Jesaia 49:14

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men Sion sier: 'Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 40:27 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett har min Gud oversett?
  • Jer 23:39 : 39 Derfor, se, jeg vil helt og holdent kaste dere bort, og jeg lar dere bli drevet ut, og byen som jeg har gitt dere og deres fedre, bort fra mitt åsyn.
  • Klag 5:20 : 20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss gjennom lang tid?
  • Rom 11:1-5 : 1 Så jeg spør: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som Han på forhånd kjente; har dere ikke hørt hva Skriften sier i historien om Elia, hvordan han ber til Gud mot Israel, 3 ‘Herre, profetene Dine har de drept, og Dine altere har de revet ned. Jeg er alene igjen, og de søker å ta mitt liv.’ 4 Men hva sier det guddommelige svaret til ham? ‘Jeg har holdt tilbake for Meg selv sju tusen menn som ikke har bøyd kne for Ba'al.’ 5 Likeledes er det også i dag et restfolk etter nådens utvelgelse;
  • Sal 13:1 : 1 Til dirigenten. En salme av David. Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
  • Sal 22:1 : 1 Til sangmesteren, på `Morgenrødens hind.' – En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse, ordene fra min klage.
  • Sal 31:22 : 22 Og jeg, jeg sa i min hast: "Jeg er avskåret fra ditt åsyn." Men du hørte min bønns røst, da jeg ropte til deg.
  • Sal 77:6-9 : 6 Jeg husker min sang om natten, i hjertet grunner jeg, og min ånd søker flittig: 7 Skal Herren forkaste for alltid? Vil Han aldri mer være nådig? 8 Har Hans godhet opphørt for alltid? Har Hans løfter sviktet for alle slekter? 9 Har Gud glemt sin nåde? Har Han i vrede lukket for sin barmhjertighet? Selah.
  • Sal 89:38-46 : 38 Men du, du har forkastet og avvist, du har vist din vrede mot din salvede. 39 Du har avvist din tjeners pakt, du har kastet kronen hans til jorden. 40 Du har revet ned alle hans hekker, du har gjort hans befestede steder til ruiner. 41 Alle som går forbi på veien har plyndret ham, han har blitt en skam for sine naboer. 42 Du har opphøyet hans fienders høyre hånd, du har fått alle hans fiender til å glede seg. 43 Også - du har snudd skarpheten av hans sverd, og har ikke støttet ham i kamp. 44 Du har fått hans glans til å opphøre, og kastet hans trone ned til jorden. 45 Du har forkortet hans ungdomsdager, dekket ham med skam. Sela. 46 Hvor lenge, Herre, vil du være skjult? For alltid skal din vrede brenne som ild?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15 Glemmer en kvinne sitt diende barn, at hun ikke har medfølelse med sitt livs sønn? Selv om disse glemmer, vil jeg ikke glemme deg.

    16 Se, jeg har gravert deg i mine hender, dine murer står alltid for meg.

  • 13 Syng, himler, og gled deg, jord! Bryt ut i jubel, fjell! For Herren har trøstet sitt folk, og Han forbarmer seg over sine nødlidende.

  • 14 Mine naboer har sluttet med meg, og mine fortrolige venner har glemt meg.

  • 39 Derfor, se, jeg vil helt og holdent kaste dere bort, og jeg lar dere bli drevet ut, og byen som jeg har gitt dere og deres fedre, bort fra mitt åsyn.

  • 76%

    6 For som en forlat kvinne, sorgfull i ånden, kalte Herren deg, som en ung hustru som blir avvist, sier din Gud.

    7 For et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor nåde vil jeg samle deg.

  • 32 Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine bånd? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.

  • 19 For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er blitt storlig skamfulle, fordi vi har forlatt landet, fordi de har kastet ned våre boliger.

  • 74%

    16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.

    17 Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.

  • 19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.

  • 1 Til dirigenten. En salme av David. Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?

