Salmenes bok 106:13

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:24 : 24 Folket knurret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
  • 2 Mos 16:2 : 2 Og hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
  • Sal 78:11 : 11 De glemte hans gjerninger, hans under, som han hadde latt dem se.
  • Sal 107:11 : 11 fordi de hadde trosset Guds ord og foraktet den Høyestes råd.
  • Ordsp 1:25 : 25 Dere har forkastet all min rådgivning, og ønsket ikke min tilrettevisning.
  • Ordsp 1:30 : 30 De ville ikke ha min rådgivning, de foraktet all min tilrettevisning.
  • Jes 48:17-18 : 17 Så sier Herren, din Forløsende, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg hva som er godt, som leder deg på veien du skal gå. 18 Hadde du bare aktet på mine bud, da ville din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
  • 2 Mos 17:2 : 2 Folket klandret Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Da sa Moses til dem: «Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»
  • 2 Mos 17:7 : 7 Han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av Israels barns krangel og for å ha satt Herren på prøve ved å si: «Er Herren blant oss eller ikke?»
  • 2 Mos 15:17 : 17 «Du fører dem inn og planter dem på ditt arvelands fjell, det sted du har laget til din bolig, Herre, et hellig sted, Herre, som dine hender har grunnlagt.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    10De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i hans lov.

    11De glemte hans gjerninger, hans under, som han hadde latt dem se.

  • 42De husket ikke hans hånd, den dagen han forløste dem fra fienden.

  • 75%

    20De byttet ut deres herlighet mot formen av en okse som eter gress.

    21De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt.

  • 14De ble begjærlige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 12Da trodde de på hans ord og sang hans pris.

  • 75%

    24Da foraktet de det elskede landet, de trodde ikke på hans ord.

    25De klaget i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst.

    26Så løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen.

  • 73%

    32Alt dette til tross, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under.

    33Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i skrekk.

  • 6Da de fikk beite, ble de mette, da de ble mette, ble deres hjerte hovmodig. Derfor glemte de meg.

  • 72%

    7og sette sin lit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger og holde hans bud.

    8At de ikke skulle bli som sine fedre, en gjenstridig og egenrådig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte stødig, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • 7Våre fedre i Egypt forstod ikke dine under, de husket ikke dine mange nådegjerninger, men satte seg opp ved havet, ved Sivsjøen.

  • 56Men de fristet og gjorde opprør mot Gud Den Høyeste, og holdt ikke hans bestemmelser.

  • 71%

    43Mange ganger fridde han dem ut, men de gjorde oppstandelse mot hans råd og sank ned i sin synd.

    44Likevel så han deres nød og hørte deres klagerop.

    45Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet.

  • 71%

    16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.

    17De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.

    18Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån,

  • 27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke aktet på noen av hans veier.

  • 30Men før de hadde tilfredsstilt sin begjær, mens maten ennå var i deres munn,

  • 71%

    39For han husket at de var av kjøtt, en vind som blåser og ikke vender tilbake.

    40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 37For deres hjerte var ikke trofast mot ham, og de var ikke tro mot hans pakt.

  • 11fordi de hadde trosset Guds ord og foraktet den Høyestes råd.

  • 23Men skjenkeren husket ikke på Josef, han glemte ham.

  • 28For de er et folk uten forstand, og det mangler innsikt i dem.

  • 69%

    33Fordi de gjorde hans ånd opprørt, talte han lite gjennom sine lepper.

    34De utryddet ikke folkeslagene, som Herren hadde befalt dem.

    35Men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger.

  • 34Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle fiender rundt dem.

  • 30De ville ikke ha min rådgivning, de foraktet all min tilrettevisning.

  • 12Men mitt folk hørte ikke på min røst, Israel ville ikke lyde meg.

  • 22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.

  • 40Men de ville ikke høre, og de fortsatte å følge sine tidligere skikker.

  • 17Men de hørte ikke på sine dommere. De drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vendte seg snart bort fra den veien som deres fedre hadde fulgt ved å adlyde Herrens bud. De gjorde ikke som dem.

  • 39De ble urene ved sine gjerninger og utro i sine handlinger.

  • 24Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til meg, men gikk etter sine egne råd i sine onde hjerters stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.

  • 13men fulgte sine egne hjertes vilje og baalene, slik deres fedre lærte dem.

  • 67%

    17Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen.

    18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat til seg selv.

  • 15De forkastet hans forskrifter og hans pakt som han inngikk med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han ga dem advarsler gjennom. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme, og etterlignet de nasjonene rundt dem som Herren hadde befalt dem ikke å være som.

  • 29De vakte hans sinne med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.

  • 67%

    4De flakket omkring i ørkenen på en ødslig vei, de fant ingen by de kunne bo i.

    5De var sultne og tørste, deres sjel skrantet i dem.