2 Mosebok 10:21
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så mørket kan komme over Egypten, et mørke så tett at det kan føles.»
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så mørket kan komme over Egypten, et mørke så tett at det kan føles.»
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt—et mørke som kan kjennes.
Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli et mørke over hele Egyptens land, et mørke som kan kjennes.»
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, slik at det kan være mørkt over landet Egypt, ja, et mørkt som kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det bli mørkt over Egypt, et mørke som kan føles.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: 'Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørkt over Egyptens land, et mørke som kan føles.'
Then the LORD said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky so that darkness may spread over Egypt—a darkness that can be felt."
Herren sa til Moses: «Rekk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over hele Egypten, et mørke som kan føles.»
Og Herren sagde til Mose: Ræk din Haand op imod Himmelen, at der bliver Mørke over Ægypti Land, at man kan føle Mørket.
And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørke over hele Egypts land, et mørke som kan føles.
And the LORD said to Moses, Stretch out your hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, a darkness which may be felt.
And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
Herren sa til Moses: "Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles."
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så det blir mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles.»
Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så hele Egyptens land blir mørkt, så de kan føle mørket.
And the Lorde sayde vnto Moses: Stretch out thy hond vnto heaue ad let there be darcknesse vppon the londe of Egipte: eue that thei maye feale the darcknesse.
The LORDE sayde vnto Moses: Stretch out thine hade towarde heauen, that it be so darck in the londe of Egipte, yt it maye be felt.
Againe ye Lord said vnto Moses, Stretch out thine hand toward heauen, that there may be vpon the lande of Egypt darkenesse, euen darkenesse that may be felt.
And the Lorde sayde vnto Moyses: Stretche out thy hande vnto heauen, that there may be vpon the lande of Egypt darknesse which may be felt.
¶ And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness [which] may be felt.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt."
And Jehovah saith unto Moses, `Stretch out thy hand towards the heavens, and there is darkness over the land of Egypt, and the darkness is felt.'
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
And the Lord said to Moses, Let your hand be stretched out to heaven, and all the land of Egypt will be dark, so that men will be feeling their way about in the dark.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt."
The Ninth Blow: Darkness The LORD said to Moses,“Extend your hand toward heaven so that there may be darkness over the land of Egypt, a darkness so thick it can be felt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og et tett mørke senket seg over hele Egypten i tre dager.
23Ingen kunne se hverandre eller forlate sitt sted i tre dager. Men alle Israels sønner hadde lys der de bodde.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han nektet å slippe Israels sønner fri.
22Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så skal det bli hagl over hele Egypt, både over folk og dyr, og over alt som vokser på marken i landet Egypt.»
23Moses rakte staven mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild løp ned til jorden. Herren lot det regne hagl over Egypt.
21Folket holdt seg på avstand, mens Moses nærmet seg mørket der Gud var.
12Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden din over Egypten, så gresshoppene kommer og dekker landet og spiser opp alt som er igjen etter haglet.»
13Moses rakte ut staven sin over Egypten, og Herren lot en østavind blåse over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, hadde vinden brakt med seg gresshopper.
28Han sendte mørke og gjorde det mørkt, de trosset ikke hans ord.
22et land med dypet av mørke, av dødsskygge uten orden, der lyset selv er som mørket.
20Den kom mellom leiren til egypterne og leiren til Israel. Det var skyen og mørket, men den lyste opp natten. Ingen kom nær den andre hele natten.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
9Herren sa til Moses: "Farao vil ikke høre på dere, slik at mine tegn kan bli mange i landet Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse mirakler for farao, men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke israelittene fare ut fra sitt land.
7De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
1Herren sa til Moses: «Gå til farao, for jeg har gjort hans hjerte og hans tjeneres hjerter harde, slik at jeg kan gjøre disse tegnene blant dem,
8Herren sa til Moses og Aron: «Ta en håndfull av ovnens sot, og la Moses kaste det opp i luften foran Farao.»
21Herren sa til Moses: "Når du nå drar tilbake til Egypt, så se til at du gjør alle de undre jeg har lagt i din hånd, foran farao. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket dra."
20Jeg vil rette ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre blant dem. Etter det skal farao slippe dere.
33Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
26Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte hånden ut over havet, og ved daggry vendte havet tilbake til sin normale tilstand. Egypterne forsøkte å flykte mot det, men Herren kastet dem midt i havet.
4Da sa Moses: "Så sier Herren: Omtrent midnatt vil jeg dra gjennom Egypt.
5Mørke og dødsskygge, forferdelser og skyer skal hvile over den; den skal skremmes av dagens bitterhet.
15De dekket hele jorden så den ble mørk. De åt opp all vekst på marken og alt fruktbarhet på trærne som haglet hadde etterlatt. Det var ingenting grønt tilbake, verken på trær eller mark i hele Egypten.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels folk dra, slik Herren hadde forutsagt ved Moses.
10Herren talte til Moses og sa:
8Alle de lysende stjernene på himmelen vil jeg gjøre mørke over deg, og jeg vil legge mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
11Eller mørke, slik at du ikke ser, og flom av vann som dekker deg.
4Farao vil ikke lytte til dere, og jeg vil legge min hånd på Egypten, og jeg vil føre ut mine hærer, mitt folk, Israels barn, fra Egypten ved store straffedommer.
5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypten og fører Israels barn ut fra deres midte.
19Jeg skal sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.'
10De tok ovnens sot og sto foran Farao, og Moses kastet det opp mot himmelen og det ble til byller som brøt ut i sår på både mennesker og dyr.
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
16Løft din stav, og rekk ut hånden over havet og del det. Israels barn skal gå gjennom havet på tørr grunn.
1Herren sa til Moses: "Jeg vil bringe nok et slag over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere gå herfra. Når han endelig lar dere gå, vil han faktisk jage dere ut av landet.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao, og du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
12og når vi tenker på den sterke hånden og de store skremmende gjerninger som Moses utførte i hele Israels påsyn.
22De vil se på jorden, og se, der er nød og mørke og håpløs elendighet. De er drevet ut i dypet av natten.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne med en veldig kraftig hagl over landet, slik det aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt til nå.
20Er ikke Herrens dag mørke, ikke lys, belgmørke, uten glans?
8Herren gjorde Faraos hjerte hardt, kongen av Egypt, så han forfulgte Israels barn, mens Israels barn dro ut med løftet hånd.
11Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild opp til himlenes midte, med mørke, sky og tett skodde.
11Om jeg sier: 'Kun mørket skal skjule meg, og lyset om meg blir natt' —
15For nå kunne jeg ha strakt ut hånden min og slått deg og folket ditt med pest, slik at dere ville ha blitt utslettet fra jorden.