Jeremia 42:14
og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke være sultne etter brød, så der vil vi bo,'
og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke være sultne etter brød, så der vil vi bo,'
men sier: Nei, vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke lide hunger etter brød, og der vil vi bo,
men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»
men sier: «Nei, vi vil dra til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal sulte etter brød, og der vil vi bo,»
'men sier: Nei, vi vil dra til Egypt, for der ser vi ikke krig, hører ikke lyden av basunen og er ikke sultne for brød. Der vil vi bo,'
og sier: «Nei, for vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli værende» –
Og sier: Nei, vi vil dra inn i Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre hornets lyd, eller sulte etter brød; der vil vi bo.
men sier: Nei, vi vil til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av trompet, eller lide hungersnød; der vil vi bli.
Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
«og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal oppleve krig, ikke høre trompetens lyd, og ikke sulte etter brød; der skal vi bo,»
Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke sulter etter brød, og der vil vi bo,'
Instead, you say, 'No, we will go to the land of Egypt where we will not see war, hear the sound of the trumpet, or suffer hunger for bread. There we will stay.'
og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, høre lyden av basun eller mangle brød, og der vil vi bo,'
sigende: Nei, men vi ville komme til Ægypti Land, at vi skulle ei see Krig, og ei høre Trompetens Lyd, og ei lide Hunger for Brøds Skyld, og der ville vi blive,
Saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
og sier, 'Nei; vi vil dra til Egypt, der vi ikke vil se krig, heller ikke høre lyden av trompeten, eller lide sult for brød; og der vil vi bli.'
Saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
Saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller lide hunger etter brød; der vil vi bo:
og sier: Nei, men til Egypt vil vi dra, der vi ikke ser krig, og vi ikke hører lyden av trompet, og der vi ikke er sultne; og der vil vi bo.
og sier: Nei, men vi vil gå til Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli:
og sier: Nei, men vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av hornet, eller mangle mat; der vil vi ha vårt oppholdssted;
but will saye thus: we will not dwell here, but go in to Egipte: where we shall nether se warre, heare the noyse off batell, ner suffre honger, there will we dwell.
Saying, Nay, but we will goe into the land of Egypt, where we shall see no warre, nor heare the sounde of the trumpet, nor haue hunger of bread, and there will we dwell,
But wyll say thus, We wyll not dwell heare, but go into Egypt, where we shall neither see warre, heare the noyse of the trumpe, nor suffer hunger, there wyll we dwell:
Saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
saying, No; but the land of Egypt we enter, that we see no war, and the sound of a trumpet do not hear, and for bread be not hungry; and there do we dwell.
saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
Saying, No, but we will go into the land of Egypt, where we will not see war, or be hearing the sound of the horn, or be in need of food; there we will make our living-place;
saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
You must not say,‘No, we will not stay. Instead we will go and live in the land of Egypt where we will not face war, or hear the enemy’s trumpet calls, or starve for lack of food.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bo i dette landet,' og ikke vil høre på Herrens, deres Guds røst,
15da hør nå Herrens ord, dere rest av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere vender deres ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der,
16da skal sverdet dere frykter innhente dere i Egypt, og hungeren dere er redde for skal følge dere til Egypt, og der skal dere dø.
17Alle mennene som har vendt sine ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest. Ingen skal bli igjen eller flykte fra den ulykken jeg fører over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over dem som bodde i Jerusalem, slik skal min harme utøses over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en forbannelse, et avskrekkende eksempel, en hån og vanære, og dere skal aldri mer se dette sted.
19Herren har talt til dere, rest av Juda: Gå ikke til Egypt! Dere skal vite at jeg i dag har advart dere.
22 Han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
12Jeg vil ta resten av Juda, de som satte ansiktet mot å gå til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme i landet Egypt. De skal falle for sverdet og dø av sult, fra den minste til den største. De skal være en forbannelse, en gru, en hån og en vanære.
13Jeg vil straffe dem som bor i Egypt akkurat som jeg straffet Jerusalem, med sverd, sult og pest.
14Ingen av resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til landet Juda, som de lengtet etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
2Som drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å søke styrke hos Faraos vern og søke tilflukt i Egypts skygge.
16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
17Vi vil absolutt gjøre alt det vi har sagt, med å ofre røkelse til himmelens dronning og øse ut drikkoffer til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster gjorde i byene i Juda og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød nok og vi hadde det godt, og vi så ingen ulykke.
11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, og vi vil være faraos slaver, og gi oss korn for å så jorden, så vi kan leve og ikke dø, og jorden vil ikke ligge øde."
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!'
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem.
2sa Asarja, sønn av Hoseaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overlegne mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi høre på Herren vår Guds røst, som vi sender deg til, for at det må gå oss vel ved å lyde Herren vår Guds røst.»
12De fornektet Herren og sa: 'Det er ikke han som gjør dette. Ondskap skal ikke komme over oss. Vi skal ikke se sverd og hungersnød.'
13Jeg sa: 'Å, Herre Gud, se, profetene sier til dem, Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke lide sult, men jeg vil gi dere fred på dette sted.'
17Men vi selv vil være klare til å dra i krigen foran Israels sønner, inntil vi har brakt dem til deres sted, mens våre småbarn blir i de befestede byene for å beskytte dem mot landets innbyggere.
22Så skal dere vite at dere skal dø ved sverd, hunger og pest på det stedet dere ønsker å dra for å bo.
16Dere sa: 'Nei, vi vil flykte til hest.' Derfor skal dere flykte. 'Vi vil ri på raske hester.' Derfor skal de som forfølger dere være raske.
4De sa videre til farao: "Vi er kommet for å bo her i landet fordi det ikke finnes beite for våre flokker i Kanaan; hungersnøden er tung der. Vær så snill, la dine tjenere få bo i landet Gosen."
7De kom til Egypts land, for de adlød ikke Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.
9Men gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folket i landet, for de vil bli vår føde. Deres beskyttelse har trukket seg tilbake fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke.
17Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
2Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mer mat til oss.
11Men da babylonerkongen Nebukadnesar kom mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å flykte fra kaldeernes hær og arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
8Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og overleve og ikke dø, verken vi eller du eller våre barn.
6Vi rakte våre hender til Egypt og Assyria for å få brød å spise.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
32inntil jeg kommer og tar dere til et land som er likt deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, for at dere skal leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forleder dere med å si: Herren vil frelse oss.
17La oss snakke, vi vil passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønner. Vi vil gå Kongens vei, ikke snu oss til høyre eller venstre før vi har passert din grense.»
4Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens røst om å bli i Juda land.