Apostlenes Gjerninger 13:42
Da de gikk ut fra jødenes synagoge, ba folkene om at disse ordene kunne bli fortalt dem neste sabbat.
Da de gikk ut fra jødenes synagoge, ba folkene om at disse ordene kunne bli fortalt dem neste sabbat.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem den neste sabbaten.
Da de gikk ut av synagogen, ba hedningene om å få disse ordene talt til dem neste sabbat.
Da de var på vei ut av synagogen, ba hedningene om å få høre disse ordene igjen neste sabbat.
Og da jødene gikk ut av synagogen, ba folkene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem på sabbaten etterpå.
Da de gikk ut fra synagogen til jødene, ba de hedningene om å komme tilbake til den neste sabbat for å høre disse ordene.
Og da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
Mens de gikk ut fra jødenes synagoge, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli talt til dem den neste sabbaten.
Og da jødene gikk ut av synagogen, ba de om at disse ordene kunne bli forkynt for dem på neste sabbat.
Da de gikk ut av synagogen, ba folkene at disse ordene skulle bli talt til dem neste sabbat.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
Da jødene forlot synagogen, ba hedningene om at disse ordene skulle forkynnes for dem neste sabbat.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
Da de gikk ut av synagogen, ba folkeslagene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
As Paul and Barnabas were leaving the synagogue, the Gentiles begged them to speak these words to them on the next Sabbath.
Da de gikk ut fra synagogen, ble de bedt om å komme tilbake neste sabbat for å tale til folket.
Men der de gik ud af Jødernes Synagoge, bade Hedningerne, at de samme Ord maatte tales for dem paa den følgende Sabbat.
And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles besought that these words might be prehed to them the next sabbath.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles begged that these words might be preached to them the next sabbath.
And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles besought that these words might be preached to them the next sabbath.
Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene kunne bli talt til dem den neste sabbaten.
Da de gikk ut, ba de om å få høre disse ordene også neste sabbat.
Da de gikk ut, ba de om at disse ordene måtte bli sagt til dem neste sabbat.
And{G1161} as they went out,{G1826} they besought{G3870} that these{G5023} words{G4487} might be spoken{G2980} to them{G846} {G1519} the next{G3342} sabbath.{G4521}
And{G1161} when the Jews{G2453} were gone{G1826}{(G5654)} out of{G1537} the synagogue{G4864}, the Gentiles{G1484} besought{G3870}{(G5707)} that these{G5023} words{G4487} might be preached{G2980}{(G5683)} to them{G846}{G1519} the next{G3342} sabbath{G4521}.
When they were come out of the Synagoge of the Iewes the getyls besought yt they wolde preache the worde to them bitwene the Saboth dayes.
Whan the Iewes were gone out of the synagoge, the Heythen besoughte them, yt they wolde speake ye worde vnto them betwene the Sabbath dayes.
And when they were come out of the Synagogue of the Iewes, the Gentiles besought, that they woulde preach these woordes to them the next Sabbath day.
And when they were gone out of the synagogue of the Iewes, the Gentiles besought that they woulde preache these wordes to them ye next Sabboth.
¶ And when the Jews were gone out of the synagogue, the Gentiles besought that these words might be preached to them the next sabbath.
So when the Jews went out of the synagogue, the Gentiles begged that these words might be preached to them the next Sabbath.
And as they went out, they besought that these words might be spoken to them the next sabbath.
And as they went out, they besought that these words might be spoken to them the next sabbath.
And when they went out, they made a request that these words might be said to them again on the Sabbath after.
So when the Jews went out of the synagogue, the Gentiles begged that these words might be preached to them the next Sabbath.
As Paul and Barnabas were going out, the people were urging them to speak about these things on the next Sabbath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43 Ved slutten av samlingen fulgte mange jøder og fromme proselytter Paulus og Barnabas, som talte til dem og overbeviste dem om å forbli i Guds nåde.
