Mika 7:15

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Som på dagen da du dro ut fra Egypts land, vil jeg la dem se mirakler.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 11:16 : 16 Og det skal være en vei for hans gjenværende folk fra Assyria, slik det var for Israel den dagen da de kom opp fra Egyptens land.
  • Jes 51:9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg med kraft, Herrens arm. Våkn opp som i fortidens dager, de eldgamle generasjoner. Er det ikke du som hogde ned Rahab, som gjennomboret havdyret?
  • Jes 63:11-15 : 11 Deretter husket han de gamle dager, Moses sine folk: 'Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokk, hvor er han som ga dem sin hellige ånd i deres midte? 12 Han som ledet Moses' høyre hånd ved sitt herlige håndledd, som skapte vann for dem for å gjøre seg et evig navn. 13 Han som ledet dem gjennom dypene, som en hest i ørkenen, de snublet ikke. 14 Som kveget som går ned i dalen, slik ga Herrens ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn. 15 Se ned fra himmelen og se fra din hellige og herlige bolig. Hvor er din nidkjærhet og din styrke, dín indre lidenskap og din barmhjertighet, hold deg ikke tilbake.
  • Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke mer skal si: Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet Egypt. 8 Men: Så sant Herren lever, som førte og ledet Israels hus' ætt fra nordens land og fra alle de landene jeg hadde drevet dem til, og de skal bo på sitt eget land.
  • 2 Mos 3:20 : 20 Jeg vil rette ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre blant dem. Etter det skal farao slippe dere.
  • Sal 68:22 : 22 Men Gud skal knuse sine fiender, deres hårete hoder, de som fortsetter i sine synder.
  • Sal 78:12-72 : 12 Foran deres fedre gjorde han under i Egyptens land, på Soans marker. 13 Han delte havet og lot dem gå over, lot vannet stå som en voll. 14 Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med ildens lys. 15 Han kløv slike i ørkenen og lot dem drikke som av dype vann. 16 Han førte frem bekker fra klippen og lot vann strømme ned som en elv. 17 Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat til seg selv. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Når han slo klippen, kom vannet ut og bekkene flommet; kan han også gi oss brød eller forberede kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte dette, ble han harm, og en ild brøt ut mot Jakob, og vrede steg mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Han bød skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 og han lot det komme manna over dem til å spise, og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesket åt englemat. Han sendte dem mat til de ble mette. 26 Han lot østvinden blåse i himlene, og førte sørvinden med sin kraft. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, vingede fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i deres leir, rundt deres boliger. 29 Og de spiste og ble overmett. For han ga dem hva de begjærte. 30 Men før de hadde tilfredsstilt sin begjær, mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Guds vrede over dem. Han slo de feteste av dem, og stanset Israels unge menn. 32 Alt dette til tross, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i skrekk. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og lette oppriktig etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, Gud, Den Høyeste, deres forløser. 36 Men de smigret seg for ham med sine munn og løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke trofast mot ham, og de var ikke tro mot hans pakt. 38 Men han var barmhjertig, sonet skyld og ødela dem ikke. Han holdt ofte tilbake sin vrede og vekket ikke opp hele sitt sinne. 39 For han husket at de var av kjøtt, en vind som blåser og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen fristet de Gud og utfordret Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han forløste dem fra fienden. 43 Han gjorde sine tegn i Egypten og sine undere på Soans marker. 44 Han gjorde deres elver til blod, så de ikke kunne drikke fra sine strømmer. 45 Han sendte sværmer mot dem, som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han overlot deres avling til gresshopper og det de hadde arbeidet med til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han ga deres buskap over til hagl og deres flokker til lyn. 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, harme og raseri og nød, en hær av ødeleggende engler. 50 Han ga fri vei for sin vrede; han sparede ikke deres sjeler fra døden, men overlot deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypten, det var begynnelsen på deres styrke i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk bort som en flokk, ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt; de var ikke redde, men havet dekket deres fiender. 54 Han brakte dem til sin hellige grense, til fjellet som hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut folkeslag foran dem og ga dem land etter lodd. Han lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og gjorde opprør mot Gud Den Høyeste, og holdt ikke hans bestemmelser. 57 De vek av og var troløse som sine fedre; de svingte vekk som en svikaktig bue. 58 De gjorde ham harm med sine offerhauger og gjorde han sint med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte, og han ble veldig vred; han avviste Israel fullstendig. 60 Han forlot boligen i Sjilo, teltet der han hadde bodd blant menneskene. 61 Han gav sin krafts symbol i fangenskap, sin herlighet i fiendes hånd. 62 Han overgav sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Deres unge menn ble fortæret av ild, og deres jomfruer ble ikke hyllet. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en kriger oppmuntret av vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, og for evig ga han dem vanære. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsker. 69 Han bygde sin helligdom som høye steder, som jorden, som han grunnla for evigheten. 70 Han valgte David, sin tjener, tok ham fra fåreburene. 71 Bak de fødende søyene hentet han ham til å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 72 Og han ledet dem med et opriktig hjerte, med dyktig hånd veiledet han dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14Gjet ditt folk med din stav, din arv som bor alene i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.

