Esters bok 9:25
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom foran kongen, befalte han med brev at hans onde plan, som han hadde lagt mot jødene, skulle bli snudd mot ham selv, og at han og sønnene hans skulle bli hengt på galgen.
Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
But when the matter came before the king, he ordered by letter that the wicked scheme Haman had devised against the Jews should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Og der hun var gaaen ind for Kongens Ansigt, havde han ladet sige ved Brevet, at hans de onde Anslag, som han havde tænkt mod Jøderne, skulde komme tilbage paa hans Hoved; og de havde hængt ham og hans Sønner paa Træet.
But when ther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
But when Esther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when Esther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
men da [saken] kom for kongen, befalte han med brev at hans onde hensikt, som han hadde planlagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved et skriv at det onde som han hadde pønsket mot jødene skulle komme over hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på treet.
Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
and how Hester wente and spake to the kynge, that thorow letters his wicked deuyce (which he ymagyned agaynst the Iewes) might be turned vpon his awne heade, and how he and his sonnes were hanged on the tre.
And when she came before the King, he commanded by letters, Let this wicked deuise (which he imagined against the Iewes) turne vpon his owne head, and let them hang him and his sonnes on the tree.
But when Esther came before the king, he commaunded by letters that his wicked deuice which he imagined against the Iewes, should be turned vpon his owne head, and that he and his sonnes should be hanged on the tree.
But when [Esther] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when [the matter] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
and in her coming in before the king, he said with the letter, `Let his evil device that he devised against the Jews turn back upon his own head,' and they have hanged him and his sons on the tree,
but when `the matter' came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when [the matter] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when the business was put before the king, he gave orders by letters that the evil design which he had made against the Jews was to be turned against himself; and that he and his sons were to be put to death by hanging.
but when this became known to the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when the matter came to the king’s attention, the king gave written orders that Haman’s evil intentions that he had devised against the Jews should fall on his own head. He and his sons were hanged on the gallows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han selv er hengt på galgen fordi han rakte ut sin hånd mot jødene.
10de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men de rørte ikke ved byttet.
11Samme dag ble antallet av de drepte i borgbyen Susa brakt til kongens kunnskap.
12Og kongen sa til dronning Ester: "I borgbyen Susa har jødene drept og ødelagt fem hundre menn og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din bønn? Den vil bli innvilget, og hva er ditt ønske videre? Det skal bli gjort."
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la også imorgen bli gitt jødene i Susa tillatelse til å handle etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen."
14Kongen befalte at det skulle gjøres, og en lov ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
23Jødene tok på seg å holde det de allerede hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge dem og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å utrydde og ødelegge dem.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim etter navnet på puren. På grunn av alle ordene i dette brevet, hva de hadde sett angående dette, og hva som hadde skjedd med dem,
5Kongen Ahasverus svarte og sa til dronning Ester: Hvem er det, og hvor er han som tør å gjøre slikt?
6Ester sa: Den mannen, vår motstander og fiende, er denne onde Haman. Haman ble da fylt av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut til hagetepaviljongen, mens Haman ble stående for å trygle om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at ulykken var bestemt for ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagetepaviljongen til huset der vinfesten var, hadde Haman kastet seg ned på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil du også forgripe deg på dronningen mens jeg er til stede i huset? Så snart ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av evnukkene, som sto foran kongen, sa: Se, også galgen som Haman reiste til Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy. Da sa kongen: Heng ham på den.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
1Den dagen ga kong Ahasverus dronning Ester husstanden til Haman, jødenes fiende. Og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen sin som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte videre for kongen, falt ned for hans føtter, gråtende og bønnfalt ham om å avverge onde planer som Haman agagiten hadde satt i gang mot jødene.
4Kongen strakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og stilte seg foran kongen.
5Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og om jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å omgjøre planene som Haman, sønn av Hammedata, agagiten, skrev for å utslette jødene som er i alle kongens provinser.
22Mordekai fikk vite om dette og fortalte det til dronning Ester, og Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
23Saken ble undersøkt og funnet å være sann, og begge ble hengt på en galge. Det ble skrevet ned i krønikeboken foran kongen.
1I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen, da kongens befaling og lov skulle bli utført, var dagen kommet da jødenes fiender hadde håpet å få overmakt over dem, men det snudde seg slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte å skade dem, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.
13Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
14Da sa hans kone Zeresj og alle hans venner til ham: "La dem lage en galge, femti alen høy, og i morgen tidlig be kongen om å få henge Mordekai på den. Deretter kan du dra glad til festen sammen med kongen." Dette forslaget behaget Haman, og han lot galgen gjøre klar.
4Kongen sa: "Hvem er i gårdsplassen?" Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gårdsplassen til kongens palass for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: "Se, Haman står i gårdsplassen." Kongen sa: "La ham komme inn."
9«Dersom det behager kongen, la det bli skrevet en befaling om å ødelegge dem. Jeg vil veie ut ti tusen talent sølv i kongens tjenestemenns hender for å bringes til kongens skattkammer.»
10Da tok kongen sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og også folket, for å gjøre med dem som du finner det for godt.»
12Så ble kongens skrivere tilkalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet i overensstemmelse med alt det Haman hadde befalt til kongens satraper og til lederne over hver provins og til folkets ledere i hver provins, i deres egne skriftsystemer og på deres egne språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Og brevene ble sendt med budbringere til alle kongens provinser, for å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, fra ung til gammel, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og plyndre deres eiendom.
6Men i sin forakt for Mordekai alene, fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjeringstid, kastet de pur, det vil si lot, foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
29Da skrev dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai jøden med full autoritet for å stadfeste dette andre Purimbrevet.
4Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til den fest jeg har stelt i stand for ham."
5Kongen sa: "Skynd dere å hente Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt." Og kongen og Haman kom til festen som Ester hadde gjort i stand.
31for å stadfeste disse Purimdagene på deres faste tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og som de hadde påtatt seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og skrikene.
32Esters befaling stadfestet disse Purimdager, og det ble skrevet ned i boken.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, inkludert den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
8Han ga ham også en kopi av det kongelige påbudet som var kunngjort i Susa om å utrydde jødene, slik at han kunne vise det til Ester og forklare alt for henne. Mordekai ba Hatach oppfordre henne til å gå inn til kongen for å be om nåde og trygle ham for sitt folk.
12Deretter vendte Mordekai tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, bedrøvet og med tildekket hode.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og hevet ham over alle de andre lederne som var med ham.
15Da svarte Ester slik til Mordekai.
10Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta klærne og hesten som du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av det som du har foreslått."
11Hvor kongen ga jødene som var i hver by lov til å samle seg for å beskytte deres liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrkene fra hvilket som helst folk eller provins som angrep dem, inkludert barn og kvinner, og å beholde deres eiendom.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til det gjestebudet Ester hadde forberedt.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Mordekai ba dem gi dette svaret til Ester: Ikke innbill deg at du som er i kongens slott skal slippe unna fremfor alle de andre jødene.