Apostlenes Gjerninger 5:33
Da de hørte dette, ble de opprørt i hjertet, og tok råd om å drepe dem.
Da de hørte dette, ble de opprørt i hjertet, og tok råd om å drepe dem.
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
Da de hørte dette, ble de så oppbrakte at de rådslo om å ta livet av dem.
Da de hørte dette, ble de rasende og ville drepe dem.
Da de hørte dette, ble de rasende, og de planla å drepe dem.
Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet, og rådførte seg om å drepe dem.
Da de hørte dette, ble de rasende og tenkte på å ta livet av dem.
Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslå om å drepe dem.
Da de hørte dette, ble de rasende og ønsket å drepe dem.
Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslo om å drepe dem.
Da de hørte dette, ble de dypt berørt og forberedte seg på å drepe dem.
Da de hørte dette, ble de rasende og planla å rydde dem av veien.
Da de hørte dette, ble de rasende og planla å rydde dem av veien.
Da de hørte dette, ble de rasende og ønsket å drepe dem.
When they heard this, they were infuriated and wanted to kill them.
Da de hørte dette, ble de rasende og planla å drepe apostlene.
Men der de hørte det, skar det dem i Hjertet, og de beraadte sig paa at slaae dem ihjel.
When they heard that, they were cut to the heart, and took counsel to slay them.
Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslo om å drepe dem.
When they heard that, they were furious and took counsel to kill them.
Men da de hørte dette, var de såret i sine hjerter og bestemte seg for å drepe dem.
Da de hørte dette, ble de rasende og ønsket å drepe dem.
Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og ville drepe dem.
Men da de hørte dette, ble de så rasende at de vurderte å drepe dem.
But they, when{G1161} they heard{G191} this, were cut{G1282} to the heart, and{G2532} minded{G1011} to slay{G337} them.{G846}
When{G1161} they heard{G191}{(G5660)} that, they were cut{G1282}{(G5712)} to the heart, and{G2532} took counsel{G1011}{(G5711)} to slay{G337}{(G5629)} them{G846}.
When they hearde yt they clave asunder: and sought meanes to slee them.
Wha they herde that, it wente thorow the hertes of them, and they thoughte to slaye them.
Now when they heard it, they brast for anger, and consulted to slay them.
When they hearde that, they claue asunder, and sought meanes to slea the.
When they heard [that], they were cut [to the heart], and took counsel to slay them.
But they, when they heard this, were cut to the heart, and determined to kill them.
And they having heard, were cut `to the heart', and were taking counsel to slay them,
But they, when they heard this, were cut to the heart, and minded to slay them.
But they, when they heard this, were cut to the heart, and minded to slay them.
But when these words came to their ears, they were cut to the heart, and had a mind to put them to death.
But they, when they heard this, were cut to the heart, and determined to kill them.
Now when they heard this, they became furious and wanted to execute them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54 Da de hørte dette, ble de plaget i sine hjerter, og de knte tennene mot ham.
37 Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
34 Så stod det opp en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer, æret av hele folket, og befalte at apostlene skulle settes ut en liten stund;
35 og sa til dem, Israelitter, vær forsiktige med dere selv hva dere har til hensikt å gjøre med disse menn.
26 Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.
27 Og da de hadde brakt dem, stilte de dem foran rådet: og øverstepresten spurte dem,
28 og sa, Sa vi ikke med streng befaling at dere ikke skulle undervise i dette navn? Og, se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og har til hensikt å lege denne mannens blod på oss.
29 Da svarte Peter og de andre apostlene og sa, Vi må lydige mot Gud mer enn mot mennesker.
14 Og da de så mannen som var helbredet stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15 Men da de befalte dem å gå ut av rådet, rådde de sammen med hverandre,
16 Og sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? for det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel er blitt gjort gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
17 Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss skarpt true dem, så de ikke lenger taler til noen i dette navn.»
18 Og de kalte dem inn og befalte dem strengt om ikke å tale eller lære i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, døm selv.»
10 Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd som han talte med.
11 Da lot de folk komme med falske vitnesbyrd, som sa: «Vi har hørt ham tale blasfemiske ord mot Moses og Gud.»
12 Og de rørte opp folket, og de eldre, og de skriftlærde, og de gikk mot ham, grep ham og brakte ham for rådet.
57 Da ropte de med høy stemme og stengte ørene og løp mot ham i en enighet,
40 Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41 Og de dro fra rådet, glade fordi de ble ansett verdige til å lide skam for hans navn.
17 Da reiste øverstepresten seg, og alle de som var med ham, (som er sekten til saddukeerne,) og de ble fylt med harme,
18 og la hendene på apostlene, og satte dem i det offentlige fengselet.
4 Men mengden i byen var delt; noen holdt med jødene, men andre med apostlene.
5 Og da det ble en angrep fra både hedningene og jødene med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,
21 Og da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og begynte å undervise. Men øverstepresten kom, og de som var med ham, og kalte sammen rådet, og hele senatet av Israels barn, og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22 Og de ga ham oppmerksomhet til dette ordet, og løftet deretter stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden; for det er ikke rett at han skal leve.
2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sier,
7 Og da de hadde stilt dem i midten, spurte de: «Med hvilken makt, eller med hvilket navn har dere gjort dette?»
8 Da sa Peter, fylt med den hellige ånd, til dem: «Dere herskere for folket og eldre i Israel,
22 Og mengden reiste seg samlet mot dem; og magistratene rev av dem klærne og befalte at de skulle bli pisket.
1 Og mens de talte til folket, kom prestene, tempelsjefen og saddukeerne over dem,
2 For de var opprørt over at de underviste folket og forkynte om Jesu oppstandelse fra de døde.
3 De la hendene på dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede kveld.
23 Og etter at mange dager var gått, rådet jødene om å drepe ham.
28 Og alle i synagogen ble fylt med vantro da de hørte disse tingene,
29 og de reiste seg og drev ham ut av byen og førte ham til toppen av åsen som deres by var bygget på, for å kaste ham ned.
15 Og alle som satt i rådet, stirret intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
11 Og stor frykt kom over hele menigheten, og over de som hørte disse tingene.
53 Fra den dagen av la de råd sammen for å ta livet av ham.
21 Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.
24 Da øverstepresten og tempelvokteren og de øverste prestene hørte disse tingene, tvilte de på dem hva dette skulle føre til.
5 Og Ananias hørte disse ordene, falt ned og ga opp sitt åndedrag: og stor frykt kom over alle som hørte disse tingene.
23 Og da de var sluppet fri, gikk de til sine egne og rapporterte alt som de øverste prestene og eldste hadde sagt til dem.
5 Og det skjedde dagen etter at deres herskere, eldste og skrifter samlet seg,
32 Og vi er vitner om disse ting; og også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.
15 Som drepte Herren Jesus og sine egne profeter, og forfulgte oss; og de gleder ikke Gud, og er imot alle mennesker.
4 og de rådslo om hvordan de kunne ta Jesus med list og drepe ham.
20 Og da blodet av din martyr Stefanus ble utgytt, var jeg også til stede, og godkjente hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
6 Og apostlene og de eldste kom sammen for å overveie denne saken.
14 Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord: