1 Samuelsbok 30:8
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal visselig innhente dem og sikre redde.
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal visselig innhente dem og sikre redde.
David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne skaren? Vil jeg nå dem igjen? Han svarte: Sett etter! Du skal nå dem igjen og uten å feile berge alt.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Han svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen, og du skal sannelig berge.»
David spurte Herren: «Skal jeg sette etter denne ransflokken? Kan jeg nå dem igjen?» Han svarte: «Sett etter! Du skal nå dem igjen og berge alt.»
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen og befri fangene.»
David spurte Herren og sa: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Vil jeg innhente dem?» Og Herren svarte ham: «Forfølg, for du vil sikkert innhente dem og uten tvil befri alt.»
Og David spurte Herren og sa: "Skal jeg forfølge denne troppen? Skal jeg nå dem?" Og Han svarte ham: "Forfølg dem, for du skal garantert nå dem, og uten tvil få tilbake alt."
David spurte Herren: «Skal jeg jage denne banden? Vil jeg nå dem?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du vil sikkert nå dem og redde alt tilbake.»
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne ransflokken? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du skal nå dem igjen og befri alt."
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg ta dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg dem. Du vil sikkerlig ta dem igjen og fri alt ut.»
Så spurte David Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Skal jeg innhente dem?» Herren svarte: «Forfølg! For du skal uten tvil innhente dem, og du skal få alt tilbake.»
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg ta dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg dem. Du vil sikkerlig ta dem igjen og fri alt ut.»
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge dette røverbandet? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du vil visselig nå dem igjen og berge alt."
David inquired of the Lord, saying, "Should I pursue this raiding party? Will I overtake them?" The Lord answered, "Pursue them, for you will certainly overtake them and rescue the captives."
Og David adspurgte Herren og sagde: Skal jeg forfølge denne Trop? mon jeg kan naae dem? og han sagde til ham: Forfølg, thi du skal visseligen naae, og visseligen gjøre Redning.
And David inquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake them, and without fail recover all.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Skal jeg nå dem igjen?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du skal sikkert nå dem igjen og uten tvil redde alt.»
And David inquired of the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And He answered him, Pursue: for you shall surely overtake them, and without fail recover all.
And David enquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake them, and without fail recover all.
David spurte Herren og sa: Skal jeg forfølge denne skaren, skal jeg innhente dem? Han svarte ham: Forfølg, for du skal sikkert innhente dem og uten tvil berge alt.
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg innhente dem?" Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt."
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne røverbanden? Vil jeg nå dem igjen?" Og Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert nå dem igjen, og du vil uten tvil ta alt tilbake."
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt.
Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shal I folowe vpon the men of warre, and shal I ouertake them? He sayde: Yee, folowe vpo them, thou shalt ouertake them, and shalt rescue the pray.
Then Dauid asked counsell at the Lorde, saying, Shall I followe after this companie? shall I ouertake them? And he answered him, Followe: for thou shalt surely ouertake them, and recouer all.
And Dauid asked councel at the Lord, saying: Shall I follow after this company? shall I ouertake them? And he aunswered him: Folowe, for thou shalt suerlie ouertake them, and recouer all.
And David enquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake [them], and without fail recover [all].
David inquired of Yahweh, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? He answered him, Pursue; for you shall surely overtake [them], and shall without fail recover [all].
and David asketh at Jehovah, saying, `I pursue after this troop -- do I overtake it?' And He saith to him, `Pursue, for thou dost certainly overtake, and dost certainly deliver.'
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue; for thou shalt surely overtake `them', and shalt without fail recover `all'.
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue; for thou shalt surely overtake [them], and shalt without fail recover [all] .
Then David, questioning the Lord, said, Am I to go after this band? will I be able to overtake them? And in answer he said, Go after them, for you will certainly overtake them, and get back everything.
David inquired of Yahweh, saying, "If I pursue after this troop, shall I overtake them?" He answered him, "Pursue; for you shall surely overtake them, and shall without fail recover all."
David inquired of the LORD, saying,“Should I pursue this raiding band? Will I overtake them?” He said to him,“Pursue, for you will certainly overtake them and carry out a rescue!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19David spurte Herren: 'Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?' Herren svarte: 'Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.'
20David kom til Baal-Perasim, og der beseiret han dem. David sa: 'Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg, som et brudd på vannmasser.' Derfor kalte han stedet Baal-Perasim.
10David spurte Gud: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Dra opp, jeg vil gi dem i din hånd."
