Jeremia 22:12
Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
Men på det stedet de har ført ham som fange, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
På det stedet de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
For på stedet hvor de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
Men der han blir ført i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
Men han skal dø på stedet hvor de har ført ham som fange, og dette landet skal han ikke se mer.
Men han skal dø der de har ført ham i fangenskap, og han skal ikke se dette landet mer.
Men han skal dø på stedet der de førte ham bort, og han skal ikke se dette landet igjen.
Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham som fange, og han skal ikke se dette landet mer.
Han skal dø det stedet de førte ham som fange, og han skal aldri se dette landet igjen.
Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham som fange, og han skal ikke se dette landet mer.
For han skal dø der hvor de har ført ham i fangenskap, og han skal aldri se dette landet igjen.
He will die in the place where they have taken him into exile; he will never see this land again.
På det stedet hvor de har ført ham i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
Men han, skal døe paa det Sted, hvorhen de bortførte ham, og han skal ikke ydermere see dette Land.
But he shall die in the place whither they have led him captive, and shall see this land no more.
Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham i fangenskap, og han skal ikke se dette landet mer.
But he shall die in the place where they have led him captive, and shall see this land no more.
But he shall die in the place whither they have led him captive, and shall see this land no more.
Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet mer.
På det stedet hvor de har ført ham bort, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet igjen.
Men der hvor de har ført ham som fange, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet mer.
Men han skal dø på det stedet hvor de har tatt ham som fange, og han vil aldri se dette landet igjen.
for he shal dye in the place, where vnto he is led captyue, and shall se this londe nomore.
But he shall die in the place, whither they haue ledde him captiue, and shall see this lande no more.
For he shall dye in the place wherevnto he is led captiue, and shall see this lande no more.
But he shall die in the place whither they have led him captive, and shall see this land no more.
But in the place where they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
For in the place whither they have removed him he dieth, And this land he doth not see again.
But in the place whither they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
But in the place whither they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
But death will come to him in the place where they have taken him away prisoner, and he will never see this land again.
But in the place where they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
For he will die in the country where they took him as a captive. He will never see this land again.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Gråt ikke for den døde, og sørg ikke over ham, men gråt bittert for den som går bort, for han kommer ikke tilbake og ser sitt fødelands land.
11For så sier Herren om Shallum, Josias sønn, som ble konge i Juda etter sin far Josia, som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake hit mer.
26Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, ut i et annet land hvor dere ikke er født, og der skal dere dø.
27Over landet de lengter etter å vende tilbake til, der skal de ikke vende tilbake.
28Er denne mann Konja en foraktet og sønderslått skulptur, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans avkom kastet ut og kastet bort til et land de ikke kjenner?
12Fyrsten som er blant dem, skal bære på skulderen i mørket og dra av sted. De skal bryte gjennom muren for å føre ham ut derfra. Han skal dekke til ansiktet sitt så han ikke ser landet.
13Jeg skal spre mitt nett rundt ham, og han vil bli fanget i mitt fangstgarn. Jeg skal føre ham til Babel, til kaldeernes land, men han skal ikke se landet, og der skal han dø.
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen bor, som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, hos ham, i Babylon, skal han dø.
10Han vender ikke tilbake til sitt hus, og stedet ser ham ikke mer.
9Øyet som så ham, vil ikke se ham igjen; hans sted vil ikke lenger skue ham.
4Og Sidkia, kongen av Juda, skal ikke unnslippe kaldeernes hånd, men skal overgitt i Babylons konges hånd, og han skal tale med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
5Og han skal føre Sidkia til Babylon, hvor han skal bli inntil Jeg hjemsøker ham, sier Herren. Selv om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
17'Se, Herren skal kaste deg bort, O mektige mann. Han skal gripe fatt i deg hardt.
18Han vil rulle deg sammen som en kule og kaste deg bort til et vidt land. Der skal du dø, og der skal dine herlige vogner bli, til skam for din herres hus.'
20Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til dine graver i fred; dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet.' Så brakte de dette budskapet tilbake til kongen.
18Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å min bror! Å søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å herre! Å høyhet!
19Han skal få en esels begravelse, bli dratt av gårde og kastet utenfor Jerusalems porter.
22Så skal dere vite at dere skal dø ved sverd, hunger og pest på det stedet dere ønsker å dra for å bo.
3Og du skal ikke unnslippe hans hånd, for du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Øynene dine skal se øynene til kongen av Babel, og han skal tale med deg munn til munn, og du skal komme til Babel.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
17Minnet om ham vil bli utslettet fra jorden, og hans navn vil ikke være kjent utenfor.
18Han drives fra lys til mørke og kastes bort fra verden.
19Han har hverken avkom eller etterkommere blant sitt folk, det finnes ingen overlevende i hans bolig.
6Og både store og små skal dø i dette landet. De skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem, klore seg selv eller barbere seg for deres skyld.
3Døden skal være mer å foretrekke enn livet for alle de som blir igjen av denne onde slekt på alle stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærskarene.
17Alle mennene som har vendt sine ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest. Ingen skal bli igjen eller flykte fra den ulykken jeg fører over dem.
17Derfor sier Herren: 'Din kone skal bedrive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle ved sverdet, og ditt land skal bli delt opp med snor, og du skal dø i et urent land. Israel skal visselig bli bortført fra sitt land.'
32Han blir båret til gravene, og et vakttårn står ved haugen.
22De skal føres til Babel, og der skal de være inntil den dagen jeg tar meg av dem, sier Herren. Da skal jeg bringe dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
15Deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
14Den som er bøyd vil snart bli fri, han skal ikke dø i lenker og han skal ikke mangle brød.
6Han skal være som en busk i ørkenen og ikke se noe godt komme. Han skal bo i uttørkede steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen bor.
30Derfor sier Herren om Jojakim, kongen av Juda: Han skal ikke ha noen som sitter på Davids trone, og hans døde kropp skal kastes ut i varmen om dagen og kulden om natten.
11Siddkias øyne stakk han ut, og han bandt ham med lenker av bronse. Deretter førte kongen av Babylon ham til Babylon og satte ham i fengsel til den dagen han døde.
34På veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
2Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
19Selv om han i livet velsigner sin sjel - og folk roser deg når du gjør det godt for deg selv -
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som bor i den forgjengelige verden.
33«Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
4De skal dø av dødelige sykdommer. De skal ikke bli sørget over eller begravet, men ligge som gjødsel på jordens overflate. De skal omkomme ved sverdet og sulten, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
27Kongen av Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla, i landet Hamat. Så ble Juda ført i fangenskap fra sitt land.
28Se, jeg vil la deg gå til dine fedre, og du skal bli samlet til dine fedres graver i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere." Slik brakte de bud til kongen.
30Så sier Herren: Skriv denne mann som barnløs, en mann som ikke lykkes i sine dager. Ingen av hans etterkommere skal lykkes i å sitte på Davids trone og herske i Juda.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem; deres unge menn skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
11For slik sier Amos: 'Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal sikkert føres bort i eksil fra sitt land.'
20Og slik gikk det til ham, for folket trampet ham ned i porten, så han døde.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de ligger i ruiner i dag, uten en eneste innbygger.
16Så sier Herren: Se, jeg vil sende ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alt som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
11Når han kommer, skal han slå Egypts land: de som er bestemt til døden, skal drepes, de som er bestemt til fangenskap, skal føres i fangenskap, og de som er bestemt til sverdet, skal drepes med sverdet.
24Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Konja, Jojakims sønn, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.