  • 9 Har Gud glemt sin nåde? Har Han i vrede lukket for sin barmhjertighet? Selah.

  • 1 Hvordan skjuler Herren i sin vrede datteren av Sion, han har kastet Israels skjønnhet fra himmelen til jorden, og har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.

  • 5 Om jeg glemmer deg, Jerusalem, må min høyre hånd glemme meg!

  • 4 Veiene til Sion sørger, ingen kommer ved høytider. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er i nød, og hun er i bitterhet.

  • 19 Men lyden av min datters skrik fra et fjernt land, Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder, med fremmedes tomme avguder?

  • 20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss gjennom lang tid?

  • 21 Og du skal si i ditt hjerte: 'Hvem har født disse for meg, siden jeg var barnløs og trist? Jeg var fanget og drevet bort, hvem har fostret disse? Jeg var alene; hvor har de kommet fra?'

  • 24 Hvorfor skjuler du ansiktet ditt? Hvorfor glemmer du vår nød og undertrykkelse?

  • 10 Når min far og min mor forlater meg, da tar Herren meg til seg.

  • 72%

    5 De spør etter veien til Sion, vendt mot dit går deres ansikter: «Kom, la oss holde fast ved Herren, en evig pakt som ikke skal glemmes.»

    6 Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested.

  • 11 Han har sagt i sitt hjerte: «Gud har glemt, han har skjult sitt ansikt, han ser aldri.»

  • 15 'Herrens by, Sion til Israels Hellige.' I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som dro forbi, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede i slekt etter slekt.

  • 31 For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'

  • 9 Jeg sier til Gud, min klippe: 'Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?'

  • 32 Hva skal man svare nasjonenes sendebud? 'At Herren har grunnlagt Sion, og i det finner hans fattige folk tillit!'

  • 71%

    17 Du har kastet min sjel bort fra fred, jeg har glemt hva velstand er.

    18 Og jeg sier: Min styrke og mitt håp fra Herren har gått tapt.

  • 3 For Herren har trøstet Sion, Han har trøstet alle hennes ruinplasser, og gjort hennes ødemark som Eden og hennes ørken som Herrens hage. Glede og fryd finnes i henne, takksigelser og sangens lyd.

  • 19 Disse to onde ting møter deg, hvem sørger for deg? Ødeleggelse og tap - hungersnød og sverd, hvem trøster deg?

  • 8 Og døtrene til Sion er blitt igjen, som en hytte i en vingård, som en vaktpost i en agurkmark, som en beleiret by.

  • 11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, som sier: La henne bli vanæret, slik at våre øyne kan se på Sion.

  • 13 Og du har glemt Herren, din skaper, han som spente ut himmelen og grunnla jorden, og du frykter kontinuerlig hver dag for undertrykkerens sinne, som forbereder til ødeleggelse. Men hvor er undertrykkerens sinne?

  • 4 Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'

  • 7 Jeg har forlatt mitt hus, jeg har gitt avkall på min arv, jeg har overgitt min elskede til hennes fienders hender.

  • 2 ‘Fallen, aldri mer å reise seg, har Israels jomfru, forlatt på sitt land – ingen reiser henne opp.’

  • 25 Dette er din lodd, den delen jeg har målt ut for deg, sier Herren, fordi du har glemt meg, og stoler på løgner.

  • 9 Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.

  • 14 Alle som elsker deg, har glemt deg, de søker deg ikke. For med fiendens slag har jeg slått deg, en streng tukt, på grunn av dine mange synder, og dine sterke overtredelser.

  • 12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 5 For hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre om det går deg vel?

  • 17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.

  • 1 Til sangmesteren, på `Morgenrødens hind.' – En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse, ordene fra min klage.

  • 14 Hvorfor, Herre, har du forkastet min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

  • 5 For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

  • 9 Hvorfor roper du nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått til grunne, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?

  • 27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett har min Gud oversett?