Klagesangene 2:12

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

De roper til sine mødre: «Hvor er korn og vin?» Mens de besvimer som døde i byens gater, når de utånder sin sjel i sine mødres armer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? – idet de segner som sårede i byens gater, når livet ebber ut i mødrenes fang.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Til sine mødre sier de: «Hvor er korn og vin?» Idet de segner som sårede i byens gater, når deres liv renner ut i sine mødres fang.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Til sine mødre sier de: Hvor er korn og vin? De segner som sårede i byens gater, når deres liv ebber ut i sine mødres fang.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Til sine mødre sier de: 'Hvor er korn og vin?' mens de svimer som sårede på byens gater, ettersom deres liv glir bort i sine mødres armer. Sela.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    De sier til sine mødre: "Hvor er korn og vin?" mens de besvimte som sårede i byens gater, da deres sjel ble uttømt i sine mødres favn.

  • Norsk King James

    De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' når de svimer som de skadde i byens gater, når sjelene deres svinner hen i sine mødres fang.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    De ropte til sine mødre: Hvor er korn og vin? mens de svekket seg på byens gater som en såret, mens de utåndet i sine mødres armer.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    De sier til sine mødre, Hvor er korn og vin? når de besvimte som sårede på gatene i byen, når deres sjel ble utøst i morens fang.

  • o3-mini KJV Norsk

    De spør sine mødre: «Hvor er kornet og vinen?» mens de besvimer som sårede i byens gater og deres sjeler utøses mot mors bryst.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    De sier til sine mødre, Hvor er korn og vin? når de besvimte som sårede på gatene i byen, når deres sjel ble utøst i morens fang.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De roper til mødrene: Hvor er korn og vin? Mens de besvimer som sårede i byens gater, når de utånder i deres mødres fang.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    They cry out to their mothers, 'Where is the bread and the wine?' as they faint like the wounded in the streets of the city, and as they breathe their last in their mothers’ arms.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    De roper til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' mens de svimer bort som sårede på byens gater, mens deres liv ebber ut i deres mødres fang. Sela.

  • Original Norsk Bibel 1866

    De maatte sige til deres Mødre: Hvor er Korn og Viin? der de forsmægtede paa Gaderne i Staden som den, der er saaret, der de udgave deres Aand i deres Mødres Skjød.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    They say to their mothers, Where is corn and wine? when they swooned as the wounded in the streets of the city, when their soul was poured out into their mothers' bosom.

  • KJV 1769 norsk

    De sier til mødrene sine: Hvor er korn og vin? Når de segner som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i mødrenes fang.

  • KJV1611 – Modern English

    They say to their mothers, Where is grain and wine? as they faint like the wounded in the streets of the city, as their life is poured out in their mothers' bosom.

  • King James Version 1611 (Original)

    They say to their mothers, Where is corn and wine? when they swooned as the wounded in the streets of the city, when their soul was poured out into their mothers' bosom.

  • Norsk oversettelse av Webster

    De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres liv utøses i mødrenes fang.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' Mens de blir svake som sårete i byens åpne steder, i deres sjeler utgyter seg i mødrenes fang.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i sine mødres fang.

  • Norsk oversettelse av BBE

    De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? mens de faller som såret på byens åpne plasser, mens livet deres er tømt ut på morens bryst.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    They say to their mothers, Where is grain and wine? When they swoon as the wounded in the streets of the city, When their soul is poured out into their mothers' bosom.

  • King James Version with Strong's Numbers

    They say to their mothers, Where is corn and wine? when they swooned as the wounded in the streets of the city, when their soul was poured out into their mothers' bosom.

  • Coverdale Bible (1535)

    Euen when they spake to their mothers: where is meate and drynke? for whyle they so sayde, they fell downe in the stretes of the cite, like as they had bene wounded, and some dyed in their mothers bosome.

