1 Samuelsbok 30:8
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt.
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt.
David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne skaren? Vil jeg nå dem igjen? Han svarte: Sett etter! Du skal nå dem igjen og uten å feile berge alt.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Han svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen, og du skal sannelig berge.»
David spurte Herren: «Skal jeg sette etter denne ransflokken? Kan jeg nå dem igjen?» Han svarte: «Sett etter! Du skal nå dem igjen og berge alt.»
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen og befri fangene.»
David spurte Herren og sa: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Vil jeg innhente dem?» Og Herren svarte ham: «Forfølg, for du vil sikkert innhente dem og uten tvil befri alt.»
Og David spurte Herren og sa: "Skal jeg forfølge denne troppen? Skal jeg nå dem?" Og Han svarte ham: "Forfølg dem, for du skal garantert nå dem, og uten tvil få tilbake alt."
David spurte Herren: «Skal jeg jage denne banden? Vil jeg nå dem?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du vil sikkert nå dem og redde alt tilbake.»
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne ransflokken? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du skal nå dem igjen og befri alt."
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg ta dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg dem. Du vil sikkerlig ta dem igjen og fri alt ut.»
Så spurte David Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Skal jeg innhente dem?» Herren svarte: «Forfølg! For du skal uten tvil innhente dem, og du skal få alt tilbake.»
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg ta dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg dem. Du vil sikkerlig ta dem igjen og fri alt ut.»
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge dette røverbandet? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du vil visselig nå dem igjen og berge alt."
David inquired of the Lord, saying, "Should I pursue this raiding party? Will I overtake them?" The Lord answered, "Pursue them, for you will certainly overtake them and rescue the captives."
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal visselig innhente dem og sikre redde.
Og David adspurgte Herren og sagde: Skal jeg forfølge denne Trop? mon jeg kan naae dem? og han sagde til ham: Forfølg, thi du skal visseligen naae, og visseligen gjøre Redning.
And David inquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake them, and without fail recover all.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Skal jeg nå dem igjen?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du skal sikkert nå dem igjen og uten tvil redde alt.»
And David inquired of the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And He answered him, Pursue: for you shall surely overtake them, and without fail recover all.
And David enquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake them, and without fail recover all.
David spurte Herren og sa: Skal jeg forfølge denne skaren, skal jeg innhente dem? Han svarte ham: Forfølg, for du skal sikkert innhente dem og uten tvil berge alt.
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg innhente dem?" Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt."
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne røverbanden? Vil jeg nå dem igjen?" Og Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert nå dem igjen, og du vil uten tvil ta alt tilbake."
Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shal I folowe vpon the men of warre, and shal I ouertake them? He sayde: Yee, folowe vpo them, thou shalt ouertake them, and shalt rescue the pray.
Then Dauid asked counsell at the Lorde, saying, Shall I followe after this companie? shall I ouertake them? And he answered him, Followe: for thou shalt surely ouertake them, and recouer all.
And Dauid asked councel at the Lord, saying: Shall I follow after this company? shall I ouertake them? And he aunswered him: Folowe, for thou shalt suerlie ouertake them, and recouer all.
And David enquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake [them], and without fail recover [all].
David inquired of Yahweh, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? He answered him, Pursue; for you shall surely overtake [them], and shall without fail recover [all].
and David asketh at Jehovah, saying, `I pursue after this troop -- do I overtake it?' And He saith to him, `Pursue, for thou dost certainly overtake, and dost certainly deliver.'
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue; for thou shalt surely overtake `them', and shalt without fail recover `all'.
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue; for thou shalt surely overtake [them], and shalt without fail recover [all] .
David inquired of Yahweh, saying, "If I pursue after this troop, shall I overtake them?" He answered him, "Pursue; for you shall surely overtake them, and shall without fail recover all."
David inquired of the LORD, saying,“Should I pursue this raiding band? Will I overtake them?” He said to him,“Pursue, for you will certainly overtake them and carry out a rescue!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19David spurte Herren om råd: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte: Dra opp, for jeg vil visselig gi filisterne i din hånd.
20David dro til Ba'al-Perasim, og der beseiret han dem. Han sa: Herren har latt motstandernes styrker brytes foran meg som vann bryter gjennom en mur. Derfor kalte han stedet Ba'al-Perasim.
10David søkte råd fra Gud og sa: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa: Dra opp, for jeg vil gi dem i dine hender.
1Og de sendte beskjed til David og sa: Filisterne kjemper mot Ke'ila og tar korn fra låvene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slåss mot disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå, slå filisterne og red Ke'ila fra dem.
