Jesaia 63:16
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke bryr seg om oss: du, Herre, er vår far; fra de eldste dager har du tatt vår sak.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke bryr seg om oss: du, Herre, er vår far; fra de eldste dager har du tatt vår sak.
Du er sannelig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke erkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vedkjenne seg oss. Du, Herren, er vår far; vår gjenløser fra gammel tid – det er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår frelser fra evighet, og ditt navn er hellig.
Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår Far, vår Forløser fra evighet er ditt navn.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår forløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Abraham vet ikke av oss, og Israel kjenner oss ikke. Men du, Herre, er vår far, vår forløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra evige tider er ditt navn.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham er uvitende om oss og Israel ikke kjenner oss. Du, HERRE, er vår far og vår frelser; ditt navn er fra evighet.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.
But you are our Father, though Abraham does not know us, and Israel does not acknowledge us. You, LORD, are our Father, our Redeemer from of old is your name.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjente oss og Israel ikke anerkjente oss, så er du, Herre, vår far; vår forløser fra evighet er ditt navn.
Du er dog vor Fader, thi Abraham veed Intet af os, og Israel kjender os ikke; (men) du, Herre, er vor Fader, vor Gjenløser er dit Navn af Evighed.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
Uten tvil, du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser. Ditt navn er fra evighet.
Doubtless you are our Father, though Abraham is ignorant of us, and Israel does not acknowledge us: you, O LORD, are our Father, our Redeemer; your name is from everlasting.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår Far, vår gjenløser fra evig tid er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke aksepterer oss. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For{H3588} thou art our Father,{H1} though Abraham{H85} knoweth{H3808} us not, and Israel{H3478} doth not acknowledge{H5234} us: thou, O Jehovah,{H3068} art our Father;{H1} our Redeemer{H1350} from everlasting{H5769} is thy name.{H8034}
Doubtless{H3588} thou art our father{H1}, though Abraham{H85} be ignorant{H3808}{H3045}{(H8804)} of us, and Israel{H3478} acknowledge{H5234}{(H8686)} us not: thou, O LORD{H3068}, art our father{H1}, our redeemer{H1350}{(H8802)}; thy name{H8034} is from everlasting{H5769}.
Yet art thou or father: For Abraham knoweth vs not, nether is Israel acquanted with vs. But thou LORDE art oure father and redemer, and thy name is euer lastinge.
Doutles thou art our Father: though Abraham be ignorant of vs, and Israel knowe vs not, yet thou, O Lord, art our Father, and our redeemer: thy Name is for euer.
Yet art thou our father: for Abraham knoweth vs not, neither is Israel acquainted with vs: but thou Lorde art our father and redeemer, and thy name is euerlasting.
Doubtless thou [art] our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, [art] our father, our redeemer; thy name [is] from everlasting.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For Thou `art' our Father, For Abraham hath not known us, And Israel doth not acknowledge us, Thou, O Jehovah, `art' our Father, Our redeemer from the age, `is' Thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For you are our father, though Abraham does not know us and Israel does not recognize us. You, LORD, are our father; you have been called our protector from ancient times.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Herre, hvorfor sender du oss bort fra dine veier, gjør våre hjerter harde, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake, for dine tjeneres skyld, ellerke for din arv.
7 Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
8 Vær ikke veldig sint, Herre, og husk ikke våre synder for alltid; lytt til vår bønn, for vi er alle ditt folk.
9 Dine hellige byer har blitt ødelagt, Sion har blitt ødelagt, Jerusalem er en masse av sammenraste murer.
6 Er dette deres svar til Herren, dere tåpelige og uvise folk? Er han ikke deres far som har gitt dere liv? Han har skapt dere og gitt dere deres plass.
19 Vi er blitt som de som aldri ble hersket over av deg, de på hvem ditt navn ikke var nevnt.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et ønsket land, en herlig arv blant folkenes hærskarer? Og jeg sa: Du skal si til meg: Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
20 Vi er bevisste, Herre, på vår synd og forfedres misgjerning: vi har gjort ondt mot deg.
21 Bli ikke vendt bort fra oss i avsky, for ditt navns skyld; legg ikke skam på din herlighets trone: husk oss, la ikke din pakt med oss bli brutt.
