Jesaia 26:18
Vi var gravide, vi hadde rier, men vi fødte som om vi bare fikk vind. Vi førte ikke frelse til jorden, og ingen ble født til å bo i verden.
Vi var gravide, vi hadde rier, men vi fødte som om vi bare fikk vind. Vi førte ikke frelse til jorden, og ingen ble født til å bo i verden.
Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi har ikke utvirket noen frelse i landet, og jordens innbyggere kom ikke til verden.
Vi var svangre, vi vred oss, som om vi fødte vind. Frelse har vi ikke utvirket for landet, og de som bor i verden faller ikke.
Vi var gravide, vi vred oss; vi fødte liksom vind. Vi vant ikke frelse for landet, og jordens innbyggere falt ikke.
Vi har født, vi har hatt smerter, som om vi har født vind; vi har ikke utført noen frelse på jorden, heller ikke falt innbyggerne i verden.
Vi har vært med barn, vi har vært i smerte; vi har som om vi har født vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden; heller har ikke verdens innbyggere falt.
Vi unnfanget, vi var i smerte, men vi fødte kun vind. Vi fremmet ingen redning for landet, og verdens innbyggere falt ikke.
Vi har vært med barn, vi har hatt smerter; vi fødte vind; vi kunne ikke bringe frelse til jorden, og verdens innbyggere falt ikke.
Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som om født vind; vi har ikke brakt noen frelse på jorden, og jordens innbyggere har ikke falt.
Vi har båret barn og vært i smerte, som om vi bare hadde frambrakt vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden, og heller ikke har verdens folk falt.
Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som om født vind; vi har ikke brakt noen frelse på jorden, og jordens innbyggere har ikke falt.
Vi er blitt gravide, vi har hatt smerter, vi fødte, som det var luft. Vi skaffet ikke frelse på jorden, og innbyggerne i verden ble ikke født.
We were pregnant, we writhed in pain, but we gave birth only to wind. We have not brought salvation to the earth, and no one is born to inhabit the world.
Vi har vært med barn, vi har vridd oss i smerte, vi har født vind. Vi har ikke brakt frelse til jorden, og jordens innbyggere er ikke falt.
Vi undfangede, vare bange, (men) vi fødte (Noget) som Veir; vi skaffede Landet ikke (nogen) Frelse, og Jorderiges Indbyggere faldt ikke.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som født vind; vi har ikke utført noen befrielse på jorden; heller ikke har verdens innbyggere falt.
We have been with child, we have been in pain, we have, as it were, brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth, nor have the inhabitants of the world fallen.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
Vi har vært med barn, vi har vært i smerte, vi har som det var gitt vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden, heller ikke har verdens innbyggere falt.
Vi har unnfanget, vi har hatt smerte. Vi har født vind, frelse gjør vi ikke på jorden, heller ikke faller verdens innbyggere.
Vi har vært svangre, vi har hatt smerte, vi har som det fostret vind; vi har ikke skapt noen frelse på jorden; og jordens innbyggere er ikke falt.
Vi har vært med barn, vi har hatt smerte, vi har født vind; ingen frelse har kommet til jorden gjennom oss, og ingen barn har kommet til verden.
We have been with child,{H2029} we have been in pain,{H2342} we have as it were{H3644} brought forth{H3205} wind;{H7307} we have not wrought{H6213} any deliverance{H3444} in the earth;{H776} neither{H1077} have the inhabitants{H3427} of the world{H8398} fallen.{H5307}
We have been with child{H2029}{(H8804)}, we have been in pain{H2342}{(H8804)}, we have as it were{H3644} brought forth{H3205}{(H8804)} wind{H7307}; we have not wrought{H6213}{(H8799)} any deliverance{H3444} in the earth{H776}; neither{H1077} have the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the world{H8398} fallen{H5307}{(H8799)}.
We are with childe, we trauayle, & beare, & with the sprete we bringe forth health, wherethorow the earth is vndestroyed, and the inhabitours of the worlde perish not.
We haue coceiued, we haue borne in paine, as though we should haue brought forth winde: there was no helpe in the earth, neither did the inhabitants of the world fall.
