Jobs bok 29:5
Den gang Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omga meg.
Den gang Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omga meg.
da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;
mens Den veldige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
Mens Den Allmektige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
Da den Allmektige beskyttet meg, omringet av mine barn;
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var rundt meg;
Da Den Allmektige var med meg, og mine barn var rundt meg;
da Den Allmektige fortsatt var med meg, da guttene mine var rundt meg;
Da Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omgikk meg.
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var nær omkring meg;
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
Mens Den Allmektige var med meg og mine unge menn omgav meg.
The Almighty was still with me, and my children surrounded me.
da den Almægtige endnu var hos mig, da mine Drenge vare omkring mig;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
Da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
When the Almighty was still with me, when my children were around me;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var rundt meg;
Mens den Mektige ennå var med meg, og rundt meg var mine unge.
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;
Mens Den Allmektige fortsatt var med meg, og mine barn var omkring meg;
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
when the allmightie was with me: when my housholde folkes stode aboute me:
When the almightie was yet with me, and my children round about me.
When the almightie was yet with me, when my children stoode about me:
When the Almighty [was] yet with me, [when] my children [were] about me;
When the Almighty was yet with me, And my children were around me;
When yet the Mighty One `is' with me. Round about me -- my young ones,
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
While the Ruler of all was still with me, and my children were round me;
when the Almighty was yet with me, and my children were around me,
when the Almighty was still with me and my children were around me;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Job fortsatte med å tale i lignelser og sa:
2Hvem vil gi meg tilbake de månedene som i gamle dager, de dager da Gud beskyttet meg?
3Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket.
4Slik var det da jeg var i min vår, da Guds hemmelighet hvilte over mitt telt.
6Da jeg badet mine føtter i fløte, og klippen strømmet med olje for meg.
7Da jeg gikk ut til byporten og tok min plass på torget.
29Da Han satte grense for havet, så vannet ikke skulle overstige sine grenser, da Han fastsatte jordens grunnvoller.
30Da var jeg hos Ham som mester, og jeg var daglig Hans fryd, og gledet meg alltid foran Ham.
31Jeg gledet meg over hans beboelige jord, og min fryd var med menneskebarna.
25Før fjellene ble grunnfestet, før høydene ble til, ble jeg født.
26Mens Han ennå ikke hadde laget jorden og markene, og de første støvkorn på verden.
27Da Han fastsatte himlene, var jeg der, da Han risset inn en sirkel over dypets flate.
5Men hvis du søker Gud og trygler Den Allmektige om nåde,
11For når øret hørte meg, priste det meg, og når øyet så meg, vitnet det om meg.
25Så vil Den Allmektige være din skatt, verdt sølv for deg.
26For da vil du glede deg over Den Allmektige og løfte ditt ansikt mot Gud.
3Da jeg var min fars sønn, sart og eneste barn for min mor,
3Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å argumentere med Gud.
13Er det ingen hjelp i meg, og er min visdom drevet bort fra meg?
20Er ikke mine dager få? Stans, la meg være, så jeg kan få litt glede,
18Små gutter forakter meg; når jeg reiser meg, taler de imot meg.
24Jeg var uklanderlig mot ham og voktet meg for min synd.
5Jeg ville vite hvilke ord han ville svare meg, og forstå hva han ville si til meg.
6Ville han anklage meg med stor makt? Nei, han ville lytte til meg.
7Der kunne den rettferdige diskutere med ham, og jeg skulle for alltid bli frikjent av min dommer.
18Fra min ungdom har han vokst opp med meg som en far, og fra min mors liv har jeg veiledet enken.
25hvis jeg gledet meg fordi min rikdom var stor, og fordi min hånd hadde vunnet mye,
26hvis jeg har sett solen skinne i sin prakt, eller månen bevege seg strålende,
3så lenge min ånde er i meg og Guds livspust er i mine nesebor,
16For Gud har gjort mitt hjerte mykt, og Den Allmektige har skremt meg.
17For jeg blir ikke tilintetgjort av mørket, og mørket dekker ikke mitt ansikt.
23For alle Hans lover er for mine øyne, og Hans forskrifter avviker jeg ikke fra.
13Hos ham finnes visdom og makt, råd og innsikt er hans.
5Slik er ikke mitt hus hos Gud, for han har gjort en evig pakt med meg, fullstendig ordnet og trygg. For han skal la det vokse, hele min frelse og alt mitt ønske.
15Hvis jeg hadde sagt: Jeg vil tale som de, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
12Ved dette vet jeg at du er glad i meg: at min fiende ikke kan triumfere over meg.
14hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg, og når han etterspør, hva skal jeg svare ham?
14For han vil fullføre det som er fastsatt for meg, og mange slike ting er hos ham.
15Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme.
15Eller sammen med stormenn som hadde gull, som fylte sine hus med sølv.
16Eller som et barn som ikke har sett dagens lys, som et spedbarn som aldri har sett lyset.
21dersom jeg har løftet min hånd mot den foreldreløse, fordi jeg så min hjelp i porten,
10Da ville jeg fortsatt ha trøst, jeg vil juble av smerte som ikke sparte meg, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.
4Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell, hvis du har innsikt.
2Hva ville jeg hatt nytte av styrken i deres hender? All kraft er tapt hos dem.
10Men han vet hvilken vei jeg går; når han har prøvd meg, skal jeg komme ut som gull.
11Min fot har holdt fast ved hans spor; jeg har fulgt hans vei uten å vende meg bort.
15Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, da jeg ble vevd sammen i jordens dyp.
16Dine øyne så meg da jeg var foster, i din bok var de alle oppskrevet, de dager som ble fastsatt da ikke én av dem ennå var kommet.
23Fra evighet er jeg dannet, fra begynnelsen, før jorden ble til.