  • Geneva Bible (1560)

    They haue sayd to their mothers, Where is bread and drinke? when they swooned as the wounded in the streetes of the citie, and whe they gaue vp the ghost in their mothers bosome.

  • Bishops' Bible (1568)

    Euen when they spake to their mothers, Where is meate and drinke? for whyle they so sayde, they fell downe in the streetes of the citie, like as they had ben wounded, and some dyed in their mothers bosome.

  • Authorized King James Version (1611)

    They say to their mothers, Where [is] corn and wine? when they swooned as the wounded in the streets of the city, when their soul was poured out into their mothers' bosom.

  • Webster's Bible (1833)

    They tell their mothers, Where is grain and wine? When they swoon as the wounded in the streets of the city, When their soul is poured out into their mothers' bosom.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    To their mothers they say, `Where `are' corn and wine?' In their becoming feeble as a pierced one In the broad places of the city, In their soul pouring itself out into the bosom of their mothers.

  • American Standard Version (1901)

    They say to their mothers, Where is grain and wine? When they swoon as the wounded in the streets of the city, When their soul is poured out into their mothers' bosom.

  • American Standard Version (1901)

    They say to their mothers, Where is grain and wine? When they swoon as the wounded in the streets of the city, When their soul is poured out into their mothers' bosom.

  • Bible in Basic English (1941)

    They say to their mothers, Where is grain and wine? when they are falling like the wounded in the open squares of the town, when their life is drained out on their mother's breast.

  • World English Bible (2000)

    They tell their mothers, Where is grain and wine? When they swoon as the wounded in the streets of the city, When their soul is poured out into their mothers' bosom.

  • NET Bible® (New English Translation)

    ל(Lamed) Children say to their mothers,“Where are food and drink?” They faint like a wounded warrior in the city squares. They die slowly in their mothers’ arms.

Henviste vers

  • Jes 53:12 : 12 Derfor vil jeg gi ham de mange som del, og de sterke skal han dele byttet med, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar de mange synd og gikk i forbønn for overtredere.
  • Esek 30:24 : 24 Jeg vil styrke armen til Babels konge og gi mitt sverd i hans hånd, men bryte armen til farao, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    10De eldste av datteren Sion sitter på jorden i stillhet. De har kastet støv på sine hoder og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket sine hoder til jorden.

    11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på jorden for mitt folks barns ødeleggelse, når barn og spedbarn besvimer på byens torg.

  • 77%

    18Det er ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født, ingen som holder henne i hånden blant alle sønnene hun har oppdratt.

    19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?

    20Dine sønner har besvimt, de ligger på gatehjørnene som en antilope i nettet, fulle av Herrens vrede, din Guds trussel.

  • 76%

    18Deres hjerter ropte til Herren. O datter Sions murer, la dine tårer flyte som en bekk dag og natt. Gi deg ikke ro, la ikke øynene dine stilles.

    19Reis deg, rop i natten, ved begynnelsen av nattevaktene. Utøs ditt hjerte som vann framfor Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for dine barns liv, som er besvimt av hunger på alle gatehjørner.

    20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?

    21Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.

    22Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.

  • 31For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, smerte som hos en førsteføderske, datteren Sions stemme som sukker. Hun strekker hendene ut. 'Ve meg, for min sjel svinner bort på grunn av drapsmenn.'

  • 12Slå dere på brystene for de deilige marker, for de bærende vinstokker.

  • 75%

    9Bedre var de drepte med sverdet enn de som er døde av sult, for de døde av sult fortærtes uten å få av markens grøde.

    10Medfølende kvinner har kokt sine egne barn; de ble deres mat i folkets ødeleggelse.

  • 74%

    16Og de mennesker som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater som følger av sult og sverd, uten noen til å begrave dem, dem, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil utøse over dem deres egen ondskap.

    17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.

    18Om jeg går ut på marken, ser jeg dem som er drept av sverd, om jeg kommer inn i byen, er der de som er uthungret av sulten. Ja, både profet og prest vandrer omkring i landet og vet ikke hva de skal gjøre.