We haue ben with chylde and suffred paine, as though we had brought forth winde: for there is no saluation in the earth, neither do the inhabiters of the worlde submit them selues.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not worked any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
We have conceived, we have been pained. We have brought forth as it were wind, Salvation we do not work in the earth, Nor do the inhabitants of the world fall.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
We have been with child, we have been in pain, we have given birth to wind; no salvation has come to the earth through us, and no children have come into the world.
We have been with child. We have been in pain. We gave birth, it seems, only to wind. We have not worked any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
We were pregnant, we strained, we gave birth, as it were, to wind. We cannot produce deliverance on the earth; people to populate the world are not born.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Herre, de søkte deg i nøden, de ropte i hemmelighet da din tuktelse kom over dem.
17 Som en gravid kvinne som nærmer seg fødsel, vrir og skriker i smertene sine, slik har vi vært i din nærhet, Herre.
24 Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
7 Før hun kjenner noen smerter, fødte hun. Før veene kom, brakte hun et guttebarn til verden.
8 Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe som dette? Kan et land fødes på én dag? Kan en nasjon fødes i ett øyeblikk? Men Sion fødte sine barn straks hun fikk veer.
9 Skal jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født? sier Herren. Eller skal jeg som lar barnet bli født, stenge morslivet? spør din Gud.
9 Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
10 Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se.
5 For så sier Herren: Vi hører et skrik av skrekk, frykt og mangel på fred.
6 Spør nå og se, hvordan kan en mann stå i fødselsrier? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er blitt hvite som døden?
31 For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»
11 Vi klager som bjørner og sukker som duer; vi venter på rettferdighet, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt unna.
23 Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.
14 Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg i ro; nå vil jeg rope som en kvinne som føder, jeg skal stønne og hjelpe dem som trenger det.
13 Fødselsveene kommer over ham; han er som en sønn som ikke kan holde ut. Når tiden for fødsel er inne, vil han ikke kunne fødes; slik er hans tilstand.
20 Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.
18 For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'
19 Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.
6 De så det og ble forundret, fylt av frykt, og flyktet i hast.
15 Vi håpet på fred, men det kom ingen gode tider; vi ventet på helbredelse, men her er bare skrekk.
18 Ingen av sønnene hun fødte, veileder henne; ingen av sønnene hun oppdro, støtter henne.
19 To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
17 For fordi han ikke drepte meg i mors liv, ble min mor et gravsted, og hennes livmor er alltid fylt.
18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se slit og sorg, slik at mine dager ender i skam?
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
8 De vil bli forferdet; angst og skrekk vil gripe dem; de vil rulle seg rundt som en kvinne i fødsel. De vil se på hverandre med fortvilede ansikter, mens ansiktene deres blir som flammeskinn.
25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?
9 Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.
18 Hvorfor ført meg ut av mors liv? Burde jeg ikke ha forblitt usett i døden?
10 Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.
4 Jorden sørger og visner; verden lider og blekner, de fremstående blant folket i landet svinner hen.
5 Vi blir forfulgt med lenker; vi er utmattet og finner ikke hvile.
16 Eller som et skjult foster som aldri fikk se dagens lys.
8 Slaver hersker hardt over oss; ingen redder oss fra deres grep.
17 Øynene våre ble trette av å vente forgjeves på hjelp; vi speidet etter en redning som ikke kom.
11 Mine øyne er utslitte av tårer, mitt indre er fylt av smerte. Min lever er utøst på jorden over folkets fall, fordi barn og spedbarn svimer av sult på byens gater. Sela.
12 Til sine mødre sier de: 'Hvor er korn og vin?' mens de svimer som sårede på byens gater, ettersom deres liv glir bort i sine mødres armer. Sela.
43 Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hans hender faller slapt ned. Angst har grepet ham, smerte som en fødende kvinne.
19 Dine døde skal leve; deres kropper skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som hviler i støvet. For din dugg er en dugg av lys fra deg, og jorden vil føde de døde.
20 Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk døren bak deg. Gjem deg en stund, til vreden har lagt seg.
14 Han har forberedt sitt dødbringende våpen; han gjør sine piler brennende.
18 Hvor buskapen sukker! Storfeet går forvirret, for de har ingen beite. Selv sauene lider nød.
3 For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og fedrene som avler dem her: