1 Samuelsbok 1:14
Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort drikken fra deg.»
Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort drikken fra deg.»
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Få vinen bort fra deg.
Han sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din!
Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Fjern vinen fra deg!'
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Skyv vinen bort fra deg.'
Og Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din."
Eli sa til henne: "Hvor lenge tenker du å være beruset? Kast vinen fra deg."
Så Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være drukken? Bli kvitt vinen din!'
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"
Eli spurte henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort vinen din!»
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Sørg for at vinen forlater deg.'
Eli said to her, 'How long will you remain drunk? Put away your wine!'
Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Bli kvitt vinen din!»
Og Eli sagde til hende: Hvorlænge vil du være drukken? bortskaf din Viin fra dig.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Og Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være beruset? Bli kvitt vinen din.'
And Eli said to her, How long will you be drunk? Put away your wine from you.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Fjern vinen fra deg.
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være full? Fjern din vin fra deg."
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Bli kvitt vinen din.
and sayde vnto her: How longe wilt thou be dronken? Let come from the the wyne that thou hast by the.
And Eli sayde vnto her, Howe long wilt thou be drunken? Put away thy drunkennesse from thee.
And Eli sayde vnto her: Howe long wilt thou be drunken? Put away from thee the wine that thou hast.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Eli said to her, How long will you be drunken? put away your wine from you.
And Eli saith unto her, `Until when are thou drunken? turn aside thy wine from thee.'
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Eli said to her, "How long will you be drunken? Put away your wine from you."
Then he said to her,“How much longer do you intend to get drunk? Put away your wine!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hanna svarte ham: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med en knust ånd; jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren.»
16Ikke regn din tjenerinne som en verdiløs kvinne, for min tale kommer fra min store sorg og sorg.
17Da sa Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg svar på bønnen du har rettet til ham.»
18Hun sa: «Må jeg finne nåde for dine øyne.» Så gikk kvinnen bort, tok del i måltidet, og hennes ansikt var ikke lenger sorgfullt.
19Tidlig neste morgen sto de opp, tilba Herren og dro tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde samvær med sin kone, og Herren tenkte på henne.
20Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn, og hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: «Jeg har bedt Herren om ham.»
5Men til Hanna ga han en særlig del, for han hadde henne kjær, men Herren hadde ikke gitt henne barn.
6Den andre kona gjorde alt hun kunne for å gjøre henne ulykkelig fordi Herren ikke hadde gitt henne barn.
7År etter år, når hun dro opp til Herrens hus, såret hun henne, slik at Hanna gråt og ikke ville spise.
8Hennes mann Elkana sa til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er jeg ikke mer for deg enn ti sønner?»
9Etter måltidet i gjesterommet reiste Hanna seg. Eli, presten, satt ved tempeldørenes søyler.
10Med sorg i sjelen ba hun til Herren mens hun gråt bittert.
11Hun avla et løfte og sa: «Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig legger merke til din tjenestekvinnes sorg, uten å vende deg bort fra meg, men husker meg og gir meg en sønn, skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og hår skal aldri klippes på hans hode.»
12Mens hun ba lenge for Herren, fulgte Eli med hennes munn.
13For Hannas bønn kom fra hjertet, og selv om leppene hennes beveget seg, kom det ingen lyd. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
22Men Hanna dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg vil ikke dra før barnet er avvent. Da vil jeg ta ham med meg for å stille ham fram for Herren, hvor han kan være for alltid.»
23Hennes mann Elkana sa til henne: «Gjør som du synes er best; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så forble kvinnen hjemme mens hun ga sønnen melk til han var gammel nok til å avvennes.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk full vin, og dro til Herrens hus i Sjilo. Nå var barnet fortsatt meget ungt.
14Hun skal ikke ta noe som kommer fra vindrueplanten for sin mat, og hun må ikke drikke vin eller sterk drikk eller noe urent; hun må passe på å gjøre alt jeg har beordret henne.
4Nå må du passe på å ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent.
11Løse veier og ny vin tar bort visdom.
5Våkn opp, dere som er drukne av vin, og gråt; klag, alle dere vinglade, fordi den søte vinen er tatt fra deres munn.