  • 73%

    18For lyden av klage er hørt fra Sion: Hvor ødelagt vi er! Vi er i stor skam, for vi har forlatt landet, våre boliger har de kastet bort.

    19Hør derfor, kvinner, Herrens ord! Og la deres ører ta imot hans munns ord. Lær deres døtre å sørge, og hver kvinne sin nabo en klagesang.

    20For døden har steget inn gjennom våre vinduer og inn i våre borger for å utrydde barna ute og de unge fra gate.

  • 72%

    11Mellom terrassene presser de olje; de tråkker vinpressen, men tørster selv.

    12Byens døende stønner, og sårbare sjeler roper; likevel har Gud ikke oppmerksomhet til det de roper.

  • 72%

    11Hele folket sukker mens de søker etter brød. De gir bort sine skatter for mat for å beholde livet. 'Se, Herre, og se hvor lite verdt jeg er blitt.'

    12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.

  • 13Hva skal jeg sverge over deg, hva skal jeg sammenligne deg med, datter Jerusalem? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?

  • 19Jeg kalte på elskerne mine, men de sviktet meg. Mine prester og eldste har omkommet i byen mens de lette etter mat for å få liv.

  • 10Men også hun ble ført bort i fangenskap; hennes små barn ble knust i gatene. For hennes fornemme ble det kastet lodd, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.

  • 16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.

  • 9Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.

  • 14De roper ikke til meg med hjertet, men hyler på sine senger. For korn og ny vin kutter de seg, men de vender seg bort fra meg.

  • 71%

    8Deres enker har blitt mange foran meg, mer enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid, mot moren til de unge menn. På en plutselig måte kastet jeg en by over dem med skrekk.

    9Hun som fødte syv, er avmektig. Hennes liv svant hen. Solen gikk ned for henne mens det ennå var dag. Hun er skamfull og ydmyket. Deres rest vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • 4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.

  • 13På den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.

  • 71%

    3Sågar sjakaler bysser sine unger ved brystet, men datteren av mitt folk har blitt grusom som strutser i ørkenen.

    4Diebarnets tunge klistret seg fast til ganen av tørst; små barn ber om brød, men ingen gir dem.

    5De som pleide å spise delikatesser, ligger forlatt i gatene; de som vokste opp i purpur, klemmer om søppelhaugene.

  • 12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem barna, så det ikke skal være noen mann igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem.

  • 10Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.

  • 24Vi har hørt ryktet om dem; våre hender blir svake. Angst har grepet oss, lidelsen som hos en fødende kvinne.

  • 21Derfor, overgi deres barn til sulten og la dem falle for sverdet. Må deres koner bli enker og barnløse, og deres menn føle sverdet i døden. Må deres unge menn bli slått ned med sverdet i krigen.

  • 26Datter av mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske. Gjør sorg som for en enebarn, bitre klager, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.

  • 18Med buer vil de knuse de unge menn, ingen medlidenhet for livmorfoster, ingen nåde for barna.

  • 26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun vil sitte forlatt på bakken.

  • 2Juda sørger, og byportene er svake og synker ned i jorden; Jerusalems klagerop har steget opp.

  • 70%

    11Det er skrik etter vin på gatene; all glede har blitt mørk, jordens fryd er forsvunnet.

    12Øde er den byen som er igjen, og porten er slått i stykker.

  • 9Jeg vil la dem spise kjøttet av sine sønner og døtre, og hver vil spise kjøttet av sin neste i den trengsel og nød som deres fiender og de som søker deres liv, fører over dem.

  • 5ellers skal jeg kle henne naken og stille henne fram slik som på den dagen hun ble født. Jeg skal gjøre henne lik en ørken og la henne bli som et tørst land og la henne dø av tørst.

  • 10Marken er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen skuffet, oljen svunnen hen.