Klagesangene 5:16
Kronen er tatt fra vårt hode: sorg er vår del, for vi har syndet.
Kronen er tatt fra vårt hode: sorg er vår del, for vi har syndet.
Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, fordi vi har syndet!
Kronen har falt fra hodene våre; ve oss! For vi har syndet.
Vår krones pryd har falt; ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt av våre hoder; ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Vort Hoveds Krone er affalden; vee os nu! thi vi have syndet.
The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode: ve oss, for vi har syndet!
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
The crown{H5850} is fallen{H5307} from our head:{H7218} Woe{H188} unto us! for we have sinned.{H2398}
The crown{H5850} is fallen{H5307}{(H8804)} from our head{H7218}: woe{H188} unto us, that we have sinned{H2398}{(H8804)}!
The garlande of oure heade is fallen: alas, that euer we synned so sore.
The crowne of our head is fallen: wo nowe vnto vs, that we haue sinned.
The garlande of our head is fallen: alas that euer we sinned so sore.
The crown is fallen [from] our head: woe unto us, that we have sinned!
The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.
Fallen hath the crown `from' our head, Wo `is' now to us, for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe unto us! for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe unto us! for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Derfor er våre hjerter trette; for disse ting er våre øyne dunkle.
15 Hjertets glede er avsluttet; vår dans er blitt til sorg.
19 Har du fullstendig gitt opp Juda? Er din sjel vendt bort fra Sion? Hvorfor har du gitt oss slag som ingen kan helbrede? Vi ventet på fred, men ingen gode ting kom; og på en tid med velstand, men det var bare stor frykt.
20 Vi er bevisste, Herre, på vår synd og forfedres misgjerning: vi har gjort ondt mot deg.
24 Men Baal har tatt all vår fedres arbeid fra de tidligste dager; deres sauer og deres kveg, deres sønner og deres døtre.
25 La oss kaste oss til jorden i vår nedgang, dekke oss med vår skam: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra våre tidligste år til denne dag: og vi har ikke hørt Herrens vår Guds stemme.
7 Å Herre, rettferdighet tilhører deg, men skammen er vår, som det er i dag; og på mennene i Juda og folket i Jerusalem, og på hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har sendt dem på grunn av synden de har gjort mot deg.
8 Å Herre, skammen er vår, på våre konger, våre fyrster og våre fedre, på grunn av vår synd mot deg.
18 La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
19 For en lyd av gråt stiger opp fra Sion, et rop, Hvordan er ødeleggelsen kommet over oss? Vi er overveldet av skam fordi vi har forlatt vårt land; han har sendt oss bort fra vårt hus.
5 Vi har syndet, handlet galt og gjort ondt; vi har vært troløse mot deg, vendt oss bort fra dine bud og lovene dine:
6 og sa: Å, min Gud, skam hindrer meg i å løfte blikket mot deg, min Gud: for våre synder har vokst høyere enn våre hoder, og vår ondskap har nådd opp til himmelen.
7 Fra våre forfedres dager til denne dag har vi vært store syndere; og for våre synder er vi og våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, fengsling, tap av eiendeler og skam, slik som det er i dag.
12 Og han har virkeliggjort sine ord som han talte mot oss og mot dem som dømte oss, ved å sende stor elendighet over oss: for under hele himmelen har det ikke skjedd noe som det som har skjedd med Jerusalem.
13 Som det står skrevet i Moseloven, har alt dette onde kommet over oss: men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud for å vende oss fra våre onde gjerninger og komme til sann visdom.
14 Så Herren har holdt øye med denne ondskapen og latt den komme over oss: for Herren vår Gud er rettskaffen i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
15 Og nå, Å Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en sterk hånd og skapte et stort navn for deg selv, som det er den dag i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
11 Vi lager lyder av sorg som bjørner, og triste lyder som duer: vi leter etter vår rett, men den er ikke der; etter frelse, men den er langt fra oss.
