Hosea 14:3
Ta med ord og kom tilbake til Herren; si til ham, La det være tilgivelse for all urett, så vi kan ta imot det gode og gi tilbake frukten av våre lepper.
Ta med ord og kom tilbake til Herren; si til ham, La det være tilgivelse for all urett, så vi kan ta imot det gode og gi tilbake frukten av våre lepper.
Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all skyld og ta imot det gode! Så vil vi ofre vår lovsang i stedet for okser.»
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
Assur skal ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders arbeid: Dere er våre guder. For i deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke redde oss; vi vil ikke lenger ri på hester; vi vil ikke lenger si til arbeidet av våre hender: Dere er våre guder; for hos deg finner foreldreløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren; si til ham: Tilgi all urett og ta imot det som godt er, så vil vi gi deg som offer vår lovprisning.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all synd og ta imot det som er godt, så vi kan gi deg våre lepper som offer.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Asshur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi skal ikke lenger prise det som våre hender har skapt: Dere er våre guder, for hos dere finner den foreldreløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
Take words with you and return to the LORD. Say to him: 'Forgive all our sins and receive us graciously, that we may offer the sacrifice of our lips.'
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til Ham: ‚Tilgi all synd og motta det gode, så vi kan betale med okser fra våre lepper.‘
Tager Ord med eder, og omvender eder til Herren; siger til ham: Tilgiv al Misgjerning, og tag til Takke (med os), saa ville vi betale (dig) med vore Læbers Øxne.
Asshur shall not save us; we will not ride upon rses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Assyria will not save us; we will not ride on horses: neither will we say anymore to the work of our hands, You are our gods: for in you the orphan finds mercy.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria kan ikke redde oss. Vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: 'Våre guder!' For hos deg finner den farløse nåde."
Assyria kan ikke redde oss, vi skal ikke ri på hester. Og vi skal ikke lenger si til våre henders verk: Vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
Assyria{H804} shall not save{H3467} us; we will not ride{H7392} upon horses;{H5483} neither will we say{H559} any more to the work{H4639} of our hands,{H3027} [Ye are] our gods;{H430} for in thee the fatherless{H3490} findeth mercy.{H7355}
Asshur{H804} shall not save{H3467}{(H8686)} us; we will not ride{H7392}{(H8799)} upon horses{H5483}: neither will we say{H559}{(H8799)} any more to the work{H4639} of our hands{H3027}, Ye are our gods{H430}: for in thee the fatherless{H3490} findeth mercy{H7355}{(H8792)}.
Assur shalbe no more oure helper, nether will we ryde vpon horses eny more. As for the workes of oure hondes, we wil nomore call vpon them: For it is thou that art oure God, thou shewest euer mercy vnto the fatherlesse.
(14:4) Asshur shal not saue vs, neither wil we ride vpon horses, neither will we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shalbe no more our helper, neither will we ride vpon horses any more, neither wyll we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; Neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' For in you the fatherless finds mercy."
Asshur doth not save us, on a horse we ride not, Nor do we say any more, Our God, to the work of our hands, For in Thee find mercy doth the fatherless.'
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, `Ye are' our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' for in you the fatherless finds mercy."
Assyria cannot save us; we will not ride warhorses. We will never again say,‘Our gods’ to what our own hands have made. For only you will show compassion to Orphan Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men jeg vil vise Juda nåde og gi dem frelse ved Herren deres Gud, men ikke ved bue eller sverd eller ved krig eller ved hester eller ryttere.
1 Samaria vil bli lagt øde, for hun har gått imot sin Gud: de vil bli drept med sverd, deres små barn vil bli knust på klippene, deres gravide kvinner vil bli skåret opp.
2 Israel, vend tilbake til Herren din Gud; for det er på grunn av dine onde gjerninger at du har falt.
22 Kom tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil ta bort deres trang til å vandre omkring. Se, vi har kommet til deg, for du er Herren vår Gud.
23 Sannelig, høydene og lyden av en hær på fjellene er et falskt håp: Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
24 Men Baal har tatt all vår fedres arbeid fra de tidligste dager; deres sauer og deres kveg, deres sønner og deres døtre.
25 La oss kaste oss til jorden i vår nedgang, dekke oss med vår skam: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra våre tidligste år til denne dag: og vi har ikke hørt Herrens vår Guds stemme.
27 Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
16 I sier: Nei, vi vil flykte på hester; derfor skal dere sannelig flykte: og vi vil ri raske dyr; derfor vil de som jager dere være raske.
20 Vi er bevisste, Herre, på vår synd og forfedres misgjerning: vi har gjort ondt mot deg.
21 Bli ikke vendt bort fra oss i avsky, for ditt navns skyld; legg ikke skam på din herlighets trone: husk oss, la ikke din pakt med oss bli brutt.
