Jeremia 4:19
Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte; åh, hjertet mitt! Jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av krig og ropene.
Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte; åh, hjertet mitt! Jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av krig og ropene.
Mitt indre, mitt indre! Jeg er i smerte i mitt hjerte; hjertet bruser i meg. Jeg kan ikke tie, for du, min sjel, har hørt lyden av hornet, krigsalarmen.
Mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Veggene i hjertet mitt skjelver, hjertet hamrer i meg; jeg kan ikke tie. For lyden av horn har min sjel hørt, krigsalarmen.
Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Hjertet mitt bruser i meg, mitt hjerte! Jeg kan ikke tie. For min sjel har hørt lyden av horn, krigsalarm.
Mitt indre, mitt indre! Jeg plages i hjertet; hjertet banker i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
Mine innvoller! Jeg er dypt påvirket i mitt hjerte; mitt hjerte lager støy i meg; jeg kan ikke si fra, for du har hørt, O min sjel, lyden av hornet, krigsalarmsignalet.
O, mine innvoller, mine innvoller! Jeg må lide smerte, o mitt hjertes vegger! Mitt hjerte beveger seg innen meg, jeg kan ikke være stille; for du har hørt trompetens lyd, min sjel, krigsrop.
Å, min smerte, min smerte! Jeg vrir meg i smerte, mitt hjerte er rastløst i meg, jeg kan ikke tie. For jeg har hørt lyden av trompeten, hør krigsrop.
Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg er i smerte i mitt indre; hjertet bruser i meg; jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av trompeten, krigsalarmen.
Min indre smerte, min indre smerte! Mitt hjerte verker og stønner i meg, og jeg kan ikke tie stille, for du har hørt, o min sjel, hornets lyd, krigens alarm.
Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg er i smerte i mitt indre; hjertet bruser i meg; jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av trompeten, krigsalarmen.
Mine indre deler, mine indre deler, jeg vrir meg i smerte! Mitt hjertes vegger, mitt hjerte banker i meg! Jeg kan ikke tie, for jeg hører lyden av hornet, krigsropet.
My anguish, my anguish! I writhe in pain! My heart pounds within me; I cannot remain silent, for I have heard the sound of the trumpet, the alarm of war.
Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte, mitt hjerte bruser inn i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av basunen, alarmen om krig.
Mine Indvolde! mine Indvolde! jeg maa lide Smerte; o mit Hjertes Vægge! mit Hjerte bruser i mig, jeg kan ikke tie; thi du hørte Trompetens Lyd, min Sjæl, (ja) Krigsskrig.
My bowels, my bowels! I am pained at my very heart; my heart maketh a noise in me; I cannot hold my peace, because thou hast heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
Å, mitt indre, mitt indre! Jeg har smerte i mitt hjerte; mitt hjerte bråker i meg; jeg kan ikke tie, fordi du har hørt, Å min sjel, lyden av trompeten, krigsalarmen.
My heart, my heart! I am pained at my very heart; my heart makes a noise in me; I cannot hold my peace, because you have heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
My bowels, my bowels! I am pained at my very heart; my heart maketh a noise in me; I cannot hold my peace, because thou hast heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
Min smerte, min smerte! Jeg er i smerte i mitt hjerte; mitt hjerte skjelver i meg, jeg kan ikke være stille, for du har hørt, Å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
Mine innvoller, mine innvoller! Jeg lider smerte i mitt hjerte, hjertet mitt bråker for meg, jeg kan ikke være stille, for jeg har hørt lyden av en trompet, o min sjel - et krigsrop!
Min smerte, min smerte! Jeg lider i mitt hjerte; mitt hjerte er urolig i meg; jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av basunen, krigsalarmen.
Min sjel, min sjel! Jeg har smerte dypt i mitt hjerte; mitt hjerte er urolig i meg; jeg kan ikke være stille, for lyden av hornet, krigens tone, har kommet til mine ører.
My anguish,{H4578} my anguish!{H4578} I am pained{H2342} at my very{H7023} heart;{H3820} my heart{H3820} is disquieted{H1993} in me; I cannot hold my peace;{H2790} because thou hast heard,{H8085} O my soul,{H5315} the sound{H6963} of the trumpet,{H7782} the alarm{H8643} of war.{H4421}
My bowels{H4578}, my bowels{H4578}! I am pained{H2342}{(H8799)}{(H8675)}{H3176}{(H8686)} at my very{H7023} heart{H3820}; my heart{H3820} maketh a noise{H1993}{(H8802)} in me; I cannot hold my peace{H2790}{(H8686)}, because thou hast heard{H8085}{(H8804)}, O my soul{H5315}, the sound{H6963} of the trumpet{H7782}, the alarm{H8643} of war{H4421}.
Ah my bely, ah my bely, (shalt thou crie) how is my hert so sore? my hert paunteth within me, I can not be still, for I haue herde the crienge of the trompettes, and peales of warre.
My bely, my bely, I am pained, euen at the very heart: mine heart is troubled within me: I cannot be still: for my soule hath heard the sounde of the trumpet, and the alarme of the battell.
Ah my belly, ah my belly shalt thou crie, howe is my heart so sore? my heart panteth within me, I can not be styll, for I haue hearde the crying of the trumpettes, and peales of warre.
