2 Mosebok 15:13
«I din miskunn ledet du det folket du løskjøpte. I din kraft førte du dem til din hellige bolig.»
«I din miskunn ledet du det folket du løskjøpte. I din kraft førte du dem til din hellige bolig.»
I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.
I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.
I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
I din kjærlighet ledet du det folket som du gjenløste; du styrte dem med din styrke til din hellige bolig.
Du, i din miskunn, har ført det folket du løste ut; du har ledet dem i din styrke til din hellige bolig.
Du har i din barmhjertighet ført frem folket som du har frelst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
Du har ført dette folket, som du har forløst, ved din godhet; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din miskunnhet har du ført folket du har løst fri; du har ledet dem med din styrke til ditt hellige boligsted.
I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
Du ledet med din kjærlighet det folket du forløste. Du førte dem med din kraft til din hellige bolig.
In Your steadfast love, You led the people You redeemed; in Your strength, You guided them to Your holy dwelling.
I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted.
Du haver ført dette Folk, som du haver forløst, ved din Miskundhed; du ledsagede (dem) med din Styrke til din Helligheds Bolig.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
Du har i din barmhjertighet ledet folket som du har gjenløst; du har styrt dem i din styrke til din hellige bolig.
In your mercy you have led forth the people whom you have redeemed: you have guided them in your strength to your holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
I din godhet ledet du folket som du har forløst. Du har ført dem med din styrke til din hellige bolig.
Du ledet folket du har gjenløst med din miskunnhet. Du ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din kjærlighet har du ledet folket du har frikjøpt: du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din barmhjertighet gikk du foran folket du har gjort til ditt; ledet dem i din styrke til ditt hellige sted.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
And thou cariedest with thy mercie this people which thou deliueredest, ad broughtest the with thy strength vnto thy holie habitacion.
Thou of yi very mercy hast led this people, whom thou hast delyuered, and with yi strength thou hast brought them vnto the dwellynge of thy Sanctuary.
Thou wilt by thy mercie cary this people, which thou deliueredst: thou wilt bring them in thy strength vnto thine holy habitation.
Thou in thy mercie hast caryed this people which thou hast redeemed, and hast brought them in thy strength vnto thy holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided [them] in thy strength unto thy holy habitation.
"You, in your loving kindness, have led the people that you have redeemed. You have guided them in your strength to your holy habitation.
Thou hast led forth in Thy kindness The people whom Thou hast redeemed. Thou hast led on in Thy strength Unto Thy holy habitation.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
In your mercy you went before the people whom you have made yours; guiding them in your strength to your holy place.
"You, in your loving kindness, have led the people that you have redeemed. You have guided them in your strength to your holy habitation.
By your loyal love you will lead the people whom you have redeemed; you will guide them by your strength to your holy dwelling place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12«Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.»
15Du er den Gud som gjør under; du har gjort din styrke kjent blant folkeslagene.
20Din vei gikk gjennom havet, dine stier gjennom store vann; og dine fotspor ble ikke kjent.
21Og du førte folket ditt, Israel, ut av Egypts land med tegn og under, med sterk hånd, utrakt arm og stor redsel.
11Han som førte Israel ut fra dem, hans miskunn varer evig.
12Med sterk hånd og utstrakt arm, hans miskunn varer evig.
13Han som delte Sivsjøen i deler, hans miskunn varer evig.
14Og førte Israel igjennom den, hans miskunn varer evig.
15Han som kastet farao og hans hær i Sivsjøen, hans miskunn varer evig.
16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, hans miskunn varer evig.
10Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen, men kastet deres forfølgere i dypet som en stein i det mektige vannet.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
52Men han førte sitt folk bort som en flokk, ledet dem som en hjord i ørkenen.
53Han ledet dem trygt; de var ikke redde, men havet dekket deres fiender.
18førte Gud folket rundt gjennom ørkenveien mot Sivsjøen. Israels barn dro opp væpnet ut av Egypt.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem.
15Du tråkker med hestene dine i havet, over de veldige vannmasser.
29Men de er ditt folk, din arv, som du har ført ut med din store kraft og utrakte arm.'
10De er dine tjenere og ditt folk, som du har forløst ved din store styrke og din mektige hånd.
51For de er ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypt, ut av jernovnen.
43Han førte sitt folk ut i glede, sine utvalgte i jubel.
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
12Han som ledet Moses' høyre hånd ved sitt herlige håndledd, som skapte vann for dem for å gjøre seg et evig navn.
13Han som ledet dem gjennom dypene, som en hest i ørkenen, de snublet ikke.
14Som kveget som går ned i dalen, slik ga Herrens ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
10«Du pustet og havet dekket dem; de sank som bly i mektige vann.»
16«Skrekk og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de stille som stein. Inntil ditt folk, Herre, går forbi, inntil det folk du skapte, har gått forbi.»
17«Du fører dem inn og planter dem på ditt arvelands fjell, det sted du har laget til din bolig, Herre, et hellig sted, Herre, som dine hender har grunnlagt.»
12Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
9Han truet Sivsjøen så den tørket ut, og han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
10Han frelste dem fra deres fienders hånd og fridde dem ut av fiendens hånd.
7Vis din underfulle kjærlighet, du som redder de som søker tilflukt fra sine fiender ved din høyre hånd.
20men dere har Herren tatt og ført ut av jernets smelteovn, ut av Egypt, for å være sitt eiendomsfolk som dere er i dag.
19forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.
6«Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt. Din høyre hånd, Herre, knuser fienden.»
7«I din store majestet knuser du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, og den fortærer dem som strå.»
1Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge til Herren, for han har seiret storartet. Hest og rytter kastet han i havet.»
8Men fordi Herren elsker dere og holder den ed han sverget til deres fedre, har Herren ført dere ut med mektig hånd og løskjøpt dere fra slavehuset, fra Faraos, kongen av Egypts hånd.
13For din kjærlighet til meg er stor, du har reddet min sjel fra dypets grav.
7Jeg fjernet byrden fra hans skulder, hans hender slapp kurvenes vekt.
4Jeg førte deg opp fra landet Egypt, og jeg løskjøpte deg fra trellehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.
19For da Faraos hester, vogner og ryttere kom ned i sjøen, lot Herren havets vann strømme over dem, mens Israels barn gikk på tørt land midt i sjøen.
4«Faraos vogner og hans hærstyrker kastet han i havet; hans utvalgte stridsmenn druknet i Sivsjøen.»
3Vend ditt øre til meg, frels meg snart! Bli for meg en klippeborg, et tilfluktssted for å redde meg.
16Løft din stav, og rekk ut hånden over havet og del det. Israels barn skal gå gjennom havet på tørr grunn.
21Hvem er som ditt folk Israel, det eneste folket på jorden som Gud kom for å løskjøpe seg som sitt folk, så du kan gjøre deg et navn gjennom store og skremmende gjerninger ved å drive bort nasjoner foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?
7Han førte dem på en rett vei, til en by der de kunne bo.
10Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å passere?
1Til korlederen. En salme av Korahs barn.