Josva 24:7
De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid.
Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Dine fedre ropte til Herren, som satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot sjøen komme over dem og dekke dem, og deres egne øyne så hva jeg gjorde med egyptene. Deretter bodde dere i ørkenen i mange dager.
Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
Og da de ropte til Herren, la han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem, og dekket dem; og deres øyne har sett hva jeg har gjort i Egypt: og dere har bodd i ørkenen lenge.
De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem, og det skjulte dem. Dere så hva jeg gjorde i Egypt; dere oppholdt dere i ørkenen i mange år.
Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen.
Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
De ropte til Herren, og han satte skille mellom dere og egypterne. Han førte havet over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Your ancestors cried out to the LORD, and He put darkness between you and the Egyptians. He brought the sea over them and covered them. Your eyes witnessed what I did to Egypt. Then you lived in the wilderness for a long time.
De ropte til Herren, og han satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde lenge i ørkenen.
Da raabte de til Herren, og han satte et Mørke imellem eder og imellem Ægypterne, og lod Havet komme over dem, og det skjulte dem, og eders Øine have seet det, som jeg gjorde i Ægypten; og I bleve i Ørken mange Aar.
And when they cried unto the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and ye dwelt in the wilderness a long season.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og han førte sjøen over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt, og dere bodde i ørkenen lenge.
And when they cried to the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and you lived in the wilderness for a long time.
And when they cried unto the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and ye dwelt in the wilderness a long season.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde i ørkenen i mange dager.
Og de ropte til Herren, og Han la et tett mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Så bodde dere lenge i ørkenen.
De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; deres egne øyne så hva jeg gjorde i Egypt; dere bodde i ørkenen i mange dager.
Og når de ropte, gjorde Herren det mørkt mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem, og de ble dekket av vannet; deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt; så bodde dere lenge i ødemarken.
then cryed they vnto the LORDE, which put a darcknesse betwene you and the Egipcians, and broughte the see vpon them, and ouerwhelmed them. And youre eyes haue sene what I dyd to ye Egipcians, & ye dwelt in ye wildernes a loge season.
Then they cryed vnto the Lorde, and he put a darkenesse betweene you and the Egyptians, and brought the sea vpon them, and couered them: so your eyes haue seene what I haue done in Egypt also ye dwelt in the wildernesse a long season.
And when they cryed vnto the Lord, the Lord put darcknesse betweene you and the Egyptians, and brought the sea vpon them, & couered them, and your eyes haue seene what I haue done to the Egyptians: and ye dwelt in thee wildernesse along season.
And when they cried unto the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and ye dwelt in the wilderness a long season.
When they cried out to Yahweh, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea on them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and you lived in the wilderness many days.
and they cry unto Jehovah, and He setteth thick darkness between you and the Egyptians, and bringeth on them the sea, and covereth them, and your eyes see that which I have done in Egypt; and ye dwell in a wilderness many days.
And when they cried out unto Jehovah, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and ye dwelt in the wilderness many days.
And when they cried out unto Jehovah, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and ye dwelt in the wilderness many days.
And at their cry, the Lord made it dark between you and the Egyptians, and made the sea go over them, covering them with its waters; your eyes have seen what I did in Egypt: then for a long time you were living in the waste land.
When they cried out to Yahweh, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea on them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and you lived in the wilderness many days.
Your fathers cried out for help to the LORD; he made the area between you and the Egyptians dark, and then drowned them in the sea. You witnessed with your very own eyes what I did in Egypt. You lived in the wilderness for a long time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Jeg sendte Moses og Aron, og jeg slo Egypt med mirakler som jeg utførte der. Deretter førte jeg dere ut av Egypt.
6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og ryttere til Rødehavet.
3Heller ikke de undere og gjerninger han gjorde i Egypt, mot Farao, kongen av Egypt, og hele hans land.
4Det han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og vogner, hvordan han lot vannet fra Rødehavet stalke over dem da de forfulgte dere, og utryddet dem helt til denne dag.
5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
20Den kom mellom leiren til egypterne og leiren til Israel. Det var skyen og mørket, men den lyste opp natten. Ingen kom nær den andre hele natten.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
22Israels barn gikk gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
23Egypterne jaget etter dem. Alle Faraos hester, vogner og ryttere fulgte dem inn i midten av havet.
24Ved morgenvakten så Herren ned på egyptens leir gjennom ild- og sky-søylen og slo dem med forvirring.
25Han fjernet hjulene på deres vogner, så det ble vanskelig å styre dem. Egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte hånden ut over havet, og ved daggry vendte havet tilbake til sin normale tilstand. Egypterne forsøkte å flykte mot det, men Herren kastet dem midt i havet.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
29Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet. Vannet stod som en mur til høyre og venstre for dem.
30På den dagen frelste Herren Israel ut av egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen, men kastet deres forfølgere i dypet som en stein i det mektige vannet.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
21Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så mørket kan komme over Egypten, et mørke så tett at det kan føles.»
22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og et tett mørke senket seg over hele Egypten i tre dager.
7For deres egne øyne har sett alle Herrens mektige gjerninger som han har gjort.
16Løft din stav, og rekk ut hånden over havet og del det. Israels barn skal gå gjennom havet på tørr grunn.
4Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg.
13Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå fast og se frelsen Herren vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen.'
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
2De store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og de store undrene – alt det.
34Har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut av et annet folk ved prøvelser, tegn, under, krig, en mektig hånd, en utstrakt arm og store gjerninger, slik Herren din Gud gjorde for dere i Egypt for dine øyne?
17For Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra trellehuset, og gjorde store tegn for våre øyne. Han bevarte oss langs hele veien vi vandret og blant alle folkeslagene vi passerte.
22Herren gjorde store og mektige tegn og under i Egypt på farao og alle i hans hus for våre øyne.
10«Du pustet og havet dekket dem; de sank som bly i mektige vann.»
40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.
8Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo her i dette landet.
21Og du førte folket ditt, Israel, ut av Egypts land med tegn og under, med sterk hånd, utrakt arm og stor redsel.
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
9Jeg befridde dere fra egypternes hånd og fra alle som undertrykte dere. Jeg drev dem ut foran dere og gav dere deres land.
15Som på dagen da du dro ut fra Egypts land, vil jeg la dem se mirakler.
3Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
19For da Faraos hester, vogner og ryttere kom ned i sjøen, lot Herren havets vann strømme over dem, mens Israels barn gikk på tørt land midt i sjøen.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utryddet.
8Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med store skremmende tegn, med tegn og under.
7Våre fedre i Egypt forstod ikke dine under, de husket ikke dine mange nådegjerninger, men satte seg opp ved havet, ved Sivsjøen.
19De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene, underne, den mektige hånd og den utstrakte arm hvormed Herren din Gud førte deg ut, slik vil Herren din Gud gjøre med alle de folkene du er redd for.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med ildens lys.