44 Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
45 Men da jødene så folkemengden, ble de fylt med misunnelse og motsa det som ble sagt av Paulus, og talte imot det.
46 Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt til dere. Men siden dere avviser det og ikke regner dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til folkene;
13 Paulus og de som var med ham seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia, der Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
14 Fra Perge dro de videre til Antiokia i Pisidia, og på sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg.
15 Etter lesingen fra loven og profetene, sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har et ord til oppmuntring for folket, så tal.'
16 Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: 'Isrealitter og dere som frykter Gud, hør:
1 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, hvor det var en jødenes synagoge.
2 Som Paulus pleide, gikk han inn til dem, og i tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene.
4 Hver sabbat talte han i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.
1 I Iconium skjedde det at de sammen gikk inn i synagogen til jødene, og talte slik at mange jøder og grekere kom til tro.
2 Men de vantro jødene vakte oppstandelse og gjorde folkeslagenes sjeler onde mot brødrene.
39 De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
9 Så dro han derfra og gikk inn i synagogen deres.
28 La det derfor være kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil lytte.»
29 Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort i stor uenighet.
10 Brødrene sendte straks om natten Paulus og Silas videre til Berøa, og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
7 Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en klok mann, som hadde kalt på Barnabas og Saulus fordi han ønsket å høre Guds ord.
27 Da de var kommet tilbake og hadde samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for folkeslagene.
12 Hele forsamlingen ble stille og lyttet til Barnabas og Paul, som fortalte om alle tegnene og underverkene Gud hadde gjort blant nasjonene gjennom dem.
21 For Mose lov har fra eldgamle generasjoner hatt sine forkynnere i hver by, hvor den blir lest i synagogene hver sabbat.'
50 Men jødene oppviglet de religiøse og aktede kvinnene og byens ledende menn, og reiste forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av deres grenser.
5 Og da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i synagogene til jødene, og de hadde Johannes med som hjelper.
10 Han underviste i en av synagogene på sabbaten,
19 Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
18 Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
13 Da jødene i Tessalonika forstod at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit og satte oppstandelse i folkemengden.
7 Så dro han derfra og gikk til huset til en mann som het Justus, en gudsfryktig mann, som bodde like ved synagogen.
19 De kom til Efesos, og der lot han dem bli igjen, mens han selv gikk inn i synagogen og talte med jødene.
12 Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
21 De dro til Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og underviste.
6 fikk de vite om det, og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene rundt,
7 og der fortsatte de å forkynne det gode budskap.
26 Brødre, sønner av Abrahams ætt, og dere som blant dere frykter Gud, for dere er ordet om denne frelsen sendt.
13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byen, til en elv hvor det pleide å være bønnesamlinger, og vi satte oss ned og talte til kvinnene som var samlet der.
19 De som hadde blitt spredt på grunn av den trengselen som oppsto etter Stefanus, dro så langt som til Fønikia, Kypros, og Antiokia, og de forkynte ordet bare for jøder.
41 Se, dere foraktelige, undre og forsvinn, for et arbeid vil jeg gjøre i deres dager, et arbeid dere ikke vil tro, selv om noen forteller dere om det.'
1 Apostlene og brødrene som var i Judea hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
35 Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.
23 Da de hadde avtalt en dag med ham, kom flere til ham hvor han bodde. Fra morgen til kveld forklarte og vitnet han om Guds rike, og overbeviste dem om tingene som angår Jesus, ut fra Moseloven og profetene.
8 Paulus gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder og drøftet og overbeviste om Guds rike.
27 Mens de snakket, gikk han inn og fant mange samlet.
20 Han sa: 'Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre noe mer nøyaktig om ham.
48 Folkene ble glade da de hørte dette, og priste Herrens ord, og så mange som var bestemt til det evige livet, trodde.
7 På den første dagen i uken var disiplene samlet for å bryte brødet, og Paulus talte til dem. Fordi han hadde tenkt å reise dagen etter, fortsatte han talen til midnatt.
33 Så Paulus forlot dem.
22 Nyheten om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
21 Etter å ha forkynt det gode budskap i den byen og vunnet mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Iconium og Antiokia,
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Peter foran alle: «Hvis du, som er jøde, lever som en av folkene og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge folkene til å følge jødiske skikker?»