Jeremia 20:7
Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og vant. Jeg ble til latter dagen lang, alle spotter meg.
Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og vant. Jeg ble til latter dagen lang, alle spotter meg.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du er sterkere enn jeg og har fått overtaket. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke; du var sterkere enn jeg og vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle håner meg.
Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke; du var sterkere enn jeg og vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle håner meg.
Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og har seiret. Jeg har blitt til latter hele dagen; alle spotter meg.
Herre, du har narret meg, og jeg ble narret. Du er sterkere enn jeg og har overvunnet meg. Jeg er til latter hele dagen, alle håner meg.
Å Herre, du har lurt meg, og jeg ble lurt; du er sterkere enn meg og har seiret; jeg er til spott daglig, de håner meg.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og vant over meg. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn jeg, og du vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra; du er sterkere enn jeg, og du har overvunnet meg. Jeg er blitt til latter hver dag, alle spotter meg.
Herre, du har narret meg, og jeg har blitt bedratt; du er mektigere enn jeg og har seiret. Hver dag blir jeg utsatt for forakt, og alle håner meg.
Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra; du er sterkere enn jeg, og du har overvunnet meg. Jeg er blitt til latter hver dag, alle spotter meg.
Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale; du var sterkere enn jeg, og du vant. Jeg er blitt til latter dagen lang, alle håner meg.
LORD, you deceived me, and I was deceived. You overpowered me and prevailed. I am ridiculed all day long; everyone mocks me.
Herre! du haver overtalet mig, og jeg lod mig overtale, du haver været mig (for) stærk og haver faaet Overhaand; jeg er den ganske Dag til Latter, hver af dem spotter mig.
O LORD, thou hast deceived me, and I was deceived: thou art stronger than I, and hast prevailed: I am in derision daily, every one mocketh me.
Å Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra. Du er sterkere enn jeg, og du har vunnet. Jeg er til latter daglig, alle spotter meg.
O LORD, you have deceived me, and I was deceived: you are stronger than I, and have prevailed: I am in derision daily, everyone mocks me.
O LORD, thou hast deceived me, and I was deceived: thou art stronger than I, and hast prevailed: I am in derision daily, every one mocketh me.
Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale; du er sterkere enn jeg, og du har seiret. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
Du har overtalt meg, Herre, og jeg lot meg overtale. Du har gjort meg sterkere, og du har seiret. Jeg har blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
Å, Herre, du har overtalt meg, og jeg ble overtalt; du er sterkere enn jeg og har fått overtaket: jeg er blitt til en latter hele dagen, alle spotter meg.
Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg ble lurt; du er sterkere enn jeg, og du har vunnet over meg. Jeg har blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
O Jehovah, thou hast persuaded me, and I was persuaded; thou art stronger than I, and hast prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocketh me.
O LORDE, thou makest me weake, but thou refreshest me, & makest me stronge agayne. All the daye longe am I despysed, and laughed to scorne of euery man:
O Lorde, thou hast deceiued me, and I am deceiued: thou art stronger then I, and hast preuailed: I am in derision daily: euery one mocketh me.
O Lord, if I am deceaued, then hast thou deceaued me, thou enforcedst me, and hast preuayled: dayly am I despised and laughed to scorne of euery man.
¶ O LORD, thou hast deceived me, and I was deceived: thou art stronger than I, and hast prevailed: I am in derision daily, every one mocketh me.
Yahweh, you have persuaded me, and I was persuaded; you are stronger than I, and have prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocks me.
Thou hast persuaded me, O Jehovah, and I am persuaded; Thou hast hardened me, and dost prevail, I have been for a laughter all the day, Every one is mocking at me,
O Jehovah, thou hast persuaded me, and I was persuaded; thou art stronger than I, and hast prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocketh me.
O Jehovah, thou hast persuaded me, and I was persuaded; thou art stronger than I, and hast prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocketh me.
O Lord, you have been false to me, and I was tricked; you are stronger than I, and have overcome me: I have become a thing to be laughed at all the day, everyone makes sport of me.
Yahweh, you have persuaded me, and I was persuaded; you are stronger than I, and have prevailed: I am become a laughing-stock all the day, every one mocks me.
Jeremiah Complains about the Reaction to His Ministry LORD, you coerced me into being a prophet, and I allowed you to do it. You overcame my resistance and prevailed over me. Now I have become a constant laughingstock. Everyone ridicules me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hver gang jeg taler, må jeg rope ut og kunngjøre vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg dagen lang.
14Jeg har blitt til latter for hele folket, deres sang hele dagen.
10For jeg hørte mange hviske: «Frykt fra alle kanter! Angi ham, og vi skal angi ham!» Alle mine venner som venter på mitt fall, sier: «Kanskje han vil la seg forføre, så vi kan overvinne ham og ta hevn over ham.»
11Men Herren er med meg som en mektig, stridsdyktig. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke klare det. De skal bli veldig til skamme, for de har handlet miskunnsløst. En evig skam skal de ikke glemme.
10Da sa jeg: Å, min Herre, Hellig Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Fred skal være med dere,' men nå har sverdet truffet deres sjel.
6De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme.
7Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av folk og foraktet av mennesker.
6Og du, Pashhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap. Du skal komme til Babylon, der skal du dø, og der skal du bli begravet, du og alle dine venner som du har profetert løgn for.»
13Fra det høye sendte Han ild i mine ben og den hersket over dem. Han bredte et nett for mine føtter, han førte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.
14Mine overtredelser er knyttet sammen, samlet i et åk av hans hånd. De er lagt på min nakke, han fikk min styrke til å glippe. Herren har gitt meg i hendene på dem jeg ikke kan stå i mot.
6Han har satt meg til et ordtak blant folkeslagene, jeg er blitt et åpenbarende eksempel for dem.
17Jeg satt ikke i råd med latterlige mennesker og jublet; på grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.
18Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulegelig, som nekter å la seg lege? Vil du være for meg som en svikefulle bekk, som vann som man ikke kan stole på?
3Allerede ti ganger har dere hånt meg; dere skammer dere ikke for å mishandle meg.
11Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
19Ve meg på grunn av min skade, min skade er uhelbredelig! Men jeg sa: Dette er min sykdom, og jeg må tåle den.
19Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakt, og jeg visste ikke at de smidde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke blir husket mer.
20Men, Herre, hærskarenes Gud, du rettferdige dommer, prøver av nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg åpenbart min sak.
21Du har vendt deg til en grusom motstander mot meg, med sterk hånd forfølges jeg av deg.
19Herre, min styrke og min festning, min tilflukt på trengselens dag! Til Deg skal folkeslagene komme fra jordens ender og si: ‘Våre fedre arvet bare løgn, verdiløse avguder som ikke kan hjelpe.’
15Du vet det, Herre; husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. La meg ikke tas bort i din langmodighet; vit at jeg har båret vanære for din skyld.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.
21De har hørt hvordan jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg for du har gjort det. Du har brakt dagen du annonserte, og de skal bli som jeg.
6så vit nå at det er Gud som har forvoldt min urett og omringet meg med sitt nett.
8Se, de spyr ut skjellsord med munnen; sverd er på leppene deres, for 'Hvem hører?'
4Jeg er blitt til latter for mine venner, jeg som ropte til Gud og fikk svar; en rettferdig og hel person er til latter.
7Men nå har Gud gjort meg trett og ødelagt hele mitt samfunn.
2Er det ikke spotterne som er med meg? Mitt øye må våke på grunn av deres hån.
10De har vidåpnet munnen mot meg, slått meg på kinnene i hån. De samles mot meg.
11Gud har gitt meg over til de ugudelige og kastet meg i hendene på de onde.
12Jeg var i fred, men han har rystet meg; han grep meg i nakken og knuste meg. Han har satt meg opp som sitt mål.
2For du er min sterke Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre rundt i sorg fordi fienden undertrykker meg?
15Du gjør oss til en lignelse blant folkeslagene, og folk rister på hodet over oss.
51De stolte håner meg voldsomt, men jeg bøyer meg ikke fra din lov.
27Israel ble også til latter for deg. Ble han funnet blant tyver, siden du nikket hånlig hver gang du nevnte ham?
3Mot meg alene vender han sin hånd om igjen og om igjen hele dagen.
24Jeg la en felle for deg, Babel, og du ble tatt, uten at du selv visste det; du ble funnet og fanget fordi du førte krig mot Herren.
61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres planer mot meg.
14Jeg ble plagede hele dagen, og irettesett hver morgen.
15Se, de sier til meg: Hva blir det av Herrens ord? La det komme nå!
18Jeg sa: 'Mitt håp om fremtid er borte, og min forventning fra Herren.'
18La mine forfølgere bli til skamme, men jeg ikke må bli til skamme; la dem bli skremt, men jeg ikke må bli skremt. Før ondskapens dag over dem, og knus dem med dobbel skade.
15Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg. Mot meg samlet de seg, uten at jeg visste om det. De rev og slet i meg uten å holde opp.
4For så sier Herren: Se, jeg skal gjøre deg til en kilde til frykt for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendens sverd mens du ser på, og hele Juda skal jeg gi i babylonskongen Nebukadnesars hånd. Han skal føre dem bort til Babylon, og drepe dem med sverdet.
22Dette er det ordet Herren har talt om ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og ler deg til skamme. Datter Jerusalem rister sitt hode etter deg.
15Jeg er rent utgytt som vann, og alle mine ben er rykket ut av ledd. Mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg.
19Han har kastet meg inn i leiren, jeg er blitt lik støv og aske.
29Hvorfor vil dere trekke meg for retten? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har falt over til kaldeerne, for de kan overgi meg til dem og mishandle meg.
9Han har tatt av meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.