Jesaja 37:27
Innbyggerne der er uten styrke, ble skremt og forvirret. De er som gresset på fjellet, som nyvoksende gress, som halm på takene før det blir vokset opp.
Innbyggerne der er uten styrke, ble skremt og forvirret. De er som gresset på fjellet, som nyvoksende gress, som halm på takene før det blir vokset opp.
Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
Deres innbyggere var derfor av liten kraft; de ble forferdet og til skamme, og ble som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, som korn som er svidd av før det vokser opp.
Derfor var innbyggerne deres maktesløse; de ble forferdet og forvirret, som gresset på marken, det grønne urtet, og som gresset på takene, som kornet som visner før det vokser.
De som bor i dem, er maktesløse, skrekkslagne og forvirret; de er som gress på markene, som grønn vegetasjon, gress på takene, fortørkede strå før de har vokst opp.
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
«Derfor var deres innbyggere svake; de ble forbløffet og forvirret. De ble som markens gress, grønt ugress, som gress på hustak og som korn som rives bort før det rekker å spire.»
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
Deres innbyggere var maktesløse, forskrekket og skamfulle. De var som gress på marken, som grønt gress, som gress på taket, svidd før det vokser opp.
Their inhabitants, stripped of strength, were dismayed and put to shame. They were like grass in the field, tender green shoots, grass on the housetops, scorched before it grows up.
Deres innbyggere hadde få ressurser, var forferdet og forvirret. De ble som gress på marken og grønt gress, som gress på takene, brent opp før de står opp.
Og de, som boede deri, bleve afmægtige, vare knuste og beskjæmmede; de bleve som Græs paa Marken og (som) de grønne Urter, (som) Hø paa Tagene og en (forbrændt) Ager, før (Kornet) staaer (i Ax).
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Deres innbyggere hadde liten makt, de var skremt og skamfølte; de var som gress på marken, grønt gress, gresset på hustakene, svidde før de spirer.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blighted before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Derfor var folkene av liten kraft; de ble forskrekket og forvirret. De var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på taket, felt av østvinden.
Derfor var deres innbyggere maktesløse, de var forskrekket og forstyrret. De var som gress av marken, som øm gress og gress på hustakene, som korn før det vokser opp.
Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp.
Derfor hadde deres innbyggere ingen kraft, de ble redde og skamfulle; de var som markens gress, grønt gress, som gress på hustak, som brødskudd før de vokser.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
For their inhabitours shalbe like lame men, brought in feare & confounded. They shalbe like the grasse & grene herbes in the felde, like the hay vpo house toppes, that wythereth, afore it be growne vp.
Whose inhabitants haue small power, and are afrayd & confounded: they are like the grasse of the field & greene herbe, or grasse on the house tops, or corne blassed afore it be growen.
For their inhabitours shalbe like lame men brought in feare and confounded: they shalbe lyke grasse and greene hearbes in the fielde, lyke the hay vpon house toppes, that wythereth before it be growen vp.
Therefore their inhabitants [were] of small power, they were dismayed and confounded: they were [as] the grass of the field, and [as] the green herb, [as] the grass on the housetops, and [as corn] blasted before it be grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
And their inhabitants are feeble-handed, They were broken down, and are dried up. They have been the herb of the field, And the greenness of the tender grass, Grass of the roofs, And blasted corn, before it hath risen up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field `of grain' before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
This is why their townsmen had no power, they were broken and put to shame; they were like the grass of the field, or a green plant; like the grass on the house-tops, which a cold wind makes waste.
Therefore their inhabitants had little power. They were dismayed and confounded. They were like the grass of the field, and like the green herb, like the grass on the housetops, and like a field before its crop has grown.
Their residents are powerless; they are terrified and ashamed. They are as short-lived as plants in the field or green vegetation. They are as short-lived as grass on the rooftops when it is scorched by the east wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26«Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme, de ble som gress på marken, som grønne vekster, som gress på hustak hvor vinden tørker det bort.»
6Må de bli som gress på taket, som visner før det vokser opp.
2For som gresset vil de raskt visne, og som grønne planter vil de dø bort.
17Såkornet har mugnet under kloggene deres, lagrene er ødelagt, korngrunner er nedbrutt, for det er ingen høst.
18Hvor klynker dyrene! Buskapens flokk er forvirret, for de finner ikke beite; også saueflokkene lider.
7Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånd blåser på den. Ja, folket er gress.
24Så vidt er de plantet, så vidt er de sådd, så vidt har deres stamme slått rot i jorden. Når han blåser på dem, tørker de, og stormen bærer dem bort som agner.
37De fredelige boligene er stille på grunn av Herrens brennende sinne.
12Mens det ennå er i grøden og ikke høstet, vil det tørke før alt annet gress.
11Bli vanæret, bondens menn, klag, vingårdsarbeidere, over hveten og bygget, for markens høst er borte.
24De blir opphøyet et øyeblikk, men er borte; de faller ned som alle andre, og visner som toppen av aksene.
