Jeremia 2:27
Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.
Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.
som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’
De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.
De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!
som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
who say{H559} to a stock,{H6086} Thou art my father;{H1} and to a stone,{H68} Thou hast brought me forth:{H3205} for they have turned{H6437} their back{H6203} unto me, and not their face;{H6440} but in the time{H6256} of their trouble{H7451} they will say,{H559} Arise,{H6965} and save{H3467} us.
Saying{H559}{(H8802)} to a stock{H6086}, Thou art my father{H1}; and to a stone{H68}, Thou hast brought me forth{H3205}{(H8804)}: for they have turned{H6437}{(H8804)} their back{H6203} unto me, and not their face{H6440}: but in the time{H6256} of their trouble{H7451} they will say{H559}{(H8799)}, Arise{H6965}{(H8798)}, and save{H3467}{(H8685)} us.
For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,
Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.
For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:
Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who tell a stock, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to wood, `My father `art' thou!' And to a stone, `Thou hast brought me forth,' For they turned unto me the back and not the face, And in the time of their vexation, They say, `Arise Thou, and save us.'
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'
They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Men hvor er de gudene du har laget for deg selv? La dem komme, hvis de er i stand til å frelse deg i din nød: for antallet av dine guder er som antallet av dine byer, Juda.
29 Hvorfor vil dere føre saker mot meg? Dere har alle gjort ondt mot meg, sier Herren.
37 Og han vil si: Hvor er deres guder, klippen hvor de satte sin lit?
18 Du har ingen tanke for Klippen, din far, du husker ikke Gud som ga deg fødsel.
17 De skal vende seg tilbake og skamme seg dypt, de som setter sitt håp til utskårne bilder, som sier til metallbilder, Dere er våre guder.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et ønsket land, en herlig arv blant folkenes hærskarer? Og jeg sa: Du skal si til meg: Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
20 Sannelig, som en hustru er falsk mot sin ektemann, slik har du vært falsk mot meg, Israel, sier Herren.
20 Kom sammen, kom nær, dere nasjoner som fortsatt lever: de som ber til en trefigur, og ber til en gud som ikke kan frelse, har ingen innsikt.
26 Som tyven blir skamfull når han blir tatt, slik blir Israel skamfull; de, deres konger og ledere, deres prester og profeter;
19 Forbannet er han som sier til treet: Våkn opp! Til den livløse steinen: Reis deg! La det være en lærer! Se, det er belagt med gull og sølv, men det er ingen pust i det.
12 Da vil Judas byer og Jerusalems folk rope til gudene som de har brent røkelse for, men de vil ikke gi dem frelse i deres nød.
6 Er dette deres svar til Herren, dere tåpelige og uvise folk? Er han ikke deres far som har gitt dere liv? Han har skapt dere og gitt dere deres plass.
5 Dette sier Herren: Hva ondt har deres fedre sett i meg, siden de har gått bort fra meg og har fulgt det som er falskt og blitt falske selv?
3 Ta med ord og kom tilbake til Herren; si til ham, La det være tilgivelse for all urett, så vi kan ta imot det gode og gi tilbake frukten av våre lepper.
19 Å Herre, min styrke og mitt sterke tårn, min trygge plass på nødens dag, nasjonene vil komme til deg fra jordens ender, og si: Våre fedres arv er ikke annet enn bedrageri, til og med falske ting som ikke har noen nytte.
20 Vil en mann lage seg guder som ikke er noen guder?
31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en øde land for Israel? eller et land med mørk natt? hvorfor sier mitt folk, Vi er fri, vi vil ikke komme tilbake til deg?
17 Og resten av det lager han til en gud, til og med sitt billedstøpte bilde: han faller ned foran det, tilber det, og ber til det, og sier: Bli min frelser; for du er min gud.
1 Lytt til meg, dere som søker rettferdighet, som søker Herren: Se på klippen dere ble hugget ut fra, og hullet dere ble tatt fra.
