Forkynneren 3:4

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

En tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for å sørge, og en tid for å danse.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:20 : 20 Og profetinnen Miriam, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med trommer og dans.
  • Sal 30:5 : 5 Syng for Herren, dere hans trofaste; pris hans hellige navn.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med fryderop. 6 Han som går gråtende ut, bærende på såkorn, skal visselig komme tilbake med jubel, bærende sine kornbånd.
  • Jes 22:12-13 : 12 Den dagen kalte Herren, den Allmektige, dere til gråt, sorg, å barbere hodet, og ikle seg sekkestrie. 13 Men se, det er glede og fest, slakt av storfe og sauer, eter kjøtt og drikker vin. 'Spis og drikk, for i morgen dør vi.'
  • Sal 126:1-2 : 1 En sang ved festreisene. Da Herren førte Sions fanger tilbake, var vi som de som drømmer. 2 Da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel. Da sa de blant folkene: Herren har gjort store ting for dem.
  • 2 Sam 6:16 : 16 Da Herrens ark ble ført inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut av vinduet. Hun så kong David hoppe og danse for Herren, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
  • Neh 8:9-9 : 9 Nehemja, han som var stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke!' For hele folket gråt da de hørte lovens ord. 10 Så sa han til dem: 'Gå av sted, spis fete retter og drikk søte drikker, og send deler til dem som ikke har gjort noe klart, for denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for glede i Herren er deres styrke.' 11 Levittene roet hele folket ved å si: 'Vær stille, for denne dagen er hellig. Sørg ikke!' 12 Hele folket gikk av sted for å spise og drikke, sende deler og feire en stor glede, for de forsto ordene som var blitt kunngjort for dem.
  • Neh 9:1-9 : 1 Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, kledd i sekkestrie, og de hadde jord på hodene. 2 Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og stilte seg frem for å bekjenne sine synder og fedrenes misgjerninger. 3 De reiste seg opp på sine plasser og leste fra Herrens, sin Guds, lovbok en fjerdedel av dagen, og en fjerdedel bekjente de sine synder og tilba Herren, sin Gud. 4 På levittenes trapp sto Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani, og Kenani, og de ropte med høy røst til Herren, sin Gud. 5 Levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sherebja, Hodia, Shebanja, og Petahja, sa: Stå opp og pris Herren, deres Gud, fra evighet til evighet! Ingen kan gjøre ditt navns herlighet større og over all velsignelse og lovprisning. 6 Du alene er Herren. Du har skapt himmelen, himmelenes himmel, og alle deres hærskarer, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder dem alle i live. Himlenes hær tilber deg. 7 Du er Herren Gud som utvalgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte tro for deg og inngikk en pakt med ham om å gi Kanaanittenes, Hetittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasjittenes land til hans ætt, og du holdt ditt ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag. 11 Du kløvde havet foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen, men kastet deres forfølgere i dypet som en stein i det mektige vannet. 12 Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, ga dem rette lover og sannferdige forskrifter, gode bud og lover. 14 Du gjorde dem kjent med din hellige sabbats dag, og du ga dem bud, forskrifter og lov ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem. 16 Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud. 17 De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke. 18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån, 19 forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre. 20 Du ga dem din gode ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til munnene deres, og du ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget du dem i ørkenen: de manglet ikke noe, klærne deres ble ikke utslitt og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og folk og delte dem ut til grenser. De tok til eie landet til Sihon og landet til kongen av Heshbon, og landet til Og, kongen av Basan. 23 Du gjorde deres barn mange som himmelens stjerner og førte dem inn i landet du hadde sagt til deres fedre de skulle gå inn i og ta i eie. 24 Så kom barna inn og tok landet i eie. Du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og overga dem i deres hender, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem etter sitt ønske. 25 De inntok befestede byer og et fruktbart land og tok i eie hus fulle av alle gode ting, uthugde brønner, vingårder, oljetrær og frukttrær i mengde. De åt og ble mette, ble velnært og frydet seg i din store godhet. 26 Men de handlet trassig og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som advarte dem for å bringe dem tilbake til deg, og de begikk store fornærmelser. 27 Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men straks de hadde ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt, og du overlot dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Da vendte de tilbake og ropte til deg, og du hørte dem fra himmelen, og mange ganger frelste du dem etter din store barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke. 30 Du holdt ut i mange år med dem og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de lyttet ikke. Derfor overga du dem i hendene på folk fra landene. 31 Men i din store barmhjertighet utslettet du dem ikke og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag. 33 Men du er rettferdig i alt som er kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet urettferdig. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre oppfylte ikke din lov. De hørte ikke på dine befalinger og de advarsler du ga dem. 35 De tjente deg ikke i sitt kongedømme og i de gode goder som du ga dem, eller i det store og fruktbare land du stilte frem for dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger: 36 Se, vi er i dag slaver, og landet du ga våre fedre til å ete frukten av og dens gode gaver, se, vi er slaver på det. 37 Og dets rike avkastning tilhører kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og våre husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
  • 1 Mos 21:6 : 6 Og Sara sa: Gud har skapt latter for meg; alle som hører det vil le med meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Fork 3:1-3
    3 vers
    86%

    1For alt er det en tid, og en tid for alle ting under himmelen.

    2En tid for å fødes, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede.

    3En tid for å drepe, og en tid for å helbrede; en tid for å rive ned, og en tid for å bygge opp.

  • Fork 3:5-13
    9 vers
    85%

    5En tid for å kaste steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne.

    6En tid for å søke, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort.