16For å gjøre deres land til ødeleggelse og til en evig spott, hver den som går forbi skal bli forferdet og nikker med hodet.
17Dine fyrster er som gresshopper, dine kommandanter som en sværm av gresshopper som slår seg ned på murene på en kald dag; når solen stiger, flyr de bort, og ingen vet hvor de er.
10Den befestede byen vil bli øde, forlatte felt blir til en ørken hvor kalvene beiter og hviler, og de vil tømme dens grener.
29For de skal skamme seg over eikene som dere begjærte, og rødme over hagene som dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
1Dette viste Herren Gud meg: Se, han dannet en gresshoppesverm på begynnelsen av spiringen etter at kongens slåtte var gjort.
3Derfor skal de bli som en morgenens tåke, som duggen som tidlig forsvinner, lik agner som blåses bort fra treskeplassen, og som røyk fra skorstenen.
18De blir som halm for vinden, som agner som stormen fører bort.
6Nimrims vann er øde, gresset har tørket opp, grøden har svunnet, ingen grønn vegetasjon finnes.
11På selve dagen når du planter dem, får de vekst, og om morgenen blomstrer din avling, men høsten blir en samling av sorg og intens smerte.
24Derfor, som ild tærer opp halm og som flammer fortærer tørt gress, slik vil deres rot råtne og deres blomst bli som støv, for de har forkastet loven til Herren over hærskarene og foraktet ordet til Israels Hellige.
12Folkene skal bli som brent kalk, som avkuttede torner som blir satt i brann.
4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene bli vissent? På grunn av innbyggernes ondskap dør dyrene og fuglene, for de sier: 'Han kan ikke se vår fremtid.'
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke er frukt på vinrankene, svikter olivenavlingen, og markene gir ikke føde, sauene er borte fra kveen, og det er ingen kveg i fjøsene.
10For selv som sammenfiltrede torner, drukne av drikking, skal de fortæres som fullstendig uttørket strå.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og tørker bort.
7Den ukloke forstår det ikke, og tåpen skjønner det ikke.
16La det være overflod av korn i landet på fjelltoppene, la dets frukt vaie som Libanon, og la folk blomstre i byen som gresset på marken.
9La dem være som en snegle som smelter mens den beveger seg, som et unge foster som aldri ser solen.
36For de som overlever blant dere, vil jeg sende frykt i hjertene deres i fiendens land, så lyden av et rykende blad vil jage dem, og de skal flykte som om de flykter fra sverd, selv om ingen forfølger dem.
37De skal falle over hverandre som om de flyktet for et sverd, og ingen forfølger. De vil ikke kunne stå seg mot deres fiender.
11på grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp, og kastet meg bort.
7Deres land er lagt øde, byene er brent med ild. Deres åkerland, foran øynene deres, blir spist opp av fremmede. Det er som en øde plass ødelagt av fremmede.
9Landet sørger og visner bort, Libanon har blitt til skam og er vissnet, Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister av seg løvet.
25Når gresset forsvinner og nyveksten dukker opp, og fjellenes urter er samlet inn,
19Men skogen skal falle ved haglens slag, og byen skal bli ydmyket i lavlandet.
16Ta hånd om vintreet som din høyre hånd har plantet, et skudd du har styrket for deg selv.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli en ruinhaug, og tempelberget til skogkledde høyder.
9På den dagen skal deres befestede byer være som forlatte steder i skoger og på høyder, som ble forlatt for Israels barn, og landet skal bli øde.
19Hvordan ble de ødelagt i et øyeblikk, de ble fullstendig tatt bort av redsler!
18Hans skoger og frukthager vil bli fortært, fra sjel til kropp, og de vil bli som en syk manns tiltagen hud.
4Den visnende blomsten, den skjønne prydens herlighet, som er på toppen av den frodige dalen, skal bli som en tidlig moden frukt før sommeren. Når den skuer den, vil den som ser den, ta den i sin hånd og sluke den.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal utrydde deg, det skal fortære deg som gresshopper. Mangfoldiggjør deg som gresshopper, gjør deg mange som larvene.
6Jeg har utryddet nasjoner, deres tårn er ødelagt. Jeg har lagt deres gater i ruiner uten noen som går forbi. Deres byer er blitt ødelagt, uten en mann, uten noen innbygger.
23De har hogget ned hennes skog, sier Herren, for den er uutforskelig. De er flere enn gresshopper, og det er ingen å telle.
5Dine fienders skare skal bli som fint støv, de voldelige horder som flyktig agner, og det skal skje plutselig, brått.
4Jorden er forferdet på grunn av at det ikke er regn i landet. Bøndene skammer seg og dekker sine hoder.
13Men landet skal bli en ørken på grunn av dets innbyggere, som et resultat av deres gjerninger.
3I deres fortropp fortærer ild, og i deres baktropp brenner flammen. Foran dem er landet som Edens hage, og etter dem, en øde ørken. Ingenting har sluppet unna dem.