1De kom og fortalte David og sa: 'Se, filisterne er i ferd med å kjempe mot Ke'ila og plyndre treskeplassene.'
2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'
9David dro av sted med de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til Besor-elven, hvor de etterlatte ble igjen.
10Men David forfulgte videre med fire hundre menn, mens to hundre ble igjen, de som var for utmattet til å krysse Besor-elven.
37Du gjør min sti bred under meg, så at mine ankler ikke vrikker seg.
17David slo dem fra skumringen til kvelden den påfølgende dagen. Ingen unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red bort på kamelene.
18David reddet alt amalekittene hadde tatt; også sine to hustruer berget David.
19Det manglet ingen, verken små eller store, sønner eller døtre, bytte eller noe annet de hadde tatt for seg. David brakte alt tilbake.
20David tok all sauen og kveget, og de andre drev herden foran ham og sa: Dette er Davids bytte!
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.
7David sa til presten Evjatar, Ahimeleks sønn: Før hit efoden til meg. Evjatar førte da efoden til David.
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte: 'Reis deg, dra ned til Ke'ila, for jeg skal gi filisterne i din hånd.'
6David sa til Abisjai: 'Sjeba, sønn av Bikri, vil volde oss større skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, ellers finner han seg befestede byer og slipper unna.'
7Så gikk Joabs menn, keretittene og peletittene og alle de sterke krigerne, ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
23David spurte Herren, og han svarte: 'Du skal ikke dra opp. Dra rundt bak dem og kom over dem fra balsamtrærne.'
8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro de alle opp for å lete etter David. Men David fikk vite om det og dro ut mot dem.
23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
1Etter dette spurte David Herren: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Herren svarte ham: 'Dra opp.' David spurte: 'Hvor skal jeg dra?' Herren svarte: 'Til Hebron.'
38Jeg forfulgte mine fiender og tilintetgjorde dem, jeg vendte ikke tilbake før de var tilintetgjort.
14David spurte igjen Gud, og Gud sa til ham: "Du skal ikke dra opp etter dem; dra heller omkring bak dem og kom over dem fra Baka-trærne."
9David angrep landet og etterlot verken mann eller kvinne i live, men tok småfe, storfe, esler, kameler og klær før han vendte tilbake til Akisj.
37David sa videre: "Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisteren." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
1På den tiden samlet filistrene sine hærer for å gå i krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet godt at du og dine menn skal gå ut sammen med meg i hæren.'
8Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.
18Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?
15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne banden? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller utlevere meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne banden.
12Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han er funnet, og vi vil falle over ham som dugg faller på marken. Vi vil ikke etterlate ham eller noen av mennene som er med ham, heller ikke én.'
23Se og lær om alle de stedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da skal jeg gå med dere, og hvis han er i landet, skal jeg lete gjennom hele Juda for å finne ham.'
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
16David gjorde som Gud befalte ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Gezer.
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
12David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'
8Krigen brøt ut igjen, og David gikk ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
8En av Sauls tjenere var der den dagen, holdt tilbake for Herren, og hans navn var Doeg, edomitten, overhyrden til Saul.
9David sa til Ahimelek: ‘Har du ikke et spyd eller et sverd her for hånden? For jeg tok verken mitt sverd eller mine våpen med meg, på grunn av kongens oppdrag som hastet.’
2Fyrstene blant filisterne marsjerte frem med sine hundre- og tusenmenn, og David og hans menn kom sist sammen med Akish.
3Han jager dem, går fremad fredfullt; Ingen vei har han trådt med sine føtter.
29Så samlet David hele hæren og dro til Rabbah. Han kjempet mot byen og tok den.
52Israelittene og judittene reiste seg, ga et kamprop og forfulgte filisterne til Gat og Askelons porter. Filisterne lå døde langs veien til Shaarim, til og med til Gat og Ekron.
1Achitofel sa til Absalom: 'La meg velge tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.'
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
8David sa til Akish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener fra den dagen jeg kom til deg og frem til i dag, at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot mine herres, kongens, fiender?'
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
12Fra Edom, Moab, Ammonittene, filisterne, Amalek, og fra byttet han hadde tatt fra Hadad'ezer, sønn av Rehob, kongen av Soba.
26David spurte mennene som sto nær ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og fjerner vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å utfordre den levende Guds hær?"
48Da filisteren gikk frem mot David for å angripe ham, løp David raskt mot slaglinjen for å møte filisteren.