33 De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet: og selv om jeg underviste dem tidlig og omsorgsfullt, åpnet de ikke sine ører for instruksjon.
4 Vil du ikke nå be til meg og rope: Min far, du er min ungdoms venn?
10 De har vendt tilbake til sine fedres synder, som ikke lyttet til mine ord; de har fulgt fremmede guder og tjent dem. Israels folk og Judas folk har ikke holdt avtalen jeg gjorde med deres fedre.
8 Men de er alle som dyr og uten forstand: læren om falske guder er treverk.
7 Mitt folk har vendt seg til synd mot meg; selv om deres rop stiger opp, vil ingen reise dem.
10 Forbannet er den som sier til en far, Hva er det du avler? eller til en kvinne, Hva føder du?
26 Han skal si til meg: Du er min Far, min Gud, og min frelses Klippe.
2 Hør, himmeler, og lytt, jord, til ordet som Herren har sagt: Jeg har tatt vare på mine barn til de ble voksne, men deres hjerter har vendt seg bort fra meg.
6 For våre fedre har gjort det onde og syndet mot Herren vår Gud, og har vendt seg bort fra ham, vendt ansiktet bort fra Herrens hus og snudd ryggen til ham.
11 Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forkastet meg, sier Herren, og de har fulgt andre guder og blitt deres tjenere og tilbedere, og de har forkastet meg og ikke holdt min lov;
10 For dere har ikke æret Gud, deres frelser, og ikke husket deres styrkes Klippe; derfor har dere laget en hage for Adonis, og plantet der fremmede guders vinranker;
14 Gå og rop til de gudene dere har valgt, la dem være deres frelsere i nødens stund.
7 De legger ham på sine rygger, løfter ham opp og setter ham på hans faste plass, hvor han ikke kan beveges; hvis noen roper til ham om hjelp, kan han verken svare eller redde ham fra trøbbel.
6 Vend tilbake til ham som har blitt så dypt krenket av Israels barn.
2 Da jeg kalte på dem, gikk de bort fra meg; de ofret til Baalene, brente røkelse til avgudsbilder.
8 De har raskt vendt seg bort fra det budet jeg ga dem, og laget seg en metallokse som de tilber og ofrer til, og sier: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.
4 De har satt opp konger, men ikke etter meg; de har gjort fyrster, men jeg visste det ikke; de har laget bilder av sølv og gull, så de kan bli tilintetgjort.
12 Mitt folk får kunnskap fra sitt tre, og deres stav gir dem råd; for en falsk ånd leder dem vill, og de har vært utro mot sin Gud.
16 Og jeg vil avsi min dom mot dem for all deres ondskap; fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres hender har laget.
11 Har noen nasjon noen gang byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.
22 Kom tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil ta bort deres trang til å vandre omkring. Se, vi har kommet til deg, for du er Herren vår Gud.
22 Og svaret vil være: Fordi de vendte seg bort fra Herren, deres fedres Gud, som førte dem ut av Egypt, og tok seg andre guder og tilba og tjente dem; derfor har han sendt all denne ulykken over dem.
32 Og det som kommer inn i deres sinn vil aldri skje; når dere sier: Vi vil være som nasjonene, som familiene av landene, tjenere av tre og stein,
8 De som lager dem er like dem, og det er også alle som stoler på dem.
2 Deres altere og deres trestolper under hver løvrike gren, på de høye åsene og fjellene i marken.
36 Deg og kongen som du setter over deg, skal Herren føre bort til et folk som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du tjene andre guder av tre og stein.
4 Å nasjon fylt av synd, et folk nedtynget av kriminalitet, en generasjon av onde gjørere, falske barn: de har vendt seg bort fra Herren, de har ingen respekt for Israels Hellige, deres hjerter har vendt seg bort fra ham.
16 For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke bryr seg om oss: du, Herre, er vår far; fra de eldste dager har du tatt vår sak.