Apostlenes gjerninger 13:16
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: 'Isrealitter og dere som frykter Gud, hør:
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: 'Isrealitter og dere som frykter Gud, hør:
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!»
Da reiste Paul seg, og gjorde tegn med hånden, og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, hør!»
Paulus stod opp, og gav en håndbevegelse og sa: "Israels sønner, og dere som frykter Gud, hør!"
Da stod Paulus opp og gestikulerte med hånden og sa: Menn i Israel, og dere som frykter Gud, lytt til meg.
Paulus reiste seg, gav et signal med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!»
Da stod Paulus opp, og han vinket med hånden og sa: Israelitters menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
Paulus reiste seg, gjorde en håndbevegelse og sa: Israelske menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg og kalte med et håndtegn: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt nå.»
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, og med en håndbevegelse sa han: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!'
Paul stood up, and motioning with his hand, said, 'Men of Israel and you who fear God, listen!'
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!
Men Paulus stod op, og slog til Lyd med Haanden og sagde: I israelitiske Mænd og I, som frygte Gud, hører til!
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Da reiste Paulus seg og vinket med hånden og sa: Israelitter, og dere som ærer Gud, hør på meg.
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and you who fear God, listen.
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Paulus reiste seg, ga tegn med hånden og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt!
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: Israels menn og dere som frykter Gud, lytt:
Israels menn og dere som frykter Gud, hør etter.
Then Paul stode vp and beckened with the honde and sayde: Men of Israel and ye that feare God geve audiece.
Then stode Paul vp, and beckened with the hande (that they shulde holde their peace) and sayde:Ye men of Israel, and ye that feare God, herke to:
Then Paul stoode vp and beckened with the hand, and sayde, Men of Israel, and yee that feare God, hearken.
Then Paul stoode vp, and beckened with the hande, and sayde: Men of Israel, & ye that feare God, geue audience.
Then Paul stood up, and beckoning with [his] hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul, getting up and making a sign with his hand, said, Men of Israel, and you who have the fear of God, give ear.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
So Paul stood up, gestured with his hand and said,“Men of Israel, and you Gentiles who fear God, listen:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Etter lesingen fra loven og profetene, sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har et ord til oppmuntring for folket, så tal.'
17Israels folk sin Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket under deres opphold i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.
39Men Paulus sa: 'Jeg er jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by, og jeg ber deg, la meg tale til folket.'
40Da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappene, vinket med hånden til folket, og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk:
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar til dere nå.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa,
26Brødre, sønner av Abrahams ætt, og dere som blant dere frykter Gud, for dere er ordet om denne frelsen sendt.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut i folkemengden og ropte
15og sa: ‘Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme erfaringene som dere, og forkynner det gode budskapet for dere: at dere skal vende dere fra disse forgjeves ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
14Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.
35Så sa han til dem: "Israelitter, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse mennene.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»
12Hele forsamlingen ble stille og lyttet til Barnabas og Paul, som fortalte om alle tegnene og underverkene Gud hadde gjort blant nasjonene gjennom dem.
13Etter at de var blitt stille, svarte Jakob og sa: 'Brødre, lytt til meg.
9Han hørte Paulus tale, som så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
10sa med høy røst: ‘Reis deg opp og stå på dine føtter;’ og han sprang opp og gikk.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: ‘Gudene har i menneskeskikkelse steget ned til oss.’
19Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte dette, priste de Herren. De sa til ham: 'Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.
33Fra mengden dro de fram Aleksander, som jødene presset fram, og Aleksander vinket med hånden og forsøkte å gi en forklaring til folket.
46Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt til dere. Men siden dere avviser det og ikke regner dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til folkene;
7Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en klok mann, som hadde kalt på Barnabas og Saulus fordi han ønsket å høre Guds ord.
17Hun fulgte etter Paulus og oss, mens hun skrek: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere en vei til frelse."
42Da de gikk ut fra jødenes synagoge, ba folkene om at disse ordene kunne bli fortalt dem neste sabbat.
43Ved slutten av samlingen fulgte mange jøder og fromme proselytter Paulus og Barnabas, som talte til dem og overbeviste dem om å forbli i Guds nåde.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
22Menn av Israel, hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud har stadfestet blant dere ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet,
22Hva skal vi gjøre? De vil sannelig komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
10Paulus svarte -- da guvernøren gav et tegn for at han skulle tale --: 'Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg gladelig for meg selv;
22Paulus sto midt på Areopagos og sa: Menn, athenere, jeg ser at dere i alt er svært religiøse.
9Det ble et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde heftig, og sa: 'Vi finner ingen ondskap hos denne mannen, og hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.'
27Da de sju dagene var omme, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset folkemengden, og de la hånd på ham,
28og ropte: 'Menn, israelitter, hjelp! Dette er mannen som overalt lærer mot folket, loven og dette stedet. Og dessuten har han også ført grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige sted.'
13og sa: "Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven."
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og sammen med ham landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem.
21bortsett fra denne ene setningen da jeg ropte blant dem: På grunn av oppstandelsen av de døde står jeg overfor dere i dag.'
1Paulus så nøye på Rådet og sa: 'Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud til denne dag.'
22De hørte på ham til dette ordet, og så løftet de stemmen og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for det er ikke verdig at han lever.
19De tok ham med seg til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren som du taler om, går ut på?
19Kommandanten tok ham ved hånden, gikk til side med ham og spurte: 'Hva er det du har å fortelle meg?'
15for du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
16Men reis deg og stå på dine føtter, for jeg har åpenbart meg for deg for å sette deg til tjener og vitne om det du har sett og de ting jeg vil åpenbare for deg.
6Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
1Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale for deg selv.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:
38Tjenerne meldte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds åsyn for å høre alt hva Gud har befalt deg.'
29Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30Han førte dem ut og spurte: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
12Da Peter så det, talte han til folket: 'Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?