21Så hør dette, dere som er i trøbbel og overvunnet, men ikke av vin:
7Men han sa til meg: Du er med barn og skal føde en sønn; nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, eller spise noe urent, for barnet skal være viet til Gud fra sin fødsel til den dagen han dør.
14Eli hørte lyden av ropene og sa: Hva er grunnen til dette opprøret? Og mannen kom raskt og fortalte Eli nyheten.
26Hun sa: «Min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved din side og ba til Herren.»
1Vin gjør menn tåpelige, og sterk drikk fører til krangel; den som lar seg lede vill av dette er ikke klok.
4Det passer seg ikke for konger, Lemuel, det passer ikke for konger å drikke vin, eller for fyrster å si, Hvor er det sterke drikk?
5For redselen for at de gjennom drikkingen mangler respekt for loven og feilaktig dømmer i de trengendes sak.
6Gi sterk drikk til den som er nær ødeleggelse, og vin til den som har en bitter sjel.
23Drikk ikke bare vann, men ta litt vin for din mages skyld, og fordi du ofte er syk.
20Og hvert år gav Eli Elkanah og hans hustru en velsignelse, og sa: Måtte Herren gi dere avkom ved denne kvinnen i bytte for barnet dere har gitt til Herren. Så vendte de tilbake til sitt hjem.
3skal han avholde seg fra vin og sterk drikk, og ikke drikke eddik laget av vin eller annen sterk drikk, eller noen drikk laget av druer, heller ikke spise druer, verken friske eller tørre.
15Forbannet er han som gir sin nabo sin vredes vin, gjør ham beruset med sin sterke drikk, så han kan se deres skam!
12Så du skal si dette ordet til dem: Dette er ordet fra Herren, Israels Gud: Hver skinnflaske vil bli fylt med vin; og de vil si til deg: Er det ikke åpenbart nok at hver skinnflaske blir fylt med vin?
13Så skal du si til dem: Herren har sagt, jeg vil gjøre alle folkene i dette landet, også kongene som sitter på Davids trone, prestene og profetene og alle folkene i Jerusalem, fulle med sterk drikk.
30De som sitter lenge ved vinen: de som går for å se etter blandet vin.
31Hold øynene borte fra vinen når den er rød, når dens farge er lys i koppen, når den glir lett ned:
18Og hun sa: Drikk, min herre. Og hun senket raskt sin krukke til hånden sin og ga ham å drikke.
9Du og dine sønner med deg skal ikke drikke vin eller sterk alkohol når du går inn i møteteltet, så dere ikke dør; dette er en evig forskrift for alle deres generasjoner.
14Derfor har jeg sverget over Elis slekt at ingen offer av kjøtt eller korn kan sone deres synd.
22Eli var nå veldig gammel, og han fikk stadig høre om hva sønnene hans gjorde mot hele Israel.
15For han skal være stor i Herrens øyne; han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal fylles med Den hellige ånd fra sin mors liv.
11Forbannet er de som står opp tidlig om morgenen for å hengive seg til sterk drikk; som fortsetter å drikke til sent på kvelden til de er beruset!
21Han drakk av vinen og ble beruset, og han lå avkledd i teltet sitt.
7Og videre, disse er usikre på grunn av vin, og har gått ut av den rette veien på grunn av sterk drikk: presten og profeten er usikre på grunn av sterk drikk, de er overvunnet av vin, de har gått ut av veien på grunn av sterk drikk; deres visjon er falsk, de tar feil i sine avgjørelser.
9Bli overrasket og full av undring; la øynene deres være dekket og bli blinde: bli overveldet, men ikke av vin; gå ustøtt, men ikke på grunn av sterk drikke.
18Og bli ikke fulle av vin, som fører til utskeielser, men bli fylt av Ånden;
13Hva vil det bli av meg i min skam? Og hva med deg? Du vil bli sett ned på med avsky av hele Israel. Snakk nå med kongen, for han vil ikke hindre deg i å få meg."
20Bli ikke blant dem som gir seg hen til vin, eller blant dem som forspiser seg på kjøtt;