Daniel 10:16
Så rakte en som så ut som menneskesønner sin finger på leppene mine; og da jeg åpnet munnen, sa jeg til ham som sto foran meg: Herre, på grunn av synet har smerter kommet over meg, og jeg har ingen styrke igjen.
Så rakte en som så ut som menneskesønner sin finger på leppene mine; og da jeg åpnet munnen, sa jeg til ham som sto foran meg: Herre, på grunn av synet har smerter kommet over meg, og jeg har ingen styrke igjen.
Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen, talte og sa til ham som sto foran meg: Min herre, ved dette synet har min angst overveldet meg, og jeg har ikke mer kraft.
Se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Jeg åpnet munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet ble jeg grepet av smerte, og jeg har ikke lenger styrke.
Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
Og se, noe som lignet en menneskehånd rørte ved mine lepper. Så åpnet jeg munnen min og talte, og jeg sa til ham som stod foran meg: 'Min herre, på grunn av synet er jeg plaget, og jeg har ingen krefter igjen.'
Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine; da åpnet jeg min munn og talte og sa til han som sto foran meg: "Å, herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke.
Og se, en som lignet en mann, berørte leppene mine; da åpnet jeg munnen min og sa til ham som stod foran meg: O min herre, jeg har vært overveldet av sorg i visjonen, og jeg har ikke mer styrke.
Og plutselig berørte en som lignet på et menneskebarn mine lepper, og jeg åpnet munnen og sa til ham som sto foran meg: 'Herre, på grunn av synet er jeg fylt med smerte, og jeg har ingen kraft igjen.'
Og se, en som lignet en menneskesønn berørte mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: "Min herre, på grunn av synet har jeg fått smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke.
Og se, en som lignet et menneske rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte, og sa til ham som sto foran meg: «O min herre, gjennom synet har sorgen overfalt meg, og jeg har ikke lengre noen kraft.»
Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke.
Og se, noe som lignet en menneskesønn berørte mine lepper, så jeg åpnet min munn og talte, og sa til den som sto foran meg: 'Min herre, ved denne visjonen har min smerte vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
Then one who looked like a man touched my lips, and I opened my mouth and began to speak. I said to the one standing before me, 'My lord, because of the vision my pains have overwhelmed me, and I have no strength left.'
Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
Og see, En, (som var) efter et Menneskes Sønners Lignelse, rørte ved mine Læber, og jeg oplod min Mund og talede og sagde til den, som stod tvært over for mig: Min Herre! for dette Syns Skyld ere mine Piner vendte over mig, og jeg formaaer ikke Noget med (min) Kraft.
And, behold, one like the similitude of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake, and said unto him that stood before me, O my lord, by the vision my sorrows are turned upon me, and I have retained no strength.
Se, en som lignet et menneske berørte mine lepper, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, på grunn av synet har jeg blitt grepet av sorg, og jeg har ingen kraft igjen.
And, behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips; then I opened my mouth, and spoke, and said to him who stood before me, O my lord, because of the vision, my sorrows overwhelm me, and I have retained no strength.
And, behold, one like the similitude of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake, and said unto him that stood before me, O my lord, by the vision my sorrows are turned upon me, and I have retained no strength.
Se, en som lignet menneskesønner berørte leppene mine: da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som sto foran meg, min herre, på grunn av synet er mine sorger vendt over meg, og jeg beholder ingen styrke.
Og se, en som liknet menneskebarn rørte ved leppene mine, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, ved synet har jeg blitt fylt med smerter, og jeg har ingen styrke igjen.
Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: «Å, min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
And, behold, one in the likeness{H1823} of the sons{H1121} of men{H120} touched{H5060} my lips:{H8193} then I opened{H6605} my mouth,{H6310} and spake{H1696} and said{H559} unto him that stood{H5975} before me, O my lord,{H113} by reason of the vision{H4759} my sorrows{H6735} are turned{H2015} upon me, and I retain{H6113} no strength.{H3581}
And, behold, one like the similitude{H1823} of the sons{H1121} of men{H120} touched{H5060}{(H8802)} my lips{H8193}: then I opened{H6605}{(H8799)} my mouth{H6310}, and spake{H1696}{(H8762)}, and said{H559}{(H8799)} unto him that stood{H5975}{(H8802)} before me, O my lord{H113}, by the vision{H4759} my sorrows{H6735} are turned{H2015}{(H8738)} upon me, and I have retained{H6113}{(H8804)} no strength{H3581}.
