Lukas 22:46

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

og han sa til dem: 'Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 22:40 : 40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
  • Luk 21:34-36 : 34 Vær på vakt så ikke hjertene deres blir tynget av fråtseri, drukkenskap og dagliglivets bekymringer, og den dagen plutselig kommer over dere, 35 for som en snare skal den komme over alle som bor på hele jorden. 36 Våk derfor, til enhver tid, og be om at dere må makte å unngå alt dette som skal skje, og å stå foran Menneskesønnen.'
  • Ordsp 6:4-9 : 4 Gi ikke søvn til dine øyne, Og ikke søvnighet til dine øyelokk, 5 Redd deg som en gasell fra jegerens hånd, Som en fugl fra fuglefangerens hånd. 6 Gå til mauren, du late, Se på hennes veier og bli vis. 7 Hun har ingen høvding, tilsynsmann eller hersker, 8 Men hun forbereder om sommeren sin mat, Hun samler inn føden om høsten. 9 Hvor lenge, du late, vil du ligge der? Når skal du stå opp fra din søvn? 10 Litt søvn, litt blund, Litt folding av hender for å hvile, 11 Og din fattigdom kommer som en landevegsfarer, Og din nød som en væpnet mann.
  • Jona 1:6 : 6 Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    39Og etter å ha gått ut, dro han som vanlig til Oljeberget, og hans disipler fulgte ham.

    40Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'

    41Og han trakk seg fra dem, så langt som et steinkast, og falt på kne og ba,

    42og sa: 'Far, hvis du vil ta denne kalk fra meg –; men ikke min vilje, men din skje.'

    43Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.

    44Og i sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store bloddråper som falt til jorden.

    45Og da han sto opp fra bønnen, kom han til disiplene og fant dem sovende av sorg,

  • 84%

    34Han sa til dem: «Min sjel er sorgfull til døden. Bli her og våk.»

    35Han gikk litt unna, falt til jorden og ba at timen måtte gå forbi ham, hvis det var mulig.

    36Han sa: «Abba, Far; alt er mulig for deg; ta denne kalk fra meg, men ikke hva jeg vil, men hva du vil.»

    37Han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

    38Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse; ånden er villig, men kjødet er svakt.»

    39Igjen gikk han bort og ba de samme ordene.

    40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Det er over, timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.

    42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.»

  • 83%

    38Da sa han til dem, 'Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.'

    39Han gikk et lite stykke bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.'

    40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: 'Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?

    41Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.'

    42Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: 'Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, da skje din vilje.'

    43Han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

    44Han forlot dem og gikk bort igjen, og bad, for tredje gang, den samme bønnen.

    45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: 'Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er kommet da Menneskesønnen skal bli overgitt i synderes hender.

    46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.'

    47Mens han ennå snakket, kom Judas, en av de tolv, sammen med en stor flokk, bevæpnet med sverd og stokker, sendt fra overprestene og folkets eldste.

  • 77%

    36for at han når han plutselig kommer, ikke finner dere sovende.

    37Og det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!'

  • 36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene, 'Sett dere her mens jeg går bort der borte og ber.'

  • 32De kom til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene sine: «Sett dere her mens jeg ber.»

  • 74%

    47Og mens han ennå talte, kom det en mengde, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og han nærmet seg Jesus for å kysse ham,

    48og Jesus sa til ham: 'Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?'

    49Og de som var rundt ham så hva som var i ferd med å skje, og sa: 'Herre, skal vi slå til med sverd?'

  • 12På den tiden gikk han opp i fjellet for å be og tilbrakte natten i bønn til Gud.

  • 35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut til et øde sted og ba der.

  • 73%

    24Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.

    25Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'

  • 36Våk derfor, til enhver tid, og be om at dere må makte å unngå alt dette som skal skje, og å stå foran Menneskesønnen.'

  • 13De sa: 'Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.

  • 1Og han fortalte dem en lignelse for å vise at vi alltid bør be og ikke miste motet,

  • 12Disiplene sa da til ham: 'Herre, om han har sovnet, vil han bli frisk.'

  • 33Våk, hold dere våkne og be, for dere vet ikke når tiden er inne.

  • 23Reis deg, hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid.

  • 9Hvor lenge, du late, vil du ligge der? Når skal du stå opp fra din søvn?

  • 38Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'

  • 6La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edruelige.

  • 32men jeg har bedt for deg, at din tro ikke svikter; og når du en gang vender om, styrk dine brødre.'

  • 1Da det skjedde at han ba på et sted, sa en av disiplene til ham da han sluttet, 'Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.'

  • 24Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

  • 32Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.