Jesaja 10:30
Rop høyt med din røst, Gallims datter! Gi akt, Laïs! Svar henne, Anatot.
Rop høyt med din røst, Gallims datter! Gi akt, Laïs! Svar henne, Anatot.
Rop høyt, du Gallims datter! La det høres til Lajisj, du arme Anatot!
Løft din stemme, Gallims datter! Lytt, Laisha! Du arme Anatot!
Rop høyt, Gallims datter! Lytt, Laisha! Stakkars Anatot!
Rop høyt, datter av Gallim! Hør etter, Laisha! Svar henne, Anathot!
Løft opp din røst, Galims datter: la det høres til Laish, du fattige Anatot.
Hev din røst, O datter av Gallim: la det bli hørt til Laish, O den lidende Anathoth.
Rop høyt med stemmen, du Gallims datter! La Lais høre deg, du elendige Anathot!
Hev din røst, Bat-Gallim; hør, Laisha, stakkars Anatot!
Rop høyt, datter av Gallim! La det høres i Laish, stakkars Anatot.
Hev din røst, datter av Gallim, og la den nå Laish – du fattige Anathoth.
Rop høyt, datter av Gallim! La det høres i Laish, stakkars Anatot.
Rop høyt, datter Gallim! Lytt, Laishah! Stakkers Anathoth!
Cry out, daughter of Gallim! Listen, Laishah! Answer her, Anathoth!
Rop høyt i protest, Bats-Gallim! Lytta, Laisa! Stakkars Anatot!
Du Gallims Datter! raab høit med din Røst; lad Lais høre det, du elendige Anathoth!
Lift up thy voice, O daughter of Gallim: cause it to be heard unto Laish, O poor Anathoth.
Rop høyt, du datter av Gallim! Hør etter, Laish! Å, stakkars Anatot!
Lift up your voice, O daughter of Gallim; cause it to be heard to Laish, O poor Anathoth.
Lift up thy voice, O daughter of Gallim: cause it to be heard unto Laish, O poor Anathoth.
Rop høyt med stemmen, Gallims datter! Lytt, Laisha! Stakkars Anatot!
Rop høyt med din stemme, Gallims datter! Hør, Laisha! Stakkars Anathot!
Gi et høyt rop, Gallims datter; la Laisha høre; la Anatot svare henne.
Cry{H6963} aloud{H6670} with thy voice,{H6963} O daughter{H1323} of{H1530} Gallim!{H1554} hearken,{H7181} O Laishah! O thou poor{H6041} Anathoth!{H6068}
Lift up{H6670}{(H8761)} thy voice{H6963}, O daughter{H1323} of{H1530} Gallim{H1554}: cause it to be heard{H7181}{(H8685)} unto Laish{H3919}, O poor{H6041} Anathoth{H6068}.
The voyce of ye noyse of thy horses (o doughter Gallim) shalbe herde vnto lais and to Anathoth, which also shalbe in trouble.
Lift vp thy voyce, O daughter Gallim, cause Laish to heare, O poore Anathoth.
Lift vp thy voyce O daughter Gallim, geue eare to Laisa thou poore Anathoth.
Lift up thy voice, O daughter of Gallim: cause it to be heard unto Laish, O poor Anathoth.
Cry aloud with your voice, daughter of Gallim! listen, Laishah! You poor Anathoth!
Cry aloud with thy voice, O daughter of Gallim! hearken, O Laishah! O thou poor Anathoth!
Cry aloud with thy voice, O daughter of Gallim! hearken, O Laishah! O thou poor Anathoth!
Give a loud cry, daughter of Gallim; let Laishah give ear; let Anathoth give answer to her.
Cry aloud with your voice, daughter of Gallim! Listen, Laishah! You poor Anathoth!
Shout out, daughter of Gallim! Pay attention, Laishah! Answer her, Anathoth!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Madmina har flyktet bort, innbyggerne på høydene har funnet tilflukt.
32 Ennå i dag skal han stoppe i Nob; han vifter med sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
32 i Anatot, Nob, Ananja,
33 i Hasor, Rama, Gittaim,
10 Fortell det ikke i Gat, gråt ikke i Akko. I Bet-Afra, rull dere i støvet.
11 Dra bort, du som bor i Sjafir, naken og skamfull. Ikke har den som bor i Zaanan gått ut. Klageropet fra Bet-Esel tar sin plass fra dere.
