2 Mosebok 15:23
De kom til Mara, men kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
De kom til Mara, men kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, fordi det var bittert; derfor ble stedet kalt Mara.
De kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor fikk stedet navnet Mara.
De kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor fikk stedet navnet Mara.
Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, fordi det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Og da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet fra Mara, for det var bittert: derfor kalte de stedet Mara.
Og da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannene i Marah, for de var bitre; derfor ble navnet kalt Marah.
Da kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor kalte han stedet Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke av vannet i Mara, for det var bittert; derfor kalte de stedet Mara.
Da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannet, for det var bittert; derfor ble stedet kalt Marah.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke av vannet i Mara, for det var bittert; derfor kalte de stedet Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
When they came to Marah, they could not drink its water because it was bitter. That is why the place is called Marah.
Da kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet fra Mara, fordi det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Saa kom de til Marah, men de kunde ikke drikke Vandet i Marah, thi det var beeskt; derfor kaldte han dens Navn Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
Og da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert; derfor kaltes det Mara.
And when they came to Marah, they could not drink the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert: derfor ble stedet kalt Mara.
Da de kom til Mara, var vannet uegnet til å drikke, for Maras vann var bittert, og derfor ble det kalt Mara.
At the last they came to Mara: but they coude not drynke off the waters for bitternesse, for they were better. therfore the name of the place was called Mara.
Then came they to Marath, but they coude not drinke ye water for bytternes, for it was very bytter. Therfore was it called Marah, (yt is bytternes.)
And whe they came to Marah, they could not drinke of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of the place was called Marah.
And when they came to Marah, they coulde not drynke of the waters of Marah, for they were bytter: therefore the name of the place was called Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they [were] bitter: therefore the name of it was called Marah.
When they came to Marah, they couldn't drink from the waters of Marah, for they were bitter. Therefore the name of it was called Marah.{Marah means bitter.}
and they come in to Marah, and have not been able to drink the waters of Marah, for they `are' bitter; therefore hath `one' called its name Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
And when they came to Marah, the water was no good for drinking, for the waters of Marah were bitter, which is why it was named Marah.
When they came to Marah, they couldn't drink from the waters of Marah, for they were bitter. Therefore its name was called Marah.
Then they came to Marah, but they were not able to drink the waters of Marah, because they were bitter.(That is why its name was Marah.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Folket knurret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
25Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre. Da han kastet treet i vannet, ble vannet søtt. Der satte Herren dem en lov og en forskrift, og der prøvde han dem.
22Så lot Moses Israel dra fra Sivsjøen, og de dro ut i ørkenen Sur. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.
8De dro fra Pi-Hahirot, krysset havet inn mot ørkenen, gikk tre dagsreiser i Etam-ørkenen, og slo leir i Mara.
9De dro fra Mara og kom til Elim, hvor det var tolv vannkilder og sytti palmetrær, og slo leir der.
10De dro fra Elim og slo leir ved Rødehavet.
1Hele menigheten av Israels barn brøt opp fra ørkenen Sin etter Herrens befaling og slo leir i Refidim, men det var ikke vann for folket å drikke.
2Folket klandret Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Da sa Moses til dem: «Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»
14Derfor blir det sagt i boken om Herrens kriger: Vaheb i Sufa og elvene Arnon,
15og elvenes bredder som strekker seg til Ar, og lener seg på grensen til Moab.
16Fra det stedet dro de til Be'er, den brønnen som Herren sa til Moses: Samle folket, så jeg kan gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Stig opp, o brønn! Syng til den!
14De dro fra Alosh og slo leir i Refidim, hvor det ikke var vann for folket å drikke.
6Se, jeg vil stå der foran deg på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det skal komme vann ut av den, så folket kan drikke.» Moses gjorde slik foran Israels eldste.
7Han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av Israels barns krangel og for å ha satt Herren på prøve ved å si: «Er Herren blant oss eller ikke?»
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
13Dette er Meribas vann, hvor israelittene kranglet med Herren, og han ble helliget blant dem.
24Og hele Egyptens folk gravde rundt elven for å finne drikkevann, for de kunne ikke drikke elvevannet.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette onde stedet? Det er ingen korn, fiken, druer eller granatepler her, og ikke noe vann å drikke.»
2Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.
21De ble ikke tørste da han førte dem gjennom ørkenene. Han lot vann strømme ut for dem fra klippen, han kløvde klippen, og vannet flommet ut.
27Så kom de til Elim, hvor det var tolv vannkilder og sytti palmer. Der slo de leir ved vannet.
2Og hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
44Han gjorde deres elver til blod, så de ikke kunne drikke fra sine strømmer.
20Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.»
23Så skal presten skrive disse forbannelsene i en bok og skylle dem av i det bitre vannet.
24Han skal gi kvinnen det bitre forbannelsens vann å drikke, og det skal komme i henne og bli bittert.
15Miriam ble holdt utenfor leiren i syv dager, og folket dro ikke av sted før Miriam var blitt tatt inn igjen.
15Han har mettet meg med bitterhet, fylt meg med malurt.
4Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.
10Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørske! Må vi bringe vann ut av denne klippen for dere?»
11Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven. Da flommet det ut mye vann, og menigheten og buskapen drakk.
7Derfra dro de til Gudgodah, og fra Gudgodah til Jotbatah, som er et land med vannstrømmer.
22Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.
21Fisken i elven døde, og elven luktet slik at egypterne ikke kunne drikke vannet fra elven. Det var blod i hele Egypten.
14For dere trosset mitt ord i ørkenen Sin ved stridighetene blant menigheten da dere ikke helliget meg ved vannet for deres øyne. Dette var ved Meriba-vannet i ørkenen Sin.»
16For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.
9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses av mismot og på grunn av det harde trelldomsarbeidet.
9Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
22De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet. Moab så vannet på den andre siden, rødt som blod.
15Han kløv slike i ørkenen og lot dem drikke som av dype vann.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'