon rundt den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: Kornelius.
En dag, rundt den niende timen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Cornelius!
Han så i et syn tydelig omkring den niende timen på dagen en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!
Han så tydelig i et syn omtrent ved den niende time på dagen en Guds engel som kom til ham og sa til ham: Kornelius.
Omtrent den niende time på dagen så han i en åpenbaring en Guds engel komme til seg og si: 'Kornelius.'
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
En dag, omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
One afternoon, about three o’clock, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him and saying, 'Cornelius.'
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
Han saae klarligen i et Syn, ved den niende Time paa Dagen, en Guds Engel, som kom ind til ham og sagde til ham: Cornelius!
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
Han hadde i et syn klart sett omkring den niende time på dagen en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius.
He saw in a vision clearly about the ninth hour of the day an angel of God coming to him, and saying to him, Cornelius.
Omkring den niende timen på dagen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom til ham og sa: "Cornelius!"
Han så tydelig i et syn, omtrent ved den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa, 'Kornelius.'
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
Han så klart i et syn, ved den niende time på dagen, en Herrens engel som kom til ham og sa: Kornelius!
The same man sawe in a vision evydetly aboute ye nynthe houre of ye daye an angell of god comynge into him and sayinge vnto him: Cornelius.
The same sawe in a vision openly (aboute the nyenth houre of the daye) an angell of God entringe in to him, and sayenge vnto him: Cornelius.
He sawe in a vision euidently (about the ninth houre of the day) an Angel of God coming in to him, and saying vnto him, Cornelius.
The same sawe by a vision euidently, about the ninth houre of the daye, an Angel of God commyng in to hym, and saying vnto hym, Cornelius.
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
At about the ninth hour of the day{3:00 PM}, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"
he saw in a vision manifestly, as it were the ninth hour of the day, a messenger of God coming in unto him, and saying to him, `Cornelius;'
He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision, clearly, at about the ninth hour of the day, an angel of the Lord coming to him and saying to him, Cornelius!
At about the ninth hour of the day, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"
About three o’clock one afternoon he saw clearly in a vision an angel of God who came in and said to him,“Cornelius.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og stemmen talte til ham igjen for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle felles.
16Dette skjedde tre ganger; og karret ble igjen oppløftet til himmelen.
17Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
18Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
19Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20Stå derfor opp, og gå ned og følg dem, uten å tvile; for jeg har sendt dem.
21Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?
22Og de sa: Kornelius hundremannen, en rettferdig mann og en som frykter Gud, og som har et godt vitnesbyrd blant hele den jødiske nasjon, ble advart av Gud ved en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.
23Så kalte han dem inn og lot dem være i gjestebudet. Neste dag gikk Peter bort med dem, og visselige brødre fra Joppa fulgte med ham.
24Og dagen etter kom de til Kaisarea. Kornelius ventet på dem og hadde sammenkalt sine slektninger og nære venner.
25Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
27Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Og han sa til dem: Dere vet at det er en ulovlig ting for en jøde å holde selskap eller komme til en av et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noen menneske felles eller urent.
29Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble sendt etter; jeg spør derfor hva årsak dere har sendt etter meg?
30Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg inntil denne time; og ved niende time ba jeg i mitt hus, og, se, en mann sto foran meg i lysende klær,
31Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
32Send derfor til Joppa og kall hit Simon, som er kalt Peter; han bor i huset til en Simon garver ved sjøen; han, når han kommer, skal tale til deg.
33Straks derfor sendte jeg til deg; og du har gjort vel i at du er kommet. Nå er vi alle her til stede foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.
5Send nå menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter,
6han bor hos en Simon som er garver, hvis hus ligger ved sjøen; han skal fortelle deg hva du må gjøre.
7Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine husfolk og en gudfryktig soldat blant dem som ventet på ham stadig,
8Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.
1Det var en viss mann i Kaisarea ved navn Kornelius, en hundremann av den avdelingen som ble kalt den italienske avdelingen,
2en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus, som ga mye almisse til folket og ba til Gud alltid.
9Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanlig.
10Og dette skjedde tre ganger; og alt ble trukket opp igjen til himmelen.
11Og se, straks sto tre menn allerede ved huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter;
14hvisker han skal fortelle deg ord, gjennom hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
11Og han så himmelen åpnet, og et visst kar som senket seg ned til ham, som en stor duk bundet sammen ved de fire hjørnene og sluppet ned til jorden.
12I den var alle slags firbente dyr på jorden, og ville dyr, og krypdyr, og fugler under himmelen.
13Og en røst kom til ham og sa: Stå opp, Peter; slakt og spis.
4Men Peter satte i gang å fortelle dem saken fra begynnelsen, og forklarte det for dem, og sa:
5Jeg var i byen Joppa og ba: og i en åpenbaring så jeg et syn, et bestemt fartøy som kom ned, som om det var et stort duk, hengende ned fra himmelen ved fire hjørner; og det kom rett til meg:
6Da jeg så på det, vurderte jeg, og så firbeinte dyr på jorden, og ville dyr, og krypdyr, og fugler fra luften.
9Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
11Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt som de jødiske folk forventet.
3Og mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus; og plutselig skinte et lys rundt ham fra himmelen.
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få sitt syn tilbake.
1Petrus og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende timen.
16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.
10Og det var en viss disippel i Damaskus, som het Ananias; og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, her er jeg, Herre.
15Og alle som satt i rådet, stirret intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
6Og det skjedde at, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen om meg.
7Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys lyste opp i fengselet; og han slo Peter i siden og raste ham opp, og sa: Stå opp snart. Og kjedene falt av hans hender.