Lukas 22:46
og han sa til dem: 'Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.'
og han sa til dem: 'Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.
Og mens han fortsatt talte, sa han til dem: Hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, for at dere ikke skal komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.
og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse!
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
Han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Reis dere opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.»
He said to them, "Why are you sleeping? Get up and pray, so that you will not fall into temptation."
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sagde til dem: Hvi sove I? Staaer op og beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And said unto them, Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
And said to them, Why do you sleep? Rise and pray, lest you enter into temptation.
And said unto them, Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.
og sa til dem: "Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse."
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
and{G2532} said{G2036} unto them,{G846} Why{G5101} sleep ye?{G2518} rise{G450} and pray,{G4336} that{G3363} ye enter{G1525} not into{G1519} temptation.{G3986}
And{G2532} said{G2036}{(G5627)} unto them{G846}, Why{G5101} sleep ye{G2518}{(G5719)}? rise{G450}{(G5631)} and pray{G4336}{(G5737)}, lest{G3363} ye enter{G1525}{(G5632)} into{G1519} temptation{G3986}.
and sayde vnto them: Why slepe ye? Ryse and praye lest ye fall into temptacion.
and sayde vnto them: What, slepe ye? ryse vp and praye, that ye fall not into tentacion.
And he said vnto them, Why sleepe ye? rise and pray, least ye enter into tentation.
And sayde vnto them, why slepe ye? Rise, & pray lest ye fall into temptation.
And said unto them, ‹Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.›
and said to them, "Why do you sleep? Rise and pray that you may not enter into temptation."
and said unto them, Why sleep ye? rise and pray, that ye enter not into temptation.
and said unto them, Why sleep ye? rise and pray, that ye enter not into temptation.
And he said, Why are you sleeping? Get up, and give yourselves to prayer, so that you may not be put to the test.
and said to them, "Why do you sleep? Rise and pray that you may not enter into temptation."
So he said to them,“Why are you sleeping? Get up and pray that you will not fall into temptation!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Og etter å ha gått ut, dro han som vanlig til Oljeberget, og hans disipler fulgte ham.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
41 Og han trakk seg fra dem, så langt som et steinkast, og falt på kne og ba,
42 og sa: 'Far, hvis du vil ta denne kalk fra meg –; men ikke min vilje, men din skje.'
43 Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44 Og i sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store bloddråper som falt til jorden.
45 Og da han sto opp fra bønnen, kom han til disiplene og fant dem sovende av sorg,
34 Han sa til dem: «Min sjel er sorgfull til døden. Bli her og våk.»
35 Han gikk litt unna, falt til jorden og ba at timen måtte gå forbi ham, hvis det var mulig.
36 Han sa: «Abba, Far; alt er mulig for deg; ta denne kalk fra meg, men ikke hva jeg vil, men hva du vil.»
37 Han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38 Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse; ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39 Igjen gikk han bort og ba de samme ordene.
40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Det er over, timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
42 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.»
38 Da sa han til dem, 'Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.'
39 Han gikk et lite stykke bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.'
40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: 'Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?
41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.'
42 Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: 'Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, da skje din vilje.'
43 Han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44 Han forlot dem og gikk bort igjen, og bad, for tredje gang, den samme bønnen.
45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: 'Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er kommet da Menneskesønnen skal bli overgitt i synderes hender.
46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.'
47 Mens han ennå snakket, kom Judas, en av de tolv, sammen med en stor flokk, bevæpnet med sverd og stokker, sendt fra overprestene og folkets eldste.
36 for at han når han plutselig kommer, ikke finner dere sovende.
37 Og det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!'
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene, 'Sett dere her mens jeg går bort der borte og ber.'
32 De kom til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene sine: «Sett dere her mens jeg ber.»
47 Og mens han ennå talte, kom det en mengde, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og han nærmet seg Jesus for å kysse ham,
48 og Jesus sa til ham: 'Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?'
49 Og de som var rundt ham så hva som var i ferd med å skje, og sa: 'Herre, skal vi slå til med sverd?'
12 På den tiden gikk han opp i fjellet for å be og tilbrakte natten i bønn til Gud.
35 Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut til et øde sted og ba der.
24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.
25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
36 Våk derfor, til enhver tid, og be om at dere må makte å unngå alt dette som skal skje, og å stå foran Menneskesønnen.'
13 De sa: 'Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.
1 Og han fortalte dem en lignelse for å vise at vi alltid bør be og ikke miste motet,
12 Disiplene sa da til ham: 'Herre, om han har sovnet, vil han bli frisk.'
33 Våk, hold dere våkne og be, for dere vet ikke når tiden er inne.
23 Reis deg, hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid.
9 Hvor lenge, du late, vil du ligge der? Når skal du stå opp fra din søvn?
38 Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'
6 La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edruelige.
32 men jeg har bedt for deg, at din tro ikke svikter; og når du en gang vender om, styrk dine brødre.'
1 Da det skjedde at han ba på et sted, sa en av disiplene til ham da han sluttet, 'Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.'
24 Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.
32 Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.