Jeremia 14:21
Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighetstrone. Husk og bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighetstrone. Husk og bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forakt oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forkast oss ikke, for din navns skyld; ikke skjemme tronen for din herlighets skyld: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Men avvis oss ikke for ditt navns skyld, forakt ikke din herlighets trone, husk ikke din pakt med oss!
Forkast oss ikke for ditt navns skyld, vanhellig ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forlat oss ikke, men for ditt navns skyld, la ikke din herlighets trone bli vanæret; husk din pakt med oss og bryt den ikke.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld; vanær ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss og bryt den ikke.
For the sake of Your name, do not despise us; do not dishonor Your glorious throne. Remember Your covenant with us; do not break it.
Forlat oss ikke for ditt navns skyld, forkast ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke!
(Men) foragt (os) ikke for dit Navns Skyld, agt ikke ringe din Herligheds Throne, kom ihu, at du ikke gjør din Pagt til Intet med os!
Do not abhor us, for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, skam ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Do not abhor us, for Your name's sake; do not disgrace the throne of Your glory; remember, do not break Your covenant with us.
Do not abhor us, for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
For ditt navns skyld, avsky oss ikke; vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld; fornedre ikke din æres trone: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Bli ikke vendt bort fra oss i avsky, for ditt navns skyld; legg ikke skam på din herlighets trone: husk oss, la ikke din pakt med oss bli brutt.
Do not abhor{H5006} [us], for thy name's{H8034} sake; do not disgrace{H5034} the throne{H3678} of thy glory:{H3519} remember,{H2142} break{H6565} not thy covenant{H1285} with us.
Do not abhor{H5006}{(H8799)} us, for thy name's{H8034} sake, do not disgrace{H5034}{(H8762)} the throne{H3678} of thy glory{H3519}: remember{H2142}{(H8798)}, break{H6565}{(H8686)} not thy covenant{H1285} with us.
Be not displeased (o LORDE) for thy names sake, forget not thy louynge kyndnes: Remembre ye trone of thyne honoure, breake not the couenaut, that thou hast made with vs.
Doe not abhorre vs: for thy Names sake cast not downe the throne of thy glory: remember and breake not thy couenant with vs.
Cast vs not of (O Lord) for thy names sake, forget not thy louyng kindnesse, ouerthrowe not the throne of thine honour, breake not the couenaunt that thou hast made with vs.
Do not abhor [us], for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not abhor [us], for your name's sake; do not disgrace the throne of your glory: remember, don't break your covenant with us.
Do not abhor `us', for thy name's sake; do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not abhor [us], for thy name's sake; do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not be turned from us in disgust, because of your name; do not put shame on the seat of your glory: keep us in mind, let not your agreement with us be broken.
Do not abhor [us], for your name's sake; do not disgrace the throne of your glory: remember, don't break your covenant with us.
For the honor of your name, do not treat Jerusalem with contempt. Do not treat with disdain the place where your glorious throne sits. Be mindful of your covenant with us. Do not break it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
18 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke avviket fra din vei.
19 Likevel har du knust oss i sjakalens steder, og du har dekket oss med dødsskygge.
20 Hvis vi har glemt navnet på vår Gud og strakt ut hendene til en fremmed gud,
7 Våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handle for ditt navns skyld. Våre frafall har vært mange, vi har syndet mot deg.
13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
14 vender vi da tilbake for å bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene som driver med disse avskyeligheter? Ville du ikke bli så vred på oss at du gjør ende på oss, uten rest eller noen som unnslipper?
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart, som det er i dag; se, vi står foran deg i vår skyld, for det finnes ingen som kan stå fremfor deg på grunn av dette.'
22 Blant folkene, er det noen avguder som kan gi regn? Eller kan himlene selv gi skybrudd? Er det ikke du, Herre vår Gud? Derfor venter vi på deg, for du har gjort alle disse tingene.
8 Husk ikke våre forfedres synder mot oss, skynd deg, la din miskunn komme oss i møte, for vi er blitt svært svake.
9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære, frels oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
9 Vær ikke rasende, Herre, og husk ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
7 Vi har opptrådt svært dårlig mot deg og har ikke holdt budene, lovene og forordningene du gav til din tjener Moses.
8 Husk, jeg ber deg, hva du sa til din tjener Moses: 'Hvis dere synder, vil jeg spre dere blant folkene,
32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss gjennom lang tid?
21 Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende om. Forny våre dager som i fordums tid.
22 Har du virkelig forkastet oss? Er din vrede mot oss svært stor?
1 Husk, Herre, hva som har hendt oss, se nøye og legg merke til vår vanære.
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er blitt fylt med forakt.
18 Så skal vi ikke vende oss bort fra deg, du gir oss liv, og i ditt navn roper vi.
9 Hvorfor er du som en målløs mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er blitt påkalt over oss, forlat oss ikke.
13 Som det er skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke formildet Herren vår Guds åsyn, ved å vende oss fra vår misgjerning og handle etter din sannhet.
14 Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
16 Å, Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og våre fedres synder har Jerusalem og ditt folk blitt til spott blant alle våre naboer.
17 Så lytt nå, vår Gud, til bønnen fra din tjener og hans bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din forlatt helligdom, for Herrens skyld.
18 Bøy øret, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se vår forlatte tilstand, og byen som er kalt med ditt navn; for det er ikke for vår rettferdighets skyld vi fremfører våre bønnrop for deg, men for din store barmhjertighets skyld.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake i skam, la de fattige og trengende prise ditt navn.
24 Hvorfor skjuler du ansiktet ditt? Hvorfor glemmer du vår nød og undertrykkelse?
1 Til sangmesteren. – ‘Om vitnesbyrdets lilje,’ en hemmelig skatt av David, for å lære, i sin strid med Aram-Naharaim, og med Aram-Zoba, da Joab vendte tilbake og slo Edom i Saltdalen – tolv tusen. Gud, du hadde forlatt oss, du hadde brutt oss ned – du var vred! – men du vender tilbake til oss.
7 Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens vi har ansikter fulle av skam, slik som denne dag, både Judas folk og Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær, og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
8 Å, Herre, vi står der med skam, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
27 husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på dette folks stivhet og dets ondskap og dets synd;
22 For Herren forlater ikke sitt folk, på grunn av sitt store navn; for Herren har vært tilfreds med å gjøre dere til sitt folk.
11 For ditt navns skyld, Herre, tilgi min misgjerning, for den er stor.
18 Husk dette — en fiende har hånet Herren, og et uforstandig folk har foraktet ditt navn.
1 Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men til ditt navn gi ære, for din godhet og din sannhet.
17 Hvorfor lar du oss vandre bort fra dine veier, Herre? Hvorfor gjør du våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammer som er din arv.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte av våre synder.
9 Men du har forkastet oss i vrede, og du gjør oss til skamme, du går ikke med våre hærer.
42 Vi — vi har syndet og gjort opprør, du — du har ikke tilgitt.
14 For at riket skulle være ydmykt, ikke løfte seg, for å holde sin pakt og den skulle stå.
45 Du har gjort oss til avfall og vrakgods blant folkene.
25 Vi har ligget i vår skam, og vår forvirring dekker oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag. Vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst!
7 Minnes ikke min ungdoms synder og mine overtredelser, men etter din nåde kom meg i hu, for din godhets skyld, Herre.
13 Herre vår Gud, herrer har hersket over oss bortsett fra deg. Bare ved deg minnes vi ditt navn.
12 For dette vil du holde deg tilbake, Herre? Du forblir taus og plager oss voldsomt!