9Så dro David av sted med de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til bekken Besor.
10David fortsatte med fire hundre menn, men to hundre av dem var for utmattet til å krysse bekken.
37Jeg forfølger mine fiender og overmanner dem; jeg snur meg ikke før de er beseiret.
17David angrep dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem kom unna, unntatt fire hundre unge menn som flyktet på kamelene.
18David tok alt tilbake som amalekittene hadde tatt med seg; han reddet også sine to koner.
19Det manglet ingenting, verken liten eller stor, verken sønner eller døtre, eller noe av byttet som de hadde tatt. Alt fikk David tilbake.
20De tok alle flokker og hjorder, og drev dem foran David, og sa: Dette er Davids bytte.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.
7David sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: Kom hit med efoden. Og Abjatar tok efoden til David.
4Så spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i dine hender.
6David sa til Abisjaj: Seba, sønn av Bikri, vil forårsake oss mer skade enn Absalom gjorde. Ta med deg noen av dine herres tjenere og gå etter ham før han når de befestede byene og slipper unna for våre øyne.
7Abisjaj fulgte etter, sammen med Joab, keretittene og peletittene og alle de stridsmenn. De forlot Jerusalem for å innhente Seba, sønn av Bikri.
23Da søkte David Herren om råd, og han sa: Du skal ikke gå opp direkte mot dem, men gå rundt bak dem og kom mot dem foran balsamtrærne.
8Da filisterne fikk høre at David var blitt konge over hele Israel, dro de opp for å finne David, og da David hørte det, dro han ut imot dem.
23Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
1Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
38Jeg forfølger mine fiender og overtar dem; jeg vender ikke tilbake før de er beseiret.
14David søkte råd fra Gud; og Gud sa til ham: Du skal ikke dra opp etter dem, men sirkle rundt dem og møt dem foran balsamtrærne.
9David angrep stadig landet til ingen mann eller kvinne var igjen. Han tok sauer, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
37Og David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil redde meg fra denne filisterens hånd. Og Saul sa til David: Gå, og må Herren være med deg.
1På den tiden samlet filisterne sine styrker for å gå til krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du og dine menn skal helt sikkert gå med meg i kampen.
8Og da David hørte om det, sendte han Joab med hele hæren av krigere.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?
15David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
12Så vil vi komme over ham på ethvert sted hvor han måtte være, og falle over ham som dugg på jorden: og av ham og alle mennene som er med ham, vil ikke én slippe unna med livet.
23Undersøk alle de skjulte stedene hvor han kan ligge i skjul, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger, så jeg kan gå med dere. Og hvis han finnes i landet, vil jeg finne ham blant alle Juda stammer.
19Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
16David gjorde som Herren hadde sagt; og de beseiret filisternes hær, og forfulgte dem fra Gibeon til Gezer.
21David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
12Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
8Og det ble igjen krig: David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem stor skader; de flyktet for ham.
8David spurte Ahimelek: Har du ikke et sverd eller et spyd her? For jeg kom uten mitt sverd og andre våpen, fordi kongens sak krevde hastverk.
9Presten sa: Sverdet til Goliat filisteren, som du drepte i Ela-dalen, er her, pakket inn i en klut bak efoden; ta det om du vil, for det er ingen andre sverd her. Og David sa: Det finnes ikke et sverd som dette; gi det til meg.
2Herrene blant filisterne dro fram med sine hundrer og tusener, og David og mennene hans kom etter med Akisj.
3Han følger dem trygt, uten å berøre veien med sine føtter.
29David samlet hele folket, dro til Rabba, kjempet der og inntok byen.
52Og Israels og Judas menn reiste seg, ga et rop og jaget filisterne helt til Gat og portene til Ekron. Hungersnøden blant filisterne falt langs veien fra Sa’arajim til Gat og Ekron.
1Da sa Ahitofel til Absalom: La meg ta med tolv tusen mann, og i natt vil jeg dra etter David.
1David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
9Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
8David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Hva har du sett i din tjener fra jeg har vært med deg til denne dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres kongefiender?
17Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
12Folkene i Edom, Moab, Ammons barn, filisterne, amalekittene og de eiendeler han hadde tatt fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba.
26Og David sa til mennene rundt ham: Hva skal gjøres for denne mannen som overvinner denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, som har hånet den levende Guds hærer?
48Da filisteren angrep og nærmet seg David, sprang David hurtig fremad mot hæren for å møte filisteren.