Salmenes bok 137:3
For der ba våre bortførere oss om sanger, og våre plagerne ba om glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!'
For der ba våre bortførere oss om sanger, og våre plagerne ba om glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!'
For der krevde de som førte oss bort i fangenskap, en sang av oss; de som plaget oss, krevde munterhet og sa: Syng for oss en av Sions sanger.
For der krevde de som holdt oss fanget sanger av oss; de som plaget oss, krevde glede: «Syng for oss en av Sions sanger!»
For der krevde våre fangevoktere sang av oss, våre plageånder ville ha glede: Syng for oss en av Sions sanger!
For de som fanget oss spurte oss om å synge, og de som plaget oss krevde sanger fra Sion: 'Syng en av Sions sanger for oss.'
For de som førte oss bort som fanger, krevde en sang av oss, og de som ødela oss, krevde glede og sa: 'Syng en av Sions sanger for oss!'.
For der krevde de som hadde tatt oss til fange at vi skulle synge for dem; de som ødela oss ba om glede og sa: Syng oss en av Sions sanger.
For de som holdt oss fanget krevde at vi skulle synge, og de som fikk oss til å klage, ba om glede, og sa: 'Syng for oss noen av Sions sanger.'
For der bad de oss som hadde ført oss i fangenskap om sanger, våre undertrykkere krevde glede: «Syng for oss en av Sions sanger!»
For de som tok oss til fange krevde av oss en sang; og de som plaget oss krevde glede av oss og sa: Syng for oss en av Sions sanger.
For de som tok oss til fange krevde en sang fra oss, og de som plaget oss krevde munterhet, og sa: 'Syng en av Sions sanger for oss.'
For de som tok oss til fange krevde av oss en sang; og de som plaget oss krevde glede av oss og sa: Syng for oss en av Sions sanger.
For der krevde våre fangevoktere sang av oss, og de som plaget oss krevde glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!'
For there, our captors asked us for songs, and our tormentors asked for joy, saying, 'Sing us one of the songs of Zion!'
Thi de, som holdt os fangne, begjærede der af os, (at vi skulde synge) Ord af en Sang, og de, som kom os til at hyle, (begjærede, at vi skulde være) glade, (sigende:) Synger for os (noget) af Zions Sang.
For there they that carried us away captive required of us a song; and they that wasted us required of us mirth, saying, Sing us one of the songs of Zion.
For de som førte oss bort som fanger, krevde en sang av oss; de som ødela oss forlangte glede, og sa: Syng for oss en av Sions sanger.
For there, those who carried us away captive required of us a song; and those who wasted us required of us mirth, saying, Sing us one of the songs of Zion.
For there they that carried us away captive required of us a song; and they that wasted us required of us mirth, saying, Sing us one of the songs of Zion.
For de som tok oss til fange ba oss synge; de som plaget oss krevde gledessanger: «Syng en av Sions sanger for oss!»
For våre fangevoktere ba oss synge, våre plageånder ba om glede: 'Syng en av Sions sanger for oss.'
For de som hadde ført oss i fangenskap ba oss om sanger, og de som plaget oss krevde glede av oss og sa: Syng en av Sions sanger for oss.
For de som hadde tatt oss til fange, ba oss om å synge en sang; de som hadde fratatt oss alt, krevde glede og sa: Syng en av Sions sanger for oss.
The, they that led vs awaye captyue, requyred of vs a songe and melody in or heuynes: synge vs one of the songes of Sion.
Then they that ledde vs captiues, required of vs songs and mirth, when wee had hanged vp our harpes, saying, Sing vs one of the songs of Zion.
For there they that led vs away captiue required of vs some matter of a song: and for our waylynges myrth, saying sing vs one of the songes of Sion.
For there they that carried us away captive required of us a song; and they that wasted us [required of us] mirth, [saying], Sing us [one] of the songs of Zion.
For there, those who led us captive asked us for songs. Those who tormented us demanded songs of joy: "Sing us one of the songs of Zion!"
For there our captors asked us the words of a song, And our spoilers -- joy: `Sing ye to us of a song of Zion.'
For there they that led us captive required of us songs, And they that wasted us `required of us' mirth, `saying', Sing us one of the songs of Zion.
For there they that led us captive required of us songs, And they that wasted us [required of us] mirth, [saying], Sing us one of the songs of Zion.
For there those who had taken us prisoners made request for a song; and those who had taken away all we had gave us orders to be glad, saying, Give us one of the songs of Zion.
For there, those who led us captive asked us for songs. Those who tormented us demanded songs of joy: "Sing us one of the songs of Zion!"
for there our captors ask us to compose songs; those who mock us demand that we be happy, saying:“Sing for us a song about Zion!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
1Ved Babylons elver der satt vi og gråt da vi minnes Sion.
