Salmenes bok 141:5
La en rettferdig slå meg - det er nåde. La ham irettesette meg - det er som olje på mitt hode; mitt hode skal ikke avvise det. For enda ber jeg i deres ulykker.
La en rettferdig slå meg - det er nåde. La ham irettesette meg - det er som olje på mitt hode; mitt hode skal ikke avvise det. For enda ber jeg i deres ulykker.
La den rettferdige slå meg – det er en velgjerning; la ham refse meg – det er utsøkt olje for hodet; det skal ikke skade mitt hode. For også i deres ulykker skal min bønn være.
La en rettferdig slå meg i kjærlighet og refse meg; det er olje på hodet mitt. Hodet mitt skal ikke avvise det. For ennå er min bønn mot deres onde gjerninger.
La en rettferdig slå meg i kjærlighet og la ham refse meg; det er fin olje for hodet mitt, det skal mitt hode ikke avvise. For ennå er min bønn mot deres ondskap.
La den gode medlidende irettesette meg; det vil være som olje på hodet mitt, la ikke hode mitt avvise det, for jeg ber fortsatt for deres onde gjerninger.
La den rettferdige slå meg; det er en vennlighet. La ham irettesette meg; det er som utmerket olje, som ikke skal knuse mitt hode. For likevel skal min bønn være i deres ulykker.
La den rettferdige irettesette meg; det er en godhet for meg: la ham korrigere meg som en velduftende olje; det skal ikke påføre meg sår; for min bønn skal fortsatt være for deres ulykker.
La en rettferdig slå meg, det er en godgjerning, og refse meg, det er som olje på hodet; la det ikke være vanskelig for hodet mitt, for min bønn skal også være for dem når det går dem ille.
La den rettferdige slå meg, det er en velgjørenhet; la ham irettesette meg, det er som olje på hodet mitt; la ikke mitt hode avvise det. For enda er min bønn mot deres ondskap.
La de rettferdige slå meg; det skal være en godhet: og la dem irettesette meg; det skal være en utmerket olje som ikke skal knuse mitt hode: for enda skal min bønn være i deres ulykker.
La den rettferdige slå meg; det skal være et vennlig tegn, og la ham irettesette meg; det skal være som ypperlig olje som ikke skader mitt hode, for min bønn skal også være til stede i deres nød.
La de rettferdige slå meg; det skal være en godhet: og la dem irettesette meg; det skal være en utmerket olje som ikke skal knuse mitt hode: for enda skal min bønn være i deres ulykker.
La en rettferdig slå meg, det er en godhet; la ham irettesette meg, det er olje for hodet mitt; mitt hode vil ikke avvise det, for fortsatt er min bønn mot deres onde.
Let a righteous person strike me—it is a kindness; let them rebuke me—it is oil on my head, which my head will not refuse. For my prayer is still against the deeds of the wicked.
En Retfærdig slaae mig, (det skal være mig) en Velgjerning, og straffe mig, (det skal være mig) en Hovedolie; lad mit Hoved ikke vægre sig derved, thi min Bøn (skal) ogsaa (fremdeles skee for dem), naar (det gaaer) dem ilde.
Let the righteous smite me; it shall be a kindness: and let him reprove me; it shall be an excellent oil, which shall not break my head: for yet my prayer also shall be in their calamities.
La den rettferdige slå meg, det vil være vennlighet; og la ham irettesette meg, det vil være som utmerket olje på hodet mitt; for fortsatt vil min bønn være i deres elendigheter.
Let the righteous strike me; it shall be a kindness; and let him rebuke me; it shall be as excellent oil, which shall not break my head, for my prayer shall still be in their calamities.
Let the righteous smite me; it shall be a kindness: and let him reprove me; it shall be an excellent oil, which shall not break my head: for yet my prayer also shall be in their calamities.
La den rettferdige slå meg, det er vennlighet; La ham irettesette meg, det er som olje på hodet; La ikke mitt hode avvise det; Dog er min bønn alltid mot onde gjerninger.
Den rettferdige slår meg i nåde og irettesetter meg, oljen fra hodet mitt avviser jeg ikke, for min bønn er fortsatt mot deres urolighet.
La den rettferdige slå meg, det skal være godhet; og la ham refse meg, det skal være som olje for hodet. La ikke hodet mitt avvise det, for enda i deres ondskap skal min bønn være vedvarende.
La de rettskafne irettesette meg; og la de gudfryktige veilede meg; men jeg skal ikke la syndernes olje komme over mitt hode: når de gjør ondt, vil jeg gi meg til bønn.
Let the rightuous (rather) smyte me frendly, and reproue me:
Let the righteous smite me: for that is a benefite: and let him reprooue me, and it shalbe a precious oyle, that shall not breake mine head: for within a while I shall euen pray in their miseries.
I wishe that the ryghteous woulde smite me and reproue me: for it is louing kyndnesse. But let not pretious baulmes breake mine head: for as yet euen my prayer is agaynst their wickednesse.
Let the righteous smite me; [it shall be] a kindness: and let him reprove me; [it shall be] an excellent oil, [which] shall not break my head: for yet my prayer also [shall be] in their calamities.
Let the righteous strike me, it is kindness; Let him reprove me, it is like oil on the head; Don't let my head refuse it; Yet my prayer is always against evil deeds.
The righteous doth beat me `in' kindness. And doth reprove me, Oil of the head my head disalloweth not, For still my prayer `is' about their vexations.
