Apostlenes Gjerninger 6:10
Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd som han talte med.
Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd som han talte med.
Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdommen og Ånden som han talte ved.
Og de fikk ikke gjort motstand mot visdommen og ånden han talte med.
Og de var ikke i stand til å motstå visdommen og Ånden han talte med.
Men de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
Og de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
De kunne ikke stå imot den visdom og Ånd han talte med.
Men de klarte ikke å stå imot visdommen og ånden som han talte med.
Og de kunne ikke motstå den visdom og den ånd som gjennetok hans tale.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
Men de kunne ikke motstå den visdommen og ånden som han talte med.
But they could not stand up against the wisdom and the Spirit by whom he spoke.
Men de kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden som han talte med.
Og de kunde ikke imodstaae den Viisdom og den Aand, af hvilken han talede.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
Men de klarte ikke å stå imot den visdom og ånd han talte med.
They were unable to withstand the wisdom and the spirit by which he spoke.
De kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden han talte med.
Men de klarte ikke å stå seg mot den visdom og ånd han talte med.
Men de var ikke i stand til å motstå den visdommen og Ånden som han talte med.
Men de kunne ikke motstå visdommen og Ånden som hans ord var fulle av.
And{G2532} they were{G2480} not{G3756} able{G2480} to withstand{G436} the wisdom{G4678} and{G2532} the Spirit{G4151} by which{G3739} he spake.{G2980}
And{G2532} they were{G2480} not{G3756} able{G2480}{(G5707)} to resist{G436}{(G5629)} the wisdom{G4678} and{G2532} the spirit{G4151} by which{G3739} he spake{G2980}{(G5707)}.
And they coulde not resist the wysdome and the sprete with which he spake.
and they coulde not resiste the wyssdome and the sprete, out of the which he spake.
But they were not able to resist the wisdome, and the Spirit by the which he spake.
And they coulde not resiste the wisedome and the spirite by the whiche he spake.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
and they were not able to resist the wisdom and the spirit with which he was speaking;
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
But they were not able to get the better of him, for his words were full of wisdom and of the Spirit.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
Yet they were not able to resist the wisdom and the Spirit with which he spoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og mirakler blant folket.
9 Da steg det opp noen av synagogen som kalles Libertinernes synagoge, og fra Kyrene, og fra Alexandria, og noen fra Kilikia og Asia, som diskuterte med Stefanus.
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var umælte og uvitende menn, ble de forundret; og de erkjente at de hadde vært sammen med Jesus.
14 Og da de så mannen som var helbredet stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15 Men da de befalte dem å gå ut av rådet, rådde de sammen med hverandre,
16 Og sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? for det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel er blitt gjort gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
26 Og de kunne ikke gripe tak i hans ord foran folket; og de undret seg over hans svar og holdt seg stille.
15 For jeg vil gi dere en munn og visdom som alle deres motstandere ikke skal kunne motstå eller imøtegå.
11 Da lot de folk komme med falske vitnesbyrd, som sa: «Vi har hørt ham tale blasfemiske ord mot Moses og Gud.»
12 Og de rørte opp folket, og de eldre, og de skriftlærde, og de gikk mot ham, grep ham og brakte ham for rådet.
13 Og de satte opp falske vitner, som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og mot loven.»
39 Men hvis det er av Gud, kan dere ikke kaste det omkull; omtrent finner dere også at dere kjemper mot Gud.
40 Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.
6 Og de kunne ikke svare ham på dette.
5 Og denne talemåten behaget hele flertallet, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filippus, og Prochorus, og Nikanor, og Timon, og Parmenas, og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6 Som de satte foran apostlene; og da de hadde bedt, la de hendene sine på dem.
3 Derfor ble de lenge og talte frimodig i Herren, som ga vitnesbyrd om sitt nådesord og gav tegn og under å skje ved deres hender.
4 Men mengden i byen var delt; noen holdt med jødene, men andre med apostlene.
5 Og da det ble en angrep fra både hedningene og jødene med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,
6 ble de klar over det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til området omkring.
2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sier,
59 Og de stenet Stefanus, mens han ba til Gud, og sa: 'Herre Jesus, ta imot min ånd.'
4 Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og begynte å tale med andre tunger, slik Ånden ga dem å tale.
7 Og da de hadde stilt dem i midten, spurte de: «Med hvilken makt, eller med hvilket navn har dere gjort dette?»
8 Da sa Peter, fylt med den hellige ånd, til dem: «Dere herskere for folket og eldre i Israel,
33 Da de hørte dette, ble de opprørt i hjertet, og tok råd om å drepe dem.
54 Da de hørte dette, ble de plaget i sine hjerter, og de knte tennene mot ham.
55 Men han, full av Den Hellige Ånd, så oppfast mot himmelen og så Guds herlighet, og Jesus som stod ved Guds høyre hånd,
46 For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,
29 Og han talte frimodig i Herren Jesu navn, og diskuterte med grekerne; men de forsøkte å drepe ham.
18 Og de kalte dem inn og befalte dem strengt om ikke å tale eller lære i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, døm selv.»
20 For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
21 Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.
12 Og de ble alle forundret og var i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?
17 Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?
13 Verken kan de bevise de tingene som de nå anklager meg for.
26 Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.
27 Og da de hadde brakt dem, stilte de dem foran rådet: og øverstepresten spurte dem,
57 Da ropte de med høy stemme og stengte ørene og løp mot ham i en enighet,
9 Og det oppsto et stort rop; og skriftlærde som var av fariseernes parti sto opp og stridte, og sa: "Vi finner ingen ondskap i dette mennesket; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride mot Gud."
15 Og alle som satt i rådet, stirret intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
6 Da denne lyden utfoldet seg, kom folkemengden sammen og ble forvirret, fordi hver enkelt av dem hørte dem tale på sitt eget språk.
7 Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?
14 Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
11 Når dere blir brakt for synagogene, og for magisterne og myndighetene, skal dere ikke ta tanke på hvordan eller hva slags svar dere skal gi, eller hva dere skal si.
4 Og min tale og min forkynnelse var ikke med overbevisende ord fra menneskelig visdom, men i beviset av Ånden og kraft.
48 og kunne ikke finne ut hva de skulle gjøre, for hele folket var meget oppmerksomme på å høre ham.
12 Og ved apostlenes hender ble mange tegn og underverk gjort blant folket; (og de var alle samlet med ett sinn i Salomos forgård.
13 Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.