2På piletrærne der hengte vi opp våre harper.
1En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmere.
2Da ble vår munn fylt med latter, og vår tunge med jubel. Da sa de blant folkeslagene: 'Herren har gjort store ting med dem!'
3Herren har gjort store ting med oss, vi ble glade.
4Herren, før tilbake våre fanger, som bekkene i Negev.
18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.
6Der ble de grepet av frykt uten grunn, for Gud har spredt deres knokler som beleiret deg. Du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
15Gleden i våre hjerter er opphørt, vår dans er vendt til sorg.
3Juda har gått i eksil på grunn av trengsel og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ikke hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne, midt i hennes nød.
4Sions veier sørger, ingen kommer til høytidene hennes. Alle hennes porter er øde, prester sukker, jomfruer er bedrøvet, og selv er hun i bitter nød.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som førte dem bort i fangenskap.
18Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
31Min harpe brukes til sørgesanger, og min fløyte til gråtens stemme.
14Se, mine tjenere skal synge av hjertens glede, men dere skal skrike av hjertesorg og klage av nedbrutt ånd.
36Se, vi er i dag slaver. Landet du ga våre fedre til å nyte dets frukt og dets gode gaver, se, vi er slaver i det.
37Dets rike grøde følger med på grunn av våre synder. Den går til de kongene du har satt over oss. Våre kropper og vår buskap er under deres makt, og vi er i stor nød.
8Slaver hersker over oss, og ingen kan redde oss.
10Herrens frikjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel. Evig glede skal være over deres hoder. Fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal flykte.
19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
6Du har gitt dem tårers brød å spise og tårer å drikke i fullt mål.
4Noen sa også: 'Vi har lånt penger til å betale kongens skatt med våre marker og vingårder som sikkerhet.'
5Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av døtrene våre har allerede blitt slaver. Vi har ingen midler til å forhindre det, og våre marker og vingårder tilhører andre.'
9For selv om vi er treller, har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men har gitt oss velvilje i kongene av Persias øyne, så de har gitt oss liv til å gjenreise vår Guds hus, gjenoppbygge ruinene og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
7Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.
14Jeg har blitt til latter for hele folket, deres sang hele dagen.
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte, din uro og det harde arbeid du måtte gjøre for fiendene, skal det skje.
2Rop med glede til Gud, vår styrke; juble for Jakobs Gud.
5De synger til harpemusikken og dikter opp instrumenter for seg selv, som David.
3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.
37og de vender om i hjertet i det landet hvor de er ført i fangenskap, og vender om og ber og bønnfaller deg i sitt fangenskaps land og sier: ‘Vi har syndet, handlet ille og gjort urett’,
4På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'
11Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
11Herrens gjenløste skal vende tilbake og komme til Sion med jubel. Evig glede skal være over deres hoder, glede og fryd skal de oppnå. Sorg og sukk skal flykte bort. Selah.
9Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ruiner av Jerusalem. For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur søkte de levittene fra alle sine steder for å bringe dem til Jerusalem for å holde innvielseshøytid med glede, og med lovprisninger og sang, cymbaler, lyrer og harper.
7Å, måtte Israel få frelse fra Sion! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, skal Jakob fryde seg, Israel skal glede seg.
4Vannet vi drikker, må vi betale for, og veden får vi mot betaling.
5Vi blir jaget, trøtte, og vi får ingen hvile.
12De skal komme og juble på Sions høyde, de skal stråle av glede over Herrens godhet: kornet, vinen, oljen og avelen av sauer og storfe. Livet deres skal være som vanning i en hage, og de skal ikke lenger sørge.
22Men dette er et røvet og plyndret folk; de er alle fanget i huler og skjult i fengsler. De er blitt til bytte, og det er ingen som redder, til rov, og ingen sier: 'Gi tilbake!'
29Dere skal ha en sang som i natten når en innvie en høytid, og hjertets glede, som når en går med fløyte for å komme til Herrens fjell, til Israels Klippe.
8Babylons datter, du er ødelagt, salig er han som gjengjelder deg for det du har gjort mot oss.
14Hvorfor blir vi sittende her? Samle dere, og la oss gå til de befestede byene og dø der! For Herren vår Gud har bestemt vår undergang og gitt oss bittert vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
19Se, ropet fra mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de irritert meg med sine utskårne bilder, med falske guder?
33Så sier Herren, hærskarens Gud: Israelitterne og folket av Juda er undertrykt, alle som tok dem til fange, holder dem fast, de nekter å la dem gå.
4Juda sa: Kraften til bærerne er svekket, og det er for mye grus; vi kan ikke bygge på muren.