15 La dine øyne se ned fra himmelen, fra ditt hellige og vakre hus: hvor er din dype følelse, din krafts verk? hold ikke tilbake din medlidenhet og dine barmhjertigheter:
4 Vil du ikke nå be til meg og rope: Min far, du er min ungdoms venn?
4 For Jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn, og gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
20 Du vil vise din troskap mot Jakob og din barmhjertighet mot Abraham, som du lovet våre fedre i eldgamle dager.
19 Å Herre, min styrke og mitt sterke tårn, min trygge plass på nødens dag, nasjonene vil komme til deg fra jordens ender, og si: Våre fedres arv er ikke annet enn bedrageri, til og med falske ting som ikke har noen nytte.
1 Men nå sier Herren, din skaper, Jakob, og din livgiver, Israel: Frykt ikke, for jeg har tatt opp din sak; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
27 Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
3 Ta med ord og kom tilbake til Herren; si til ham, La det være tilgivelse for all urett, så vi kan ta imot det gode og gi tilbake frukten av våre lepper.
7 Har ikke du, vår Gud, drevet ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel og gitt det til Abrahams ætt, din venn, for alltid?
7 Selv om våre brudd vitner mot oss, gjør noe, Herre, for ditt navns ære. For vi har vendt oss bort fra deg gang på gang, vi har handlet ondt mot deg.
4 sier Herren, vår forsvarer; hærskarenes Herre er hans navn, Israels Hellige.
15 Sannelig, du er en skjult Gud, Israels Gud er en Frelser!
4 Våre fedre satte sin lit til deg: de stolte på deg, og du frelste dem.
73 den ed han sverget til Abraham, vår far,
9 Hvorfor er du som en mann tatt på senga, som en kriger ute av stand til å hjelpe? Men du, Herre, er med oss, og vi er kalt ved ditt navn; ikke forlat oss.
15 For vi, som alle våre fedre var, er som menn fra et fremmed land foran deg, som har funnet plass for en stund i landet; våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp om å fortsette.
18 Du viser nåde mot tusenvis, og lar straffen for fedrenes synder komme over barna etter dem: den store, den sterke Gud, hærskarenes Herre er hans navn.
17 Alt dette har kommet over oss, men fremdeles har vi husket deg; vi har ikke vært usanne mot ditt ord.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid? Hvorfor har du vendt deg bort fra oss så lenge?
13 Å Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; men i deg alene finner vi frelse, og ingen andre navn vil vi ta på våre lepper.
53 For du gjorde dem skilt fra alle folkene på jorden, for å være din arv, som du sa ved Moses din tjener, da du tok våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
7 Våre fedre syndet og er døde; deres ondskapens byrde ligger på oss.
7 Å Herre, rettferdighet tilhører deg, men skammen er vår, som det er i dag; og på mennene i Juda og folket i Jerusalem, og på hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har sendt dem på grunn av synden de har gjort mot deg.
8 Å Herre, skammen er vår, på våre konger, våre fyrster og våre fedre, på grunn av vår synd mot deg.
18 Du har ingen tanke for Klippen, din far, du husker ikke Gud som ga deg fødsel.
26 Han skal si til meg: Du er min Far, min Gud, og min frelses Klippe.
2 Vend tankene deres til Abraham, deres far, og til Sara, som fødte dere: for da han var alene, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde ham til et stort folk.
1 En bønn av Moses, Guds mann. Herre, du har vært vår tilflukt i slekt etter slekt.
8 Sant nok visste du ingenting om dem, hadde ingen kjennskap til dem; det hadde ikke vært noen nyheter om dem for dine ører tidligere; fordi jeg så din falskhet, og at ditt hjerte vendte seg mot meg fra de tidligste dager.
27 Dine første fedre var syndere, og dine ledere har gått imot mitt ord.
22 For ditt folk Israel har du gjort ditt for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
21 Husk disse tingene, Jakob; og du Israel, for du er min tjener: jeg har skapt deg; du er min tjener; o Israel, jeg vil ikke glemme deg.
13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi deres etterkommere alt dette land som jeg har lovet, og det skal være deres arv for all tid.
55 som han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, for evig tid.
2 De vil rope til meg om hjelp: Vi, Israel, har kjennskap til deg, Israels Gud.
7 Du er Herren, Gud, som tok Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.
3 Ord som vi har hørt og kjent, som fedrene våre har fortalt oss.
10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor handler hver og en falskt mot sin bror, og vanærer våre fedres pakt?
4 Når det gjelder meg, er min pakt med deg, og du skal være far til mange folkeslag.