29 De har gått over passet, de har slått leir i Geba. Rama skjelver; Sauls Gibea har flyktet.
18 Hodija, Hasjum, Besai,
19 Harif, Anatot, Nebai,
15 For en stemme forkynner fra Dan, og bringer sorg fra Efraims fjell.
16 Meld til nasjonene, se, fortell til Jerusalem: 'Beleirerne kommer fra et land langt borte, og de roper mot Judas byer.'
14 Jubel, du Sions datter, rop, Israel, gled og fryd deg av hele ditt hjerte, du Jerusalems datter.
21 Derfor, så sier Herren om mennene fra Anatot som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers vil du dø for vår hånd.
20 Hør, dere kvinner, et ord fra Herren, og deres øre mottar et ord fra Hans munn. Lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo en klagesang.
20 Forkynn det ikke i Gat, fortell det ikke på gatene i Ashkelon, for at ikke filisternes døtre skal glede seg, for at ikke de uomskårne døtre skal fryde seg!
31 For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'
23 og de skal ikke ha noen rest tilbake. For jeg fører ulykke over mennene fra Anatot i året for deres straff.
19 Men lyden av min datters skrik fra et fjernt land, Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder, med fremmedes tomme avguder?
10 På den dagen, sier Herren, skal det lyde et rop fra Fiskeporten, et skrik fra den andre siden, og et stort brak fra høydene.
9 Hvorfor roper du nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått til grunne, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10 Lid og fød, Siions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du dra ut av byen, og bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli befridd, der vil Herren kjøpe deg fri fra dine fienders hånd.
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, som sier: La henne bli vanæret, slik at våre øyne kan se på Sion.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
4 Hvorfor skryter du av dalene dine, du frafalne datter, som stoler på dine skatter? Hvem kan komme til meg?
1 Samle deg nå, datter av tropper, en beleiring er lagt mot oss, med staven slår de dommeren i Israel på kinnet.
31 Hyl, port; rop, by! Hele Filistéerland er smeltet bort, for fra nord kommer det røyk, og ingen står alene på sin plass.
17 Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
1 Hør det ordet jeg bringer til dere, en klagesang, Israels hus.
8 Blås i hornet i Gibea, trompeten i Rama! Rop, Bet-Aven! Etter deg, Benjamin!
2 Juda sørger, og portene er i forfall. De har sørget seg til jorden, og ropet fra Jerusalem har nådd opp.
10 De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
11 Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,
20 Løft dine øyne og se dem som kommer fra nord. Hvor er flokken som var gitt deg, din vakre hjord?
1 Gjør dere sterke, dere Benjamins barn, flykt fra Jerusalem, og blås i horn i Tekoa, sett opp et bål over Bet-Hakkerem, for det er sett en fare fra nord, en stor ødeleggelse.
18 La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.
9 Gå opp på et høyt fjell, du Sion, som bringer gode bud. Hev din røst med kraft, du Jerusalem, som bringer gode bud. Hev den, frykt ikke, si til Judas byer: Se, deres Gud!
5 Sannelig, så sa Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, frykt - og ingen fred.
26 Og hennes porter skal sørge og gråte, ja, hun skal sitte forlatt på bakken!
15 Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og lar seg ikke trøste, for de er ikke mer.
5 På veien opp til Luhit gråter de, oppstigningen skjer med gråt. For på veien ned fra Horonaim har motstanderne hørt ropet om ødeleggelse.
3 Lyden av rop høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.
1 Byrden over Synsdalen. Hva er det nå med deg, at du har gått opp på takene, alle sammen?
26 Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.
7 'Kom, Sion, unnslipp du som bor hos Babels datter.'
18 Deres hjerte har ropt til Herren; 'O, mur av datteren av Sion, la dine tårer renne som en strøm dag og natt, gi deg ikke hvile, la ikke ditt øyes datter stå stille.'
19 Reis deg, rop høyt om natten, ved vaktenes begynnelse. Øs ut ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt, løft opp hendene til ham for dine barns sjeler, som er svake av sult på alle hjørner.
4 Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'
9 Kvinner, dere som er bekymringsfrie, reis dere, hør min røst, døtre, dere selvsikre, lytt til mitt ord.
30 Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
6 Rop høyt og syng, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg!'