1 Samuelsbok 22:18
Kongen sa til Doeg: "Gå frem du og slå prestene!" Da gikk Doeg, edomitten, frem og slo prestene, og den dagen drepte han åttifem menn som bar linkjortelen.
Kongen sa til Doeg: "Gå frem du og slå prestene!" Da gikk Doeg, edomitten, frem og slo prestene, og den dagen drepte han åttifem menn som bar linkjortelen.
Da sa kongen til Doeg: Vend du deg og fall over prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar lin-efod.
Da sa kongen til Doeg: «Vend du deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, vendte seg da og slo prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar lin-efod.
Da sa kongen til Doeg: Snu du og fall over prestene! Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene; den dagen drepte han åttifem menn som bar linneefod.
Kongen sa da til Doeg: 'Vend deg mot prestene og drep dem!' Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene og drepte dem. Den dagen drepte han åttifem menn som bar linpreeffod.
Da sa kongen til Doeg: «Snu deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, snudde seg og falt over prestene, og drepte den dagen åttifem menn som bar linleveten.
Og kongen sa til Doeg: 'Vend deg, og drep prestene.' Og Doeg, edomitten, snudde seg og falt over prestene, og drepte den dagen åttifem menn som bar linneefod.
Kongen sa til Doeg: "Vend deg mot prestene og slå dem." Doeg, edomitten, snudde seg og slo prestene i hjel. På den dagen drepte han åttifem menn som bar linlindet.
Kongen sa da til Doeg: 'Gå du frem og slå ned prestene.' Doeg, edomitten, gikk frem og falt over prestene. Han drepte den dagen åttifem personer som bar linlue.
Da sa kongen til Doeg: «Dra du og angrep prestene.» Og Doeg edomitten gikk bort, angrep prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar et lin-epodium.
Kongen sa da til Doeg: 'Gå du frem og slå ned prestene.' Doeg, edomitten, gikk frem og falt over prestene. Han drepte den dagen åttifem personer som bar linlue.
Kongen sa til Doeg: 'Gå du frem og slå prestene.' Så gikk Doeg, edomitten, frem og slo i hjel prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar et linfog.
The king then commanded Doeg, 'Turn and strike down the priests!' So Doeg the Edomite turned and struck them down. That day he killed eighty-five men who wore the linen ephod.
Da sa kongen til Doeg: 'Du, Doeg, snu deg og hogg ned prestene.' Så snudde Doeg og hogg ned prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar linkledningen.
Da sagde Kongen til Doeg: Vend du dig omkring og fald an paa Præsterne; og Doeg, den Edomiter, vendte sig omkring, og han faldt an paa Præsterne og ihjelslog paa den Dag fem og fiirsindstyve Mænd, som bare linned Livkjortel.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Så sa kongen til Doeg: "Du skal snu deg og slå prestene." Og Doeg, edomitten, snudde seg og slo prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar efoden av lin.
And the king said to Doeg, Turn you, and attack the priests. And Doeg the Edomite turned, and he attacked the priests, and killed on that day eighty-five persons that wore a linen ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Kongen sa til Doeg: «Vend deg og fall over prestene.» Da vendte Doeg, edomitten, seg og falt over prestene, og han drepte den dagen åttifem personer som bar linet efod.
Da sa kongen til Doeg: «Vend deg mot prestene og drep dem!» Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene, og på den dagen drepte han åttifem menn som bar linkjortel.
Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og drep prestene. Og Edomitten Doeg gikk frem og angrep prestene, og han drepte den dagen åttifem menn som bar linet efod.
Da sa kongen til Doeg: Du skal drepe prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar efod.
Then saide ye kynge vnto Doeg: Turne the, and slaye the prestes. Doeg the Edomite turned him, and slewe the prestes, so that the same daye there dyed fyue and foure score men, which wayre ouerbody cotes of lynnen.
Then the King sayde to Doeg, Turne thou and fall vpon the Priests; Doeg the Edomite turned, and ran vpon the Priestes, and slewe that same daye foure score and fiue persons that did weare a linen Ephod.
And the king sayde to Doeg: Turne thou, & fall vpon the priestes. And Doeg the Edomite turned, and ranne vpon the priestes, & slue that same day fourescore and fiue persons that did weare a linnen Ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
The king said to Doeg, Turn you, and fall on the priests. Doeg the Edomite turned, and he fell on the priests, and he killed on that day eighty-five persons who wore a linen ephod.
And the king saith to Doeg, `Turn round thou, and come against the priests;' and Doeg the Edomite turneth round, and cometh himself against the priests, and putteth to death in that day eighty and five men bearing a linen ephod,
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and he slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and he slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Then the king said to Doeg, You are to put the priests to death. And Doeg the Edomite, turning on the priests and attacking them, put to death that day eighty-five men who took up the ephod.
