Esekiel 17:10
Se, det er plantet. Skal det lykkes? Skal det ikke visne når østavinden treffer det? Det vil visne bort i hagen hvor det spirer.
Se, det er plantet. Skal det lykkes? Skal det ikke visne når østavinden treffer det? Det vil visne bort i hagen hvor det spirer.
Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
Se, det er plantet; skal det lykkes? Når østavinden rører ved det, tørker det vel ikke helt? På bedene hvor det spirer, skal det tørke.
Se, den er plantet. Vil den trives? Når østavinden treffer den, tørker den helt bort. På bedene der den ble plantet, skal den visne.
Se, selv om det er plantet, vil det lykkes? Vil det ikke tørke bort når vinden fra øst blåser på det? På de bedene hvor det vokste, vil det tørke.
Se, den er plantet, men skal den lykkes? Skal den ikke visne opp når østvinden berører den? Den vil visne i furene der den vokste.
Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke helt visne når østvinden berører den? Den skal visne i furer der den vokste.
Se, det var godt plantet, men vil det lykkes? Vil det ikke tørke helt ut når østavinden blåser på det, tørke der hvor det vokser?
Ja, se, når det er plantet, skal det lykkes? Skal det ikke helt visne når østavinden berører det? Det skal visne i furer der det vokste.
Ja, se, den er plantet – skal den lykkes? Eller skal den fullstendig visne når den østlige vinden berører den? Den skal visne i de rendegravene der den vokste.
Ja, se, når det er plantet, skal det lykkes? Skal det ikke helt visne når østavinden berører det? Det skal visne i furer der det vokste.
Se, selv om den er plantet, vil den lykkes? Vil den ikke tørke opp fullstendig når østvinden treffer den? I bedene der den er plantet, vil den tørke opp.
Even if transplanted, will it thrive? Will it not completely wither when the east wind strikes it, drying up in the very garden bed where it grew?’
Og se, om den er plantet, skal den trives? Når østvinden treffer den, vil den ikke visne og tørke opp på bedet hvor den vokste?
Ja, see, det var (vel) plantet, men mon det skulde lykkes? skulde det ikke vist blive tørt, saasnart Østenveir rører ved det, (ja) blive tørt i de Bede, som det voxer udi?
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the furrows where it grew.
Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden berører den? Den skal visne i furen der den vokste.
Yes, behold, being planted, shall it prosper? Shall it not utterly wither when the east wind touches it? It shall wither in the furrows where it grew.
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the furrows where it grew.
Se, den er plantet, skal den blomstre? Vil den ikke visne fullstendig når østvinden treffer den? Den vil visne der den vokste.
Og se, det plantede – vil det blomstre? Når østvinden kommer over den, vil den ikke vissne helt? På furer der den vokste vil den visne.
Ja, se, når den er plantet, skal den ha fremgang? Skal den ikke visne fullstendig når østavinden treffer den? Den skal visne der den vokste opp.
Og hvis den blir plantet, vil den klare seg? Vil den ikke bli helt tørr når østvinden blåser på den og tørker opp i stedet der den var plantet?
Beholde, it was planted: shall it prospere therfore? Shall it not be dryed vp and withered, yee euen in the shutinge out of his blossomes, as soone as ye east wynde bloweth?
Beholde, it was planted: but shal it prosper? shall it not be dried vp, and wither? when the East winde shall touch it, it shall wither in the trenches, where it grewe.
Behold, it was planted: Shall it prosper therfore? Shall it not be dryed vp and withered? when the east winde shall touche it, it shall wither in the trenches where it grewe.
Yea, behold, [being] planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the furrows where it grew.
Yes, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind touches it? it shall wither in the beds where it grew.
And lo, the planted thing -- doth it prosper? When come against it doth the east wind, Doth it not utterly wither? On the furrows of its springing it withereth.'
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the beds where it grew.
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the beds where it grew.
And if it is planted will it do well? will it not become quite dry at the touch of the east wind, drying up in the bed where it was planted?
Yes, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind touches it? it shall wither in the beds where it grew.
Consider! It is planted, but will it prosper? Will it not wither completely when the east wind blows on it? Will it not wither in the soil where it sprouted?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han plukket av treets øverste skudd og tok det med til et land av handelsmenn; der satte han det i en by av kjøpmenn.
5Han tok en del av landets frø og plantet det i en fruktbar mark, der det ble satt ved rikelig med vann som en piletre.
6Det vokste og ble til et frodig vinranketre med en lav vekst; grenene snudde seg mot han, og røttene ble der de var. Det ble et vinranketre som skjøt grener og spredte ut blader.
7Men det var en annen stor ørn med store vinger og rikelig med fjær, og se, dette vinranketreet bøyde røttene sine mot henne, fra hagen der det var plantet, for at hun skulle vanne det.
8Det var plantet på en god mark ved rikelig med vann for å få grener, bære frukt og bli til en staselig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Skal ikke røttene bli revet opp? Skal ikke frukten bli avskåret så det visner? Alle de friske bladene skal visne uten stor kraft og uten mange folk for å dra det opp med røttene.
11Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
24Så vidt er de plantet, så vidt er de sådd, så vidt har deres stamme slått rot i jorden. Når han blåser på dem, tørker de, og stormen bærer dem bort som agner.
11Kan papyrus vokse uten myr? Kan siv gro uten vann?
12Mens det ennå er i grøden og ikke høstet, vil det tørke før alt annet gress.
12Men i vrede ble den rykket opp, kastet til jorden, østens vind tørket ut dens frukt, dens sterke grener ble brukket av og fortært av ild.
13Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.
7For det er håp for et tre: selv om det felles, kan det vokse opp igjen, og dets nye skudd slutter ikke å komme.
8Om dets rot blir gammel i jorden og dets stamme dør i støvet,
9Ved vannets duft vil det blomstre og sette frukt som et nyplantet tre.
8Han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken; det frykter ikke når varmen kommer, og dets blad forblir frodig. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
11På selve dagen når du planter dem, får de vekst, og om morgenen blomstrer din avling, men høsten blir en samling av sorg og intens smerte.
8Ved å fordrive dem og sende dem bort har du straffet dem. Han har fjernet dem med sin sterke vind på den fryktsomme dagen.
15Selv om han bærer frukt blant sine brødre, kommer en østavind, Herrens vind, opp fra ørkenen. Hans kilde skal tørke ut, hans brønn skal tørke bort. Det skal røve alle kostbare skatter.
16Røttene hans tørker nedenfra, og frukten visner ovenfra.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og tørker bort.
22Så sier Herren Gud: Jeg skal selv ta en kvist fra den høye sederens topp og plante den. Fra dens øverste unge skudd skal jeg bryte av en liten gren, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23Jeg skal plante den på Israels høye fjell. Den skal skyte grener, bære frukt og bli til en staselig seder. Alle fugler, alle vingede vesener, skal bo under den, og i skyggen av dens greiner skal de slå seg ned.
24Da skal alle markens trær vite at jeg, Herren, har nedlaten et høyt tre, opphøyet et lavt tre, tørket opp et frodig tre, og fått et tørt tre til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og skal gjøre det.
17Såkornet har mugnet under kloggene deres, lagrene er ødelagt, korngrunner er nedbrutt, for det er ingen høst.
30For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
16Han lever i sine skudd foran solen, og hans grein vokser i hagen hans.
17Rundt sin stokk slynger røttene seg, et hus av stein holder den fast.
3Han skal være som et tre plantet ved rinnende vann, som gir sin frukt i rett tid, og hvis blader ikke visner. Alt han gjør, skal lykke.
7For de sår vind, og de skal høste storm. Kornet er uten aks, det gir ikke mel. Om det skulle gi mel, vil fremmede sluke det.
5For før høsten, når blomsten har fullført og druen modner i blomstringen, vil han klippe grenene med beskæringskniver og fjerne alt det ustelte.
23Og se, sju tynne aks, tørket av østvinden, vokste opp etter dem.
7Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånd blåser på den. Ja, folket er gress.
25Vil du skremme et rasende løv, eller jage etter tørr halm?
21Jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt og holdent ekte frø. Hvordan er du blitt til en vill fremmed vinstokk for meg?
32Før hans tid skal det oppfylles, og hans grein skal ikke bli grønn.
27Innbyggerne der er uten styrke, ble skremt og forvirret. De er som gresset på fjellet, som nyvoksende gress, som halm på takene før det blir vokset opp.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke er frukt på vinrankene, svikter olivenavlingen, og markene gir ikke føde, sauene er borte fra kveen, og det er ingen kveg i fjøsene.
14Dette var for at ingen av vanntrærne skulle stige opp i høyde, eller sette sine topper inn blant tett løvverk, eller reise seg i sin høyde, alle dem som drikker vann. De er alle overgitt til døden, til jorden der de jordiske lever blant dem som stiger ned i graven.
11Den gang skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: 'En vind fra de karrige høydene i ørkenen, retter seg mot folket mitt, ikke for å rense eller sikte.
2For som gresset vil de raskt visne, og som grønne planter vil de dø bort.
16Ta hånd om vintreet som din høyre hånd har plantet, et skudd du har styrket for deg selv.
27for å mette den øde ødemarken og få gress til å vokse frem?
6Jeg vil la den ligge øde; den vil ikke bli beskåret eller røkt, og torner og tistler vil vokse opp. Jeg vil befale skyene å ikke la det regne på den.
6Han skal være som en busk i ørkenen og ikke se noe godt komme. Han skal bo i uttørkede steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen bor.
2Menneskesønn, hva gjør vintreet annerledes enn andre trær? Hva med den grenen som står blant skogens trær?
7Gresset ved Nilen og Nilelandets bredder skal visne bort, enhver såing langs Nilen skal tørke opp, feies bort og finnes ikke mer.