Let the righteous smite me, `it shall be' a kindness; And let him reprove me, `it shall be as' oil upon the head; Let not my head refuse it: For even in their wickedness shall my prayer continue.
Let the righteous smite me, [it shall be] a kindness; And let him reprove me, [it shall be as] oil upon the head; Let not my head refuse it: For even in their wickedness shall my prayer continue.
Let the upright give me punishment; and let the god-fearing man put me in the right way; but I will not let the oil of sinners come on my head: when they do evil I will give myself to prayer.
Let the righteous strike me, it is kindness; let him reprove me, it is like oil on the head; don't let my head refuse it; Yet my prayer is always against evil deeds.
May the godly strike me in love and correct me! May my head not refuse choice oil! Indeed, my prayer is a witness against their evil deeds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Deres dommere blir kastet ned av klippen, og de vil høre mine ord, for de er behagelige.
24Døm meg etter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede seg over meg.
24Tukt meg, Herre, men med måtelighet, ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre meg liten.
4Bøy ikke mitt hjerte til noe ondt, til å gjøre urettferdige gjerninger med ugjerningsmenn, og la meg ikke spise av deres delikatesser.
1Til korlederen, med strengespill, på den åttende streng. En salme av David.
26Å straffe en rettferdig er ikke bra, heller ikke å slå edle menn for deres rettskaffenhet.
1En salme av David, til påminnelse.
20La dette være Herrens belønning for mine anklagere, de som taler ondt mot min sjel.
7La min fiende være som den onde, og den som reiser seg mot meg som den urettferdige.
12Ondskap er innen i den, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens gater.
17til tross for at ingen vold finnes i mine hender, og min bønn er ren.
35«De slo meg, men jeg følte det ikke, de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne, så jeg kan få mer å drikke?»
22La all deres ondskap komme foran deg. Handle med dem som du har handlet med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.
9Herre, gi ikke den onde det han ønsker, la ikke hans onde planer lykkes, for da vil de bli stolte. Sela.
10Laget av dem som omgir meg, må dekkes av deres egne bespottende lepper.
29Hvis jeg gledet meg over mine fienders fall, jublet fordi ulykken rammet ham,
10Selv min venn, som jeg stolte på, som delte mitt brød, har løftet hælen mot meg.
20Skal godt gjengjeldes med ondt? For de har gravd en grav for min sjel. Husk at jeg sto foran deg for å tale godt om dem, for å vende din vrede bort fra dem.
19La ikke mine falske fiender glede seg over meg, og la ikke dem som hater meg uten grunn, fritt blunke med øynene.
11La din miskunnhet fortsette mot dem som kjenner deg og din rettferdighet mot de oppriktige i hjertet.
17Se, lykkelig er den mann Gud refser; forkast derfor ikke den Allmektiges tukt.
25Men for dem som refser, skal det gå vel, og en god velsignelse skal komme over dem.
23Men du, Herre, kjenner all deres rådslagning mot meg, for å drepe meg. Tilgi ikke deres skyld, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem snuble for ditt åsyn. Gjør med dem etter din vrede.
30La ham gi den som slår ham sin kinn, la ham mettes med skam.
1Herre, Du er rettferdig, selv om jeg skulle gå i rette med Deg. Likevel vil jeg tale med Deg om det som er rett: Hvorfor har de onde fremgang? Hvorfor lever alle svikerne i fred?
20Men, Herre, hærskarenes Gud, du rettferdige dommer, prøver av nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg åpenbart min sak.
71Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter.
4Se på meg, svar meg, Herre min Gud! Gi mine øyne lys, for at jeg ikke skal falle i dødens søvn.
5Om dere faktisk vil gjøre dere store mot meg og bebreide meg min vanære,
4Gjør godt, Herre, mot de gode og mot dem som har et oppriktig hjerte.
10Jeg er stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.
26La dem alle bli til skamme og vanære som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og forvirring som opphøyer seg over meg.
12Herre, Allhærs Gud, du prøver den rettferdige, du ser inn i hjertet og sinnet. La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg betrodd min sak.
15Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg. Mot meg samlet de seg, uten at jeg visste om det. De rev og slet i meg uten å holde opp.
29Vend om, la det ikke være urettferdig. Vend om igjen, min rettferdighet er fortsatt i dette.
8Men jeg, ved din store nåde, får komme inn i ditt hus; jeg kaster meg ned i ditt hellige tempel i frykt for deg.
6Velsignelser hviler på den rettferdiges hode, men de ondes munn skjuler vold.
10De har vidåpnet munnen mot meg, slått meg på kinnene i hån. De samles mot meg.
10Da ville jeg fortsatt ha trøst, jeg vil juble av smerte som ikke sparte meg, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.
20Men mine fiender er livskraftige og sterke, og mange er de som hater meg uten grunn.
76La din miskunn være til trøst for meg, som du har lovet din tjener.
27For de forfølger dem du har slått, og snakker med skadefryd om dem du har såret.
23Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker.
2La min sak få sin rett fra ditt åsyn. La dine øyne se hva som er rett og riktig.
11Men jeg vil vandre i min uskyld. Fri meg ut og vær meg nådig.
4Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
5hvis jeg har gitt gjengjeld til dem som har gjort godt mot meg, eller har plyndret mine motstandere uten grunn,
9Herren skal dømme folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og min uskyldighet, som er meg.
31For har noen sagt til Gud: 'Jeg har båret straff; jeg vil ikke gjøre ondt lenger.'