1 Forbannet er de som drar til Egypt for hjelp, og som stoler på hester; som søker frelse i stridsvogner på grunn av deres mengde; og på ryttere, fordi de er veldig sterke; men de ser ikke til Israels Hellige, eller vender hjertene sine til Herren.
6 Vi har gitt våre hender til egypterne og assyrerne for å få nok brød.
7 Våre fedre syndet og er døde; deres ondskapens byrde ligger på oss.
8 Tjenere hersker over oss, og ingen kan lose oss ut av deres hender.
4 Assyria skal ikke være vår frelse; vi vil ikke ri på hester; vi vil ikke lenger si til det vi har laget, Dere er våre guder; for hos deg er det barmhjertighet for den farløse.
13 Dere som gleder dere over noe verdiløst, som sier: Har vi ikke vunnet horn for oss med vår egen styrke?
7 Noen stoler på vogner og noen på hester, men vi er sterke i navnet til Herren vår Gud.
7 Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
8 Vær ikke veldig sint, Herre, og husk ikke våre synder for alltid; lytt til vår bønn, for vi er alle ditt folk.
9 Hvorfor er du som en mann tatt på senga, som en kriger ute av stand til å hjelpe? Men du, Herre, er med oss, og vi er kalt ved ditt navn; ikke forlat oss.
16 For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke bryr seg om oss: du, Herre, er vår far; fra de eldste dager har du tatt vår sak.
17 En hest er et svikefullt håp; dens store styrke gir ingen sikkerhet.
7 Og hvis du sier til meg: Vår håp er i Herren vår Gud; er det ikke Ham som Hiskia har fjernet de høye stedene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem at tilbedelse kun kan skje ved dette alteret?
17 På grunn av dette vil Herren ikke ha glede i deres unge menn, og ingen medlidenhet med deres enker og barn uten fedre: for de er alle Guds hatere og ondegjørere, og dumme ord kommer fra hver munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
30 Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: 'Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongens av Assyria hånd.'
3 Vi er barn uten fedre, våre mødre er som enker.
7 Selv om våre brudd vitner mot oss, gjør noe, Herre, for ditt navns ære. For vi har vendt oss bort fra deg gang på gang, vi har handlet ondt mot deg.
14 Så Herren har holdt øye med denne ondskapen og latt den komme over oss: for Herren vår Gud er rettskaffen i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
32 Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag.
3 Ved lyden av hestene til krigsføttene hans, ved bruset fra vognene og tordenet fra hans hjul, vil fedre ikke tenke på barna sine, for hendene deres er svake.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et ønsket land, en herlig arv blant folkenes hærskarer? Og jeg sa: Du skal si til meg: Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
15 Og la ikke Hiskia få dere til å sette deres lit til Herren, og si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyria.
22 Og hvis du sier til meg: 'Vår tillit er til Herren vår Gud,' er det da ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, mens han har sagt til Juda og Jerusalem: 'Bare ved dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe'?
13 Men til tross for alt dette, har dere forlatt meg og tjent andre guder; derfor vil jeg ikke lenger være deres frelser.
18 Så vil vi ikke vende oss bort fra deg; hold oss i live, så vil vi lovsynge ditt navn.
9 Hos Herren vår Gud er nåde og tilgivelse, for vi har handlet troløst mot ham;
33 Har noen av nasjonene sine guder greid å redde landet sitt fra kongen av Assyria?
15 Bueskytteren vil miste makten, den raske vil ikke unnslippe, og rytteren skal ikke bevare livet.
3 Nå vil de si: Vi har ingen konge, vi frykter ikke Herren; hva kan en konge gjøre for oss?
1 Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men til ditt navn være æren, for din nåde og din trofasthet.
22 For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge; han vil være vår frelser.
19 Men nå, Herre vår Gud, redd oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du, Herre, bare du, er Gud.
19 Å Herre, min styrke og mitt sterke tårn, min trygge plass på nødens dag, nasjonene vil komme til deg fra jordens ender, og si: Våre fedres arv er ikke annet enn bedrageri, til og med falske ting som ikke har noen nytte.
11 Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din.
3 For egypterne er mennesker, og ikke Gud; og deres hester er kjøtt og ikke ånd: og når Herrens hånd er utstrakt, vil både hjelperen og den som blir hjulpet falt sammen.
20 Om din Guds navn har blitt glemt av vår tanke, eller om våre hender har vært strukket ut mot en fremmed gud,
18 Våre hjerter har ikke vendt tilbake, og våre skritt har ikke blitt avledet fra din vei;
6 Jeg vil ikke stole på min bue, og mitt sverd skal ikke frelse meg.
18 Gi ikke akt på hva Hiskia sier når han forteller dere at Herren vil holde oss trygge. Har noen av gudene i de andre nasjonene reddet sine land fra kongen av Assyria?