12 For våre onde gjerninger øker foran deg, og våre synder vitner mot oss: for våre onde gjerninger er med oss, og vi har kjennskap til våre synder:
1 Herre, husk hva som har skjedd med oss: se vår skam.
20 Kornhøsten er forbi, sommeren er slutt, og ingen frelse har kommet til oss.
8 For Jerusalem er blitt svak, og ødeleggelse har kommet over Juda, fordi deres ord og handlinger er mot Herren, og vekker hans herlighets øyne til vrede.
9 Deres respekt for en manns posisjon vitner mot dem; og deres synd er åpenlyst for alle; som Sodoma er den ikke skjult. Forbannelse over deres sjel! for syndens mål er fullt.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gått imot hans ordre: hør nå, alle dere folk, og se min smerte, mine jomfruer og mine unge menn har gått bort som fanger.
10 Og det vil skje, når du sier alle disse ordene til folket, da vil de si til deg: Hvorfor har Herren gjort alt dette onde mot oss? Hva er vår urett og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?
9 Våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er tatt til fange på grunn av dette.
6 Vi er syndere som våre fedre, vi har gjort urett, våre handlinger er onde.
51 Vi er skamfulle fordi bitre ord har nådd våre ører; våre ansikter er dekket med skam: for fremmede har kommet inn i Herrens hus hellige steder.
5 Hvorfor vil dere ha stadig mer straff? Hvorfor fortsetter dere i deres onde veier? Hvert hode er utmattet og hvert hjerte er svakt.
7 Våre fedre syndet og er døde; deres ondskapens byrde ligger på oss.
1 Samaria vil bli lagt øde, for hun har gått imot sin Gud: de vil bli drept med sverd, deres små barn vil bli knust på klippene, deres gravide kvinner vil bli skåret opp.
5 Israels stolthet vitner mot dem, og Efraim vil falle på grunn av sine synder, og Judas fall vil bli som deres.
9 Han har tatt bort min ære fra meg, og fjernet kronen fra hodet mitt.
1 Å, stolthetens krone til de som er gitt over til vin i Efraim, og den visne blomsten av hans herlighet som er på hodet til de som er overvunnet av sterk drikk!
8 For dette, kle dere i sekkelerret, gråt og skrik høyt, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
7 Selv om våre brudd vitner mot oss, gjør noe, Herre, for ditt navns ære. For vi har vendt oss bort fra deg gang på gang, vi har handlet ondt mot deg.
18 Si til kongen og til dronningmoren: Gjør dere lave, sitt på bakken: for kronen av deres herlighet har falt fra hodene deres.
1 Hør dette ordet, min klagesang over dere, Israels barn.
47 Frykt og dype vann har kommet over oss, ødeleggelse og ødeleggelse.
42 Vi har gjort galt og gått mot din lov; vi har ikke fått din tilgivelse.
17 Våre øyne strekker seg fortsatt etter falsk hjelp: vi har speidet etter et folk som ikke kan gi frelse.
13 Og etter alt som har skjedd med oss på grunn av vår ondskap og store synd, og når vi ser at straffen du, Gud, har gitt oss, er mindre enn våre synders mål, og at du har spart de av oss som er her fra døden;
1 Ordet om syns dal. Hvorfor har alle dine folk gått opp på hustakene?
17 Alt dette har kommet over oss, men fremdeles har vi husket deg; vi har ikke vært usanne mot ditt ord.
4 For mine synder har gått over hodet mitt; de er som en stor byrde som er tyngre enn min styrke.
19 Smerte er min for jeg er såret! mitt sår kan ikke bli helbredet; og jeg sa, min sykdom er grusom, jeg kan ikke bli kvitt den.
8 Stor er Jerusalems synd; av denne grunn er hun blitt en uren ting: alle som æret henne ser ned på henne, fordi de har sett hennes skam: nå, mens hun sukker dypt, har hun vendt tilbake.
6 Det er ingen som kaller på ditt navn, eller som er beveget til å være trofast mot deg, for ditt ansikt er skjult fra oss, og du har gitt oss over i våre synders makt.
16 Er ikke maten tatt bort for våre øyne? Gleden og fryden fra vår Guds hus?
33 Men fortsatt, du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss; du har vært sann, men vi har handlet ondt: