1 Mosebok 31:49
Og Mispa, for han sa: Herren skal vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
Og Mispa, for han sa: Herren skal vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
og Mispa, for han sa: «Herren våke mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.»
og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi ikke ser hverandre.»
og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren passe på mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre."
Og Mispa; for han sa: Måtte Herren våke mellom meg og deg, når vi er borte fra hverandre.
Og Mizpah; for han sa: Herren våk mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre.
og Mizpa, for han sa: «Herren skal holde øye med oss når vi er ute av syne for hverandre.
Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren våke mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.
og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'
og Mizpah, for han sa: «Herren skal se til oss når vi er fra hverandre.»
og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'
Den ble også kalt Mispa, for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom deg og meg når vi ikke ser hverandre.
It was also called Mizpah, because he said, 'May the LORD watch between you and me when we are out of each other’s sight.
Og Mispa, for han sa: 'Må Herren våke mellom meg og deg når vi ikke kan se hverandre.'
og Mizpa; thi han sagde: Herren skal see til imellem mig og imellem dig; thi vi komme hverandre af Syne.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
og Mizpa; for han sa: Herren vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and you, when we are absent one from another.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
og Mispa, for han sa: "Herren vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
og Mispa; for han sa: 'Herren våker mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.
og Mispa, fordi han sa: Måtte Herren vokte mellom oss når vi ikke lenger kan se hverandre.
and Mizpah,{H4709} for{H834} he said,{H559} Jehovah{H3068} watch{H6822} between me and thee, when we are absent{H5641} one{H376} from another.{H7453}
And Mizpah{H4709}; for{H834} he said{H559}{(H8804)}, The LORD{H3068} watch{H6822}{(H8799)} between me and thee, when we are absent{H5641}{(H8735)} one{H376} from another{H7453}.
and this totehill which the LORde seeth (sayde he) be wytnesse betwene me and the when we are departed one from a nother:
and a testimony, for he sayde: The LORDE loke betwene me and ye, whan we are departed ye one from ye other:
Also he called it Mizpah, because he said, The Lorde looke betweene me and thee, when we shalbe departed one from another,
And Mispah: for he said, the Lord loke betwene thee and me when we are departed one from another,
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
and Mizpah, for he said, "Yahweh watch between me and you, when we are absent one from another.
Mizpah also, for he said, `Jehovah doth watch between me and thee, for we are hidden one from another;
and Mizpah, for he said, Jehovah watch between me and thee, when we are absent one from another.
And Mizpah, for he said, May the Lord keep watch on us when we are unable to see one another's doings.
and Mizpah, for he said, "Yahweh watch between me and you, when we are absent one from another.
It was also called Mizpah because he said,“May the LORD watch between us when we are out of sight of one another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50 Hvis du undertrykker mine døtre eller tar andre hustruer enn mine døtre, da er det ingen som er med oss, se, Gud er vårt vitne mellom meg og deg.
51 Og Laban sa til Jakob: Se denne haug, og se steinen som jeg har reist mellom meg og deg.
52 Denne haugen er et vitne, og denne steinen er et vitne, at jeg ikke skal gå forbi denne haugen til deg, og at du ikke skal gå forbi denne haugen og denne steinen til meg, for å gjøre skade.
53 Abrahams Gud, Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.
47 Laban kalte den Jegar-sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
48 Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble navnet på den Galed.
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, da hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeides slit, og refset deg i går natt.
43 Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, kvegflokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
44 Kom nå, la oss inngå en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
23 Hva angår den saken vi har snakket om, se, Herren er mellom deg og meg for alltid.
28 De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg, derfor sa vi: La det være en edsfest mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg,
15 Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
5 og sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt, at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.
27 Laban sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, bli: for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.»
19 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
31 Da sa han: Forlat oss ikke, jeg ber deg, siden du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som øyne for oss.
27 Men det skal være et vitne mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi kan utføre Herrens tjeneste for hans åsyn med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Slik kan ikke deres barn i tiden som kommer si til våre barn: Dere har ingen del i Herren.
12 Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
37 Nå som du har følt deg fram gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine huslige eiendeler? Legg det her foran våre brødre, så de kan dømme mellom oss.
2 Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
3 Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og jeg vil være med deg.
20 Og Jakob ga et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og holder meg på denne vei, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
21 slik at jeg vender tilbake i fred til farshuset mitt, da skal Herren være min Gud.
12 Og han sa: Løft nå øynene dine og se, alle bukkene som hopper på flokken er stripete, flekkete og gråspraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
13 Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en stein, hvor du avla løftet til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
14 Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
10 De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre.
34 Og Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Ed', for de sa: Det er et vitne mellom oss at Herren er Gud.
41 Da skal du være løst fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, er du fri fra min ed.
34 Laban sa: «Se, måtte det være etter ditt ord.»
45 Til din brors vrede vender seg fra deg, og han glemmer hva du har gjort mot ham. Da vil jeg sende etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
49 Hvis dere nå vil vise velvilje og sannhet mot min herre, fortell meg det. Og hvis ikke, fortell meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.
9 Jeg skal stå for hans sikkerhet; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden for alltid.
30 Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
31 Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd; jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.
32 Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve: for våre brødre, finn det du har hos meg, som er ditt, og ta det. Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.
30 Og han sa: De sju hunnlamene skal du ta fra min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg at jeg har gravd denne brønnen.
32 For din tjener ble sikkerhet for gutten overfor min far, sa jeg: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
25 Og Laban nådde igjen Jakob. Nå hadde Jakob slått opp sitt telt på fjellet, og Laban med sine brødre slo leir på fjellet Gilead.
13 Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne: Du er en Gud som ser, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?
34 For hvordan kan jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.
14 Laban sa til ham: Du er virkelig av mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måneds tid.
9 Jakob sa: Gud til min far Abraham, og Gud til min far Isak, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.