¶ My bowels, my bowels! I am pained at my very heart; my heart maketh a noise in me; I cannot hold my peace, because thou hast heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
My anguish, my anguish! I am pained at my very heart; my heart is disquieted in me; I can't hold my peace; because you have heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
My bowels, my bowels! I am pained `at' the walls of my heart, Make a noise for me doth My heart, I am not silent, For the voice of a trumpet I have heard, O my soul -- a shout of battle!
My anguish, my anguish! I am pained at my very heart; my heart is disquieted in me; I cannot hold my peace; because thou hast heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
My anguish, my anguish! I am pained at my very heart; my heart is disquieted in me; I cannot hold my peace; because thou hast heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
My soul, my soul! I am pained to my inmost heart; my heart is troubled in me; I am not able to be quiet, because the sound of the horn, the note of war, has come to my ears.
My anguish, my anguish! I am pained at my very heart; my heart is disquieted in me; I can't hold my peace; because you have heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
I said,“Oh, the feeling in the pit of my stomach! I writhe in anguish. Oh, the pain in my heart! My heart pounds within me. I cannot keep silent. For I hear the sound of the trumpet; the sound of the battle cry pierces my soul!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
21 De har hørt at jeg sukker, men ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min lidelse; de fryder seg over det du har gjort. Du vil bringe den dag som du har kunngjort, og de skal bli som jeg.
20 Forfall følger forfall, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine blitt rasert, og i et øyeblikk mine teltduker.
21 Hvor lenge skal jeg se banneret og høre lyden av hornet?
6 Mine sår råtner på grunn av min dårskap.
7 Jeg er bøyd ned, hele dagen går jeg med en tung byrde.
8 For bena mine er tynget med smerte, og jeg har ingen helse i kroppen min.
9 Jeg er svak og helt knust; jeg roper fra min indre smerte.
10 Herre, all min lengsel er åpen for deg, og mine sukk er kjent for deg.
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se.
4 Mitt hjerte raser, og angst kveler meg. Frykten som følger skumringen, har blitt til en dyp redsel for meg.
11 Derfor klager mitt indre for Moab, som en klagesang; mitt hjerte sørger for Kir-Hareset.
27 Mitt indre koker over; dage med lidelse har rammet meg.
16 Jeg hørte, og mitt indre skalv; med stemmen skjelvde mine lepper; frykten grep mine bein, og jeg skalv i min stilling, for jeg må hvile i de dager med nød, når de stormer inn mot folket.
4 På grunn av fiendens stemme, fra de urettferdige; deres ondskap tynget meg med sorg, og de har hatet meg.
4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.
18 Dine veier og gjerninger har brakt dette over deg. Dette er din ondskap. Hvor bittert det er, det blir dypt i ditt hjerte.
11 Mine øyne er utslitte av tårer, mitt indre er fylt av smerte. Min lever er utøst på jorden over folkets fall, fordi barn og spedbarn svimer av sult på byens gater. Sela.
14 De åpner munnen mot meg som en brølende løve som river sitt bytte.
14 Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg i ro; nå vil jeg rope som en kvinne som føder, jeg skal stønne og hjelpe dem som trenger det.
19 Ve meg for mitt sår! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier: 'Dette er virkelig min nød, som jeg må bære.'
21 Når mitt hjerte ble bittert, og jeg følte dyp smerte i indre deler,
13 Hans bueskyttere omringer meg; de rammer mine nyrer uten medfølelse; de heller min galle ut på jorden.
24 Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
31 For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»
1 Også av dette skjelver hjertet mitt.
18 Det er ingen lindring for min sorg; mitt hjerte er fylt med smerte.
16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.
16 Og nå vanner min sjel bort fra meg; dager med lidelse holder meg fanget.
17 Om natten gnager det i beina mine; mine plager gir meg aldri fred.
24 For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.
10 Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Du har virkelig ført dette folket og Jerusalem til avveg, ved å si: 'Fred skal være med dere', mens sverdet når helt inn til sjelen.»
4 For mine dager forsvinner som røyk, og mine bein brenner som i intens smerte.
9 Du har ikke overgitt meg i fiendens hånd, men satt mine føtter i et romslig sted.
3 For dine piler har truffet meg hardt, og din hånd har presset ned på meg.
3 Vær meg nådig, Herre, for jeg er sårbar. Helbred meg, Herre, for jeg er i nød.
14 De har blåst i hornet og ryddet ut; men ingen rykker ut til strid; for Min vrede hviler over hele deres mengde.
4 Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake mine ord. Jeg vil tale om min nød og uttrykke min sjels bitterhet.
9 Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne ham eller tale mer i hans navn,» blir det som en brennende ild i mitt hjerte, stengt inne i mine bein. Jeg blir sliten av å holde det inne, og jeg klarer ikke.
9 Om profetene: Hjertet mitt er knust i meg, alle bein skjelver av frykt. Jeg er som en beruset mann, som en som er overveldet av vin, på grunn av Herren og hans hellige ord.
56 Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for min sukk og mitt rop.
5 For så sier Herren: Vi hører et skrik av skrekk, frykt og mangel på fred.
31 Min harpe er blitt en klagesang, og min fløyte et rop av sorg.
9 Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
2 Lytt til min bønn, Gud, og se ikke bort fra mitt rop.
13 Han lot pilene fra sin bue trenge inn i meg, og det var som en skarp smerte.