The king said to Doeg, "Turn and attack the priests!" Doeg the Edomite turned, and he attacked the priests, and he killed on that day eighty-five people who wore a linen ephod.
Then the king said to Doeg,“You turn and strike down the priests!” So Doeg the Edomite turned and struck down the priests. He killed on that day eighty-five men who wore the linen ephod.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Er det i dag jeg begynte å spørre Gud for ham? Nei, langt derifra! La ikke kongen legge noe til byrde for sin tjener eller for hele min fars hus! For din tjener visste ingenting om dette, verken liten eller stor."
16Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
17Kongen sa til sine voktere som sto omkring: "Gå frem og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han var på flukt, men fortalte meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å angripe Herrens prester.
19Han slo Nob, prestebyen, med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og spedbarn, kveg, esler og sauer.
20Men en sønn av Ahimelek, sønn av Ahitub, slapp unna. Hans navn var Abjatar, og han flyktet til David.
21Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22David sa til Abjatar: "Jeg visste den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han sikkert ville fortelle Saul det. Jeg er skyldig i alle livene i din fars hus.
8For dere har alle gjort oppstand mot meg. Ingen av dere fortalte meg at min sønn hadde inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere viste medfølelse for meg og fortalte meg at min sønn har vekket opp min tjener mot meg for å sette opp et bakhold som i dag."
9Da svarte Doeg, edomitten, som sto blant Sauls tjenere: "Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
7Så presten ga ham hellig brød, for der var ikke annet brød enn skuebrødet, som var blitt tatt bort for å legge fram friskt brød på Herrens foran på den dagen det ble tatt bort.
14David sa til ham: "Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?"
15David kalte så til en av sine menn og sa: "Gå frem og slå ham ned!" Og han slo ham ned, så han døde.
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
11Kongen sendte bud for å hente Ahimelek, sønn av Ahitub, presten, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle til kongen.
7Der ble Israels hær slått av Davids tjenere, og nederlaget var stort den dagen, tjue tusen mann ble drept.
8Det ble en stor forvirring over hele landet, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
27David hadde på seg en drakt av fint lin, og slik var også alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, leder for sangtjenesten blant sangerne. David hadde også på seg en efod av lin.
7David sa til presten Abiatar, sønnen til Akimelek: "Bring hit efoden til meg." Abiatar brakte da efoden til David.
6Da Ebjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David, hadde han en efod med seg til Ke'ila.
1Han sto opp og dro, mens Jonatan kom til byen.
9David ble klar over at Saul planla å gjøre ondt mot ham. Han sa til Ebjatar, presten: «Bring hit efoden.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, som slo Adonja ned, og han døde.
26Til Abjatar presten sa kongen: «Gå til Anatot, til dine egne marker. Du har fortjent døden, men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens, Guds ark, for min far David, og fordi du delte alle hans lidelser.»
10Så gikk jeg til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre."
11Da grep David klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
4På veien kom han til sauekrøtter der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og hans menn satt lengst inne i hulen.
5Davids menn sa til ham: 'Se, i dag er dagen Herren har talt om til deg: 'Se, jeg gir fienden i din hånd, så du kan gjøre med ham som du synes er bra.' Da reiste David seg og skar hemmelig av en flik av Sauls kappe.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.
20Prestens hjerte gledet seg, og han tok efoden, terafimene og det skårne bildet, og sluttet seg til folket.
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
12Abisjai, Serujas sønn, slo edomittene i Saltdalen, atten tusen menn.
15Da David var i Edom og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne etter å ha drept alle menn i Edom,
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
15De la hendene på henne, og da hun kom til inngangen til hesteporten ved kongens hus, ble hun drept der.
8Dere skal omringe kongen på alle sider, hver med våpen i hånden. Den som nærmer seg rekkene, skal drepes. Vær med kongen både når han går ut og når han kommer inn.
18Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten, brakk nakken og døde. Han var gammel og tung, og han hadde vært dommer i Israel i førti år.
5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
7Levittene skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden. Enhver som prøver å komme inn i huset skal drepes. Følg kongen i alt han gjør, både når han går ut og når han kommer inn.
16De grep henne, førte henne inn gjennom inngangen til hestene ved kongens hus, og der ble hun drept.
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
9David slo landet og etterlot ikke noen levende, verken mann eller kvinne. Han tok bort både sauer, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake for å komme til Akisj.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
14David danset med all sin kraft for Herrens ansikt, ikledd en efod av lin.
36Saul sa: «La oss dra ned etter filistrene i natt og plyndre dem til morgengry, uten å la noen bli igjen blant dem.» De svarte: «Gjør alt som synes godt for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud her.»
11De slaktet påskelammet, og prestene stenket blodet mens levittene flådde dyrene.
28Jeg valgte ham blant alle Israels stammer for å være min prest, for å gå opp til mitt alter, for å brenne røkelse og bære efod for meg. Jeg ga din fars hus alle Israels ofre.
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.