  • 10Herren svarte: 'Jeg inngår en pakt foran hele ditt folk. Jeg vil gjøre under som ikke har vært skapt på hele jorden eller blant alle folk. Hele folket som du er blant skal se Herrens verk, for det jeg skal gjøre med deg, er skremmende.'

  • 3Heller ikke de undere og gjerninger han gjorde i Egypt, mot Farao, kongen av Egypt, og hele hans land.

  • 12Foran deres fedre gjorde han under i Egyptens land, på Soans marker.

  • 9Efraim sier: "Riktignok har jeg blitt rik, jeg har funnet fortjeneste til meg selv. Ingen av hans arbeid kan få meg til å finne noen urettferdighet som er en synd."

  • 74%

    20Du har gjort tegn og under i Egypts land, som består til denne dag, både i Israel og blant menneskene, og du har gjort deg et navn som det er i dag.

    21Og du førte folket ditt, Israel, ut av Egypts land med tegn og under, med sterk hånd, utrakt arm og stor redsel.

  • 19De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene, underne, den mektige hånd og den utstrakte arm hvormed Herren din Gud førte deg ut, slik vil Herren din Gud gjøre med alle de folkene du er redd for.

  • 6Den dagen løftet jeg min hånd mot dem, for å føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.

  • 8Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med store skremmende tegn, med tegn og under.

  • 8Du skal fortelle din sønn på den dag: ‘Dette gjør Herren for meg da jeg dro ut fra Egypt.’

  • 73%

    13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."

    14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

  • 73%

    3Men jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt og mangfoldiggjøre mine tegn og undere i Egyptens land.

    4Farao vil ikke lytte til dere, og jeg vil legge min hånd på Egypten, og jeg vil føre ut mine hærer, mitt folk, Israels barn, fra Egypten ved store straffedommer.

    5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypten og fører Israels barn ut fra deres midte.

  • 7De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.

  • 7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke mer skal si: Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet Egypt.

  • 22Herren gjorde store og mektige tegn og under i Egypt på farao og alle i hans hus for våre øyne.

  • 11når vi tenker på alle de tegn og under som Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, overfor farao og alle hans tjenere og hele hans land,

  • 17Og jeg har sagt: 'Jeg vil føre dere ut av denne elendigheten i Egypt til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hivittenes og jebusittenes land, et land som flyter av melk og honning.'

  • 13«I din miskunn ledet du det folket du løskjøpte. I din kraft førte du dem til din hellige bolig.»

  • 15Gå til Farao om morgenen, se, han går ut til vannet, og stå og møt ham ved elvebredden. Staven som ble til en slange skal du ta i din hånd.

  • 3Men Herren har ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se eller ører til å høre, inntil denne dag.

  • 43Han gjorde sine tegn i Egypten og sine undere på Soans marker.

  • 11Deretter husket han de gamle dager, Moses sine folk: 'Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokk, hvor er han som ga dem sin hellige ånd i deres midte?

  • 23Hvem er som ditt folk, som Israel, et folk på jorden som Gud kom for å fri ut som sitt eget, for å gjøre seg et navn og for dere å utføre store og fryktinngytende gjerninger i ditt land foran ditt folk, som du kjøpte for deg fra Egypt, fra nasjoner og deres guder.

  • 34Har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut av et annet folk ved prøvelser, tegn, under, krig, en mektig hånd, en utstrakt arm og store gjerninger, slik Herren din Gud gjorde for dere i Egypt for dine øyne?

  • 7Vis din underfulle kjærlighet, du som redder de som søker tilflukt fra sine fiender ved din høyre hånd.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem.

  • 20Jeg vil rette ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre blant dem. Etter det skal farao slippe dere.

  • 9Han sendte tegn og under midt i Egypt, mot farao og alle hans tjenere.

  • 7For deres egne øyne har sett alle Herrens mektige gjerninger som han har gjort.

  • 14Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,'

  • 18«Si til Israels barn: Når dere kommer til det landet som jeg fører dere til,

  • 20men dere har Herren tatt og ført ut av jernets smelteovn, ut av Egypt, for å være sitt eiendomsfolk som dere er i dag.

  • 16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for sluttelig å gjøre deg godt.

  • 4Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg.

  • 10Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.

  • 5Jeg har kjent deg i ørkenen, i det tørre land.

  • 14Når din sønn spør deg i fremtiden: ‘Hva betyr dette?’ skal du si til ham: ‘Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra slavehuset.’

  • 31Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted.

  • 7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

  • 10Så førte jeg dem ut av Egyptens land og inn i ørkenen.

  • 52Men han førte sitt folk bort som en flokk, ledet dem som en hjord i ørkenen.

  • 32Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."