Beholde, there touched my lippes one, very like vnto a man. Then opened I my mouth, and sayde vnto him, that stode before me: O my lorde, my ioyntes are lowsed in the vision, and there is no more stregth within me:
And beholde, one like the similitude of the sonnes of man touched my lippes: then I opened my mouth, and spake, and said vnto him that stoode before me, O my Lord, by the vision my sorowes are returned vpon me, and I haue reteined no strength.
And beholde, there touched my lippes one very lyke vnto a man: then opened I my mouth and spake, and saide vnto him that stoode before me, O my lorde, by the vision my ioyntes are turned out of their place, and I haue reteyned no strength.
And, behold, [one] like the similitude of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake, and said unto him that stood before me, O my lord, by the vision my sorrows are turned upon me, and I have retained no strength.
Behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spoke and said to him who stood before me, my lord, by reason of the vision my sorrows are turned on me, and I retain no strength.
and lo, as the manner of the sons of men, he is striking against my lips, and I open my mouth, and I speak, and say unto him who is standing over-against me: My lord, by the appearance turned have been my pangs against me, and I have retained no power.
And, behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake and said unto him that stood before me, O my lord, by reason of the vision my sorrows are turned upon me, and I retain no strength.
And, behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake and said unto him that stood before me, O my lord, by reason of the vision my sorrows are turned upon me, and I retain no strength.
Behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spoke and said to him who stood before me, my lord, by reason of the vision my sorrows are turned on me, and I retain no strength.
Then one who appeared to be a human being was touching my lips. I opened my mouth and started to speak, saying to the one who was standing before me,“Sir, due to the vision, anxiety has gripped me and I have no strength.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Hvordan kan denne din tjener snakke med min herre? For min styrke forlot meg straks, og det var ikke pust i kroppen.
18 Så igjen rørte en som hadde menneskeskikkelse ved meg og ga meg styrke. Han sa til meg: Du høyt elskede mann, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk og la hjertet være oppløftet. Og ved hans ord ble jeg sterk og sa: La min herre fortsette å tale, for du har gitt meg styrke.
19 Da sa han: Det er klart for deg hvorfor jeg har kommet til deg. Nå vil jeg gi deg en beretning om det som er skrevet i sannhetens skrifter.
20 Men jeg vender tilbake for å stride mot fyrsten av Persia, og når jeg er borte, vil fyrsten av Hellas komme. Og det er ingen som er på min side mot dem, unntatt Mikael, engelen din.
14 Nå har jeg kommet for å gi deg kunnskap om ditt folks skjebne i de siste dagene; for det er fortsatt syn for disse dagene.
15 Etter at han hadde sagt disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og kunne ikke si noe.
5 Da løftet jeg blikket og så form av en mann kledd i en lin kjortel, og rundt ham var det et belte av det fineste gull.
6 Hans kropp var som beryll, ansiktet som en flammende ild, øynene som brennende lampe, armene og føttene som polert bronse, og lyden av hans stemme som lyden av en stor hær.
7 Og jeg, Daniel, var den eneste som så synet; for de mennene som var med meg så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8 Så jeg var alene og så dette store synet, og all min kraft forlot meg; og fargen forsvant fra ansiktet.
9 Lyden av hans ord kom til mine ører, og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 Så rørte en hånd ved meg, vekket meg, og fikk meg opp på knærne og hendene.
11 Og han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg sier til deg og reis deg opp; for jeg er nå sendt til deg. Og da han sa dette til meg, reiste jeg meg opp, skjelvende av frykt.
12 Han fortsatte: Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du bestemte deg for å få visdom og ydmyket deg for din Gud, har dine ord nådd ham: og jeg har kommet på grunn av dine ord.
15 Og da jeg, Daniel, hadde sett dette synet, ønsket jeg å forstå betydningen av det; og jeg så en som liknet en mann stå foran meg.