    7En tid for å rive i stykker, og en tid for å sy sammen; en tid for å tie, og en tid for å tale.

    8En tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

    9Hva nytte har den arbeidende av det han strever med?

    10Jeg så den plagen Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.

    11Han har gjort alt vakkert i sin tid, også har han lagt evigheten i deres hjerter, uten at menneskene kan forstå de gjerninger Gud gjør fra begynnelse til slutt.

    12Jeg innså at det ikke er noe godt for dem, annet enn å glede seg og gjøre godt i livet sitt.

    13Og at hvert menneske skal spise og drikke og se velstand i alt sitt arbeid; det er en gave fra Gud.

  • Fork 7:2-4
    3 vers
    74%

    2Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for der ser man slutten for alle mennesker, og den levende legger det på hjertet.

    3Bedre er sorg enn latter, for med et trist ansikt blir hjertet bedre.

    4De vises hjerte er i sorgenes hus, men dårers hjerte er i gledens hus.

  • Fork 8:14-15
    2 vers
    72%

    14Det er en meningsløshet som skjer på jorden: Det er rettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de urettferdiges gjerninger, og det er urettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er meningsløst.

    15Derfor berømmer jeg gleden, for det er intet bedre for mennesket under solen enn å spise, drikke og være glad, for dette vil følge ham i hans arbeid gjennom hele livet som Gud har gitt ham under solen.

  • Ordsp 14:13
    71%

    13Også i latter piner hjertet, og etter gleden kommer sorg.

  • Fork 2:1-2
    2 vers
    71%

    1Jeg sa til meg selv i hjertet: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, se hva som er godt. Men også dette var forgjeves.

    2Om latter sa jeg: 'Det er tåpelig.' Og om glede: 'Hva nytte gjør den?'

  • Fork 8:6
    70%

    6For det er en tid og en dom for enhver hensikt, fordi menneskets ondskap er stor over ham.

  • Sal 30:11
    70%

    11Hør, Herre, og vær meg nådig; Herre, vær min hjelper.

  • Klag 5:15
    70%

    15Hjertets glede har opphørt; vår dans er blitt til sorg.

  • Fork 3:16-17
    2 vers
    69%

    16Jeg så også under solen: På rettens plass var det ondskap, og på rettferdighetens plass var det ondskap.

    17Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde, for det er en tid for hvert foretak, og over alt som blir gjort.

  • Fork 7:14
    69%

    14På en god dag, nyt det gode, og på en dag med motgang, vurder - Gud har gjort den ene dagen som den andre for at mennesket ikke skal finne ut hva som vil skje etter det.

  • Fork 3:22
    69%

    22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket skal glede seg i sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?

  • Jer 31:13
    69%

    13Da skal jomfruen fryde seg i dansen, unge menn og gamle sammen. Jeg vil vende deres sorg til glede, trøste dem og gi dem glede etter deres sorger.

  • Fork 8:9
    68%

    9Alt dette har jeg sett, da jeg satte mitt hjerte til alt det arbeid som blir gjort under solen, en tid hvor menneskene hersker over hverandre til deres skade.

  • Ordsp 15:13
    68%

    13Et gledelig hjerte lyser opp ansiktet, men hjertesorg bryter ånden.

  • Fork 11:8-10
    3 vers
    68%

    8Men om mennesket lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske de mørke dagene, for de vil bli mange. Alt som kommer, er tomhet.

    9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte være fornøyd i dine unge dager. Følg ditt hjertes veier og hold det du ser med dine øyne for godt, men vit at for alt dette vil Gud bringe deg til dom.

    10Fjern sorg fra ditt hjerte, og hold ondskap borte fra din kropp, for ungdom og livets morgen er tomhet.

  • Ordsp 17:22
    68%

    22Et glad hjerte gir god legedom, men en knust ånd tørker ut benene.

  • Job 3:22
    67%

    22De gleder seg stort og jubler når de finner graven.

  • Sal 126:5
    67%

    5De som sår med tårer, skal høste med fryderop.

  • Fork 9:3
    67%

    3Dette er det onde under solen: At det finnes én skjebne for alle. Menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og de bærer dårskap i hjertet gjennom livet, og til slutt skal de dø.

  • Fork 9:7
    67%

    7Gå, spis ditt brød med glede og drikk din vin med et godt hjerte, for Gud har allerede godtatt dine gjerninger.

  • Fork 4:1
    67%

    1Og jeg vendte tilbake og så all undertrykkelsen som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, og de har ingen trøster. På sidene til undertrykkerne deres er det makt, men de har ingen trøster.

  • Job 8:21
    67%

    21Han vil fylle din munn med latter og dine lepper med jubel.

  • Sal 149:3
    67%

    3La dem prise hans navn med dans, spille for ham med tamburin og lyre.

  • Jes 24:8
    67%

    8Gleden av tamburiner har stilnet, lyden av dem som jubler er borte, gleden av harper er stilnet.

  • Fork 2:24
    66%

    24Det er ingenting bedre for mennesket enn å spise og drikke og være glad i sitt arbeid. Også dette har jeg sett er fra Guds hånd.

  • Job 21:12
    66%

    12De synger til tromme og harpe og gleder seg over lyden av fløyten.

  • Fork 7:6
    66%

    6For som lyden av tornebusker under gryta, slik er dårenes latter. Også dette er tomhet.

  • Fork 2:26
    66%

    26For til mennesket som behager ham gir Gud visdom, kunnskap og glede, men til synderen gir han anstrengelse for å samle og samle for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og som å jage etter vinden.