Jesaja 6:5
Da sa jeg: Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.
Da sa jeg: Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: 'Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med ureine lepper, og jeg bor blant et folk med ureine lepper. Mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.'
Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Da sa jeg: Ve meg! For jeg er fortapt; jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarers Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg har urene lepper og bor blant et folk med urene lepper; og mine øyne har sett Kongen, Herren over hærskarene.
Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud."
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med uren lepper, og jeg bor midt i et folk med uren lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot.»
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, fordi jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Then I said, "Woe to me! For I am ruined because I am a man of unclean lips, and I dwell among a people of unclean lips, and my eyes have seen the King, the LORD of Hosts."
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk som har urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarenes Gud.
Da sagde jeg: Vee mig! thi jeg maa (visseligen) udryddes, thi jeg haver urene Læber og boer midt iblandt et Folk, som haver urene Læber; thi mine Øine have seet Kongen, den Herre Zebaoth.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Then I said, Woe is me, for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: "Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot!"
Da sa jeg: «Ve meg, for jeg er fortapt! Jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.»
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Then said{H559} I, Woe{H188} is me! for I am undone;{H1820} because I am a man{H376} of unclean{H2931} lips,{H8193} and I dwell{H3427} in the midst{H8432} of a people{H5971} of unclean{H2931} lips:{H8193} for mine eyes{H5869} have seen{H7200} the King,{H4428} Jehovah{H3068} of hosts.{H6635}
Then said{H559}{(H8799)} I, Woe{H188} is me! for I am undone{H1820}{(H8738)}; because I am a man{H376} of unclean{H2931} lips{H8193}, and I dwell{H3427}{(H8802)} in the midst{H8432} of a people{H5971} of unclean{H2931} lips{H8193}: for mine eyes{H5869} have seen{H7200}{(H8804)} the King{H4428}, the LORD{H3068} of hosts{H6635}.
Then I sayde: O wo is me. For I was astonished: that I (which am a man of vnclene lippes, and dwell amonge people yt hath vnclene lippes also:) Shulde se ye Kynge and LORDE of hoostes with myne eyes.
Then I sayd, Wo is me: for I am vndone, because I am a man of polluted lips, & I dwell in the middes of a people of polluted lips: for mine eyes haue seene the King and Lord of hostes.
Then sayd I, Wo is me, for I am lost, in as much as I am a man of vncleane lippes, and dwell among people that hath vncleane lippes also: for mine eyes haue seene the kyng the Lorde of hoastes.
¶ Then said I, Woe [is] me! for I am undone; because I [am] a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Hosts!"
And I say, `Wo to me, for I have been silent, For a man -- unclean of lips `am' I, And in midst of a people unclean of lips I am dwelling, Because the King, Jehovah of Hosts, have my eyes seen.'
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Armies!"
I said,“Woe to me! I am destroyed, for my lips are contaminated by sin, and I live among people whose lips are contaminated by sin. My eyes have seen the king, the LORD of Heaven’s Armies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da fløy en av de bevingede vesener bort til meg med en glødende kullbit i hånden, som han hadde tatt fra alteret med tenger.
7 Han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved leppene dine; din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.
8 Og Herrens røst kom til meg og sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.
9 Og han sa: Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men intet forstå; dere skal se og se, men intet fatte.
1 I året da kong Ussia døde, så jeg Herren sittende høyt opphøyd på sin trone, og tempelet var fylt av slepet på kappen hans.
2 Over ham var de bevingede vesener: hver hadde seks vinger; to dekket ansiktet, to dekket føttene, og to til å fly med.
3 Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.
4 Og dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
6 Da sa jeg: Å, Gud Herre! se, jeg har ikke ordets makt, for jeg er et barn.
9 Så rakte Herren ut sin hånd og berørte min munn; og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn:
16 Så rakte en som så ut som menneskesønner sin finger på leppene mine; og da jeg åpnet munnen, sa jeg til ham som sto foran meg: Herre, på grunn av synet har smerter kommet over meg, og jeg har ingen styrke igjen.
2 For alt dette har min hånd skapt, og alt dette tilhører meg, sier Herren. Men jeg ser til den som er fattig og har en knust ånd, den som frykter mitt ord.
6 Derfor tar jeg tilbake mine ord, og angrer i støv og aske.
3 For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med synd; deres lepper har sagt falske ting, og deres tunge sprer bedrag.
5 De sier: Hold deg unna, kom ikke nær meg, for jeg kan gjøre deg hellig: disse er en røk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
6 og sa: Å, min Gud, skam hindrer meg i å løfte blikket mot deg, min Gud: for våre synder har vokst høyere enn våre hoder, og vår ondskap har nådd opp til himmelen.
13 Og Herren sa: fordi dette folket nærmer seg meg med sine munn, og gir meg ære med sine lepper, men deres hjerte er langt fra meg, og deres frykt for meg er falsk, en regel gitt av menneskers lære;
11 Da spurte jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene er lagt øde og folketomt, husene uten mennesker, og landet ligger helt øde.
6 Det er ingen som kaller på ditt navn, eller som er beveget til å være trofast mot deg, for ditt ansikt er skjult fra oss, og du har gitt oss over i våre synders makt.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
16 Bli vasket, gjør dere rene; legg det onde av deres gjerninger bort fra mine øyne; la det bli en slutt på synden;
5 Se, jeg er mot deg, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil la din skjørtekant trekkes opp over ansiktet ditt, og la folkeslagene se deg naken, og riker din skam.
9 Og Herrens ord kom til meg og sa,
14 Av denne grunn har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Fordi dere har sagt dette, vil jeg gjøre mine ord i din munn til en ild, og dette folket til ved, og de vil bli oppbrent av det.
1 I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var i huset mitt, og de ansvarlige mennene i Juda satt foran meg, kom Herrens hånd over meg der.
8 Mens de gjorde dette, og jeg var uskadd, kastet jeg meg ned på ansiktet og ropte: Å, Herre! Vil du ødelegge hele Israel i å slippe løs din vrede over Jerusalem?
9 Da sa han til meg: Synden til Israels barn og Juda er svært stor, og landet er fullt av blod og byen full av ondskap: for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
5 Så sa Jesaja til Hiskia, Lytt til ordet fra Herrens hærskarer:
11 Bort! bort! Gå ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut fra henne; vær ren, dere som bærer Herrens kar.
30 Og Moses sa til Herren: Mine lepper er uomsnårne; hvordan er det mulig at farao vil høre på meg?
8 Se, Herrens øyne er på det onde riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate; men jeg vil ikke tilintetgjøre Jakobs hus fullstendig, sier Herren.
8 For Jerusalem er blitt svak, og ødeleggelse har kommet over Juda, fordi deres ord og handlinger er mot Herren, og vekker hans herlighets øyne til vrede.
15 For dette er ordet fra han som er opphøyd og løftet opp, hvis hvilested er evig, hvis navn er Hellig: mitt hvilested er på det høye og hellige sted, og med den som er knust og fattig i ånden, for å gi liv til den fattiges ånd, og styrke hjertet til den knuste.
14 Og hærskarenes Herre sa til meg i hemmelighet, Sannelig, denne synd vil ikke bli tatt bort fra dere før deres død, sier Herren, hærskarenes Herre.
9 Og da jeg så opp, var det en hånd rakt ut mot meg, og i den så jeg en bokrull.
10 I Israel har jeg sett noe meget ondt; der har Efraim vist sine falske veier, Israel er uren.
4 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Jeg så Herren stå ved alteret og slå mot toppen av søylene så dørtrinnene ristet. Han sa: Jeg vil slå dem til grunnen med jordskjelv; jeg vil felle de siste av dem med sverdet. Om noen av dem flykter, skal de ikke slippe unna, ingen av dem skal være trygge.
16 Kronen er tatt fra vårt hode: sorg er vår del, for vi har syndet.
1 Dette er det ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem.
6 En stemme inne fra huset talte til meg, og mannen sto ved siden av meg.
23 Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen; og jeg så Herrens herlighet hvile der, slik jeg hadde sett den ved elven Kebar; og jeg bøyde meg ned med ansiktet mot jorden.
16 Og jeg vil avsi min dom mot dem for all deres ondskap; fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres hender har laget.
22 Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
3 Og Herrens herlighet hadde løftet seg opp fra kjerubene, hvor den hvilte, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, med skriverens blekkhus ved siden.
5 Sorg er min fordi jeg er fremmed i Mesjek, og bor i teltene til Kedar.
5 Og Herrens herlighet skal bli åpenbart, og alt kjød skal se det sammen, for Herrens munn har talt det.
6 Og Herren sa til meg: Gå ut med disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: Hør på ordene i denne avtalen og lev etter dem.
7 Dere legger uren mat på mitt alter. Og dere sier, Hvordan har vi gjort det urent? Ved å si, Herrens bord er uten verdi.
6 På grunn av dette vil jeg gjøre mitt navn klart for mitt folk; den dagen skal de vite at det er mitt ord som kommer til dem; se, her er jeg.