16 Og jeg hørte en menneskelig stemme mellom sidene av Ulai, som ropte og sa, Gabriel, gjør dette synet tydelig for denne mannen.
17 Så kom han nær der jeg var; og da han kom, ble jeg fylt av redsel og falt med ansiktet mot jorden, men han sa til meg, Forstå, du mennesker, for synet gjelder tidsalderen ved slutten.
18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden: men han rørte ved meg og reiste meg opp til å stå der jeg var.
22 Herrens hånd var over meg dagen før mannen som hadde rømt kom til meg, og han åpnet min munn før hans ankomst. Da han kom til meg om morgenen, kunne jeg tale og var ikke lenger stum.
23 Og Herrens ord kom til meg og sa,
15 Når det gjelder meg, Daniel, ble min ånd plaget på grunn av dette, og visjonene i mitt hode uroliget meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som var der, og spurte ham hva alt dette betydde. Og han sa til meg at han ville gjøre klart for meg betydningen av disse tingene.
5 I samme time viste det seg fingre fra en menneskehånd som skrev på den hvite veggen i kongens palass, rett ved lysestaken, og kongen så hånden som skrev.
6 Da mistet kongen fargen i ansiktet, og han ble urolig av tankene sine; kraften forlot kroppen hans, og knærne hans skalv.
16 Noe sto foran meg, men jeg kunne ikke se det tydelig; det var en skikkelse foran øynene mine: en stille stemme kom til mine ører, og sa:
9 Så rakte Herren ut sin hånd og berørte min munn; og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn:
5 Da sa jeg: Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.
9 Og da jeg så opp, var det en hånd rakt ut mot meg, og i den så jeg en bokrull.
27 Og jeg, Daniel, var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens oppgaver: og jeg var full av undring over synet, men ingen kunne gi meningen med det.
14 Og vinden løftet meg og tok meg bort: og jeg gikk i min ånds varme, og Herrens hånd var sterk over meg.
22 Og Herrens hånd var over meg der; og han sa, Stå opp og gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.
23 Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen; og jeg så Herrens herlighet hvile der, slik jeg hadde sett den ved elven Kebar; og jeg bøyde meg ned med ansiktet mot jorden.
8 Jeg hørte ordene, men forsto dem ikke, så jeg sa: Min herre, hva betyr dette?
21 Mens jeg ennå ba, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i syne ved begynnelsen da jeg var utmattet, og rørte ved meg ved tiden for aftenofferet.
22 Og han lærte meg og talte til meg og sa: Å Daniel, jeg har nå kommet for å gi deg visdom.
3 Den syn jeg så var som det jeg hadde sett da han kom for å ødelegge byen, og som det jeg hadde sett ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
1 Han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp, så jeg kan tale til deg.
2 Og da han talte, kom ånden inn i meg og løftet meg opp på mine føtter, og jeg hørte stemmen hans.
4 Da svarte jeg og sa til engelen som snakket med meg: Hva betyr dette, herre?
13 Han svarte meg: Vet du ikke hva dette er? Og jeg sa: Nei, herre.
24 «Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.»
9 Da sa jeg: Min herre, hva er dette? Og engelen som talte med meg sa til meg: Jeg vil forklare deg hva det er.
4 Og jeg svarte og sa til engelen som snakket med meg, Hva er dette, herre?
13 Jeg så i visjoner om natten, og se, med himmelens skyer kom en som så ut som et menneske, og han kom til den som var veldig gammel, og de førte ham nær ham.
24 Og vinden, som løftet meg opp, førte meg i Guds syner til Kaldea, til de som var bortført som fanger. Så forsvant det synet jeg hadde sett fra meg.
25 Så ga jeg en beretning til de som var tatt som fanger om alle de tingene Herren hadde latt meg se.
6 Da sa jeg: Å, Gud Herre! se, jeg har ikke ordets makt, for jeg er et barn.
3 Av denne grunn er jeg full av bitter sorg; smerter som fødselssmerter har kommet over meg: Jeg er bøyd ned av sorgen over det jeg hører; jeg er sjokkert over det jeg ser.
10 Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
24 Dette er meningen, O konge, og det er Den Høyestes beslutning som har kommet over min herre kongen: