Jobs bok 38:10

GT, oversatt fra Hebraisk

og satte grenser for det, la ned lover og porter?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 104:9 : 9 Du satte en grense som vannene ikke skal overskride; aldri mer skal de dekke jorden.
  • Jer 5:22 : 22 Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig lov som havet ikke kan overtrekke? Selv om bølgene raser, kan de ikke overvinne det; selv om de bruser, kan de ikke passere det.
  • Job 26:10 : 10 Han setter grenser for vannene, så de ikke velter inn over lyset.
  • Sal 33:7 : 7 Han samler vannene i havet; han oppbevarer de dype vannene i sine lagere.
  • 1 Mos 1:9-9 : 9 Gud sa: «La vannet under himmelen samles på ett sted, så det tørre landet kommer til syne!» Og det var slik. 10 Gud kalte det tørre land jord, og vannmassene kalte han hav. Gud så at det var godt.
  • 1 Mos 9:15 : 15 da vil jeg komme i hu min pakt, som er mellom meg og dere, og alle levende skapninger av alt kjød; aldri mer skal vannet bli til en flom for å ødelegge alt kjød.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    8 Hvem lukket havet med porter da det brøt frem fra morsliv,

    9 da jeg kledde det i skyer og svøpte det i mørke?

  • 79%

    11 og sa: Hit skal du komme, ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?

    12 Har du noen gang, fra den dagen du ble født, befalt morgenen til å bryte frem, kan du vise morgenrøden dens plass,

    13 så den kan gripe tak i jordens kanter og ryste de onde ut av den?

  • 8 Han hindrer meg fra å gå fremover; på stiene mine har han lagt ned mørke.

  • 76%

    27 Da han gjorde himmelen ferdig, var jeg der; da han dannet en sirkel over dypets flate.

    28 Da han festet skyene der oppe, og ga dypets kilder sin styrke.

    29 Da han satte grensen for havet, så vannet ikke skulle gå over sin kant, da han merket ut jordens fundamenter.

  • 10 Han setter grenser for vannene, så de ikke velter inn over lyset.

  • 74%

    6 Han har plassert meg i mørket som en død.

    7 Han har innesperret meg, så jeg ikke kan komme ut; han har tynget meg med jern.

    8 Selv når jeg roper og skriker, overser han mine bøner.

    9 Han har hindret mine veier med steiner, mine stier er blitt vanskelige å gå.

  • 73%

    23 som jeg har holdt tilbake til trengselens tid, til krigens og kampens dag?

    24 Hvor er veien dit lyset deles, og den østlige vinden breder seg over jorden?

    25 Hvem har åpnet kanaler for regnets styrter og veier for tordenskyene,

  • 73%

    4 Hvor var du da jeg la fundamentet for jorden? Fortell, hvis du vet det.

    5 Hvem bestemte målene for den? Du vet det jo. Eller hvem strakk snoren over den?

    6 Hvordan ble dens fundamenter festet, eller hvem la dens hjørnestein,

  • 26 da skapte han en lov for regnet og en vei for tordenskyene,

  • 14 Se, han ødelegger, og ingen kan gjenoppbygge. Han binder en mann, og ingen kan åpne døren.

  • 9 Du satte en grense som vannene ikke skal overskride; aldri mer skal de dekke jorden.

  • 72%

    15 Den onde mister sitt lys, og den løftede arm blir knust.

    16 Har du gått til dybdenes kilder, eller har du vandret på havets bunn?

    17 Har dødens porter åpenbart seg for deg, eller har du sett skyggens porter?

  • 16 For han knuste bronseportene og brøt jernstengene i stykker.

  • 30 Vannet blir hardt som stein, og dypets overflate fryser til.

  • 71%

    19 Hvor er veien til lysets hus, og hvor har mørket sitt sted,

    20 så du kan føre det til grensene og forstå stiene til dets hus?

  • 10 Hvis han går forbi og griper inn, hvem kan stoppe ham?

  • 11 Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.

  • 38 når støvet stivner til klumper og jordenkumene kleber seg sammen?

  • 24 Jeg har gravd og drukket fra fremmede vann, og med mine føtter har jeg tørket opp Egypts elver.

  • 18 Kan du sammen med ham rekke ut himmelen som et fast tak?

  • 11 Han setter mine føtter i fanger; han vokter veiene mine.

  • 8 Han strekker ut himmelen alene og går på havets dyp.

  • 12 Er jeg havet eller et sjøuhyre, at du føler behov for å overvåke meg?

  • 6 Vann flommet over meg til sjelen, dypet omsluttet meg, sjøgress kveilet seg rundt hodet mitt.

  • 8 Dine hender formet og skapte meg, men nå føles det som om du lar meg gå til grunne.

  • 2 Jeg vil gå foran deg og gjøre de ujevne stedene jevne; jeg vil knuse bronseporter og hogge sønder jernbommer.

  • 34 Kan du rope til skyene så vannmasser dekker deg?

  • 22 Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig lov som havet ikke kan overtrekke? Selv om bølgene raser, kan de ikke overvinne det; selv om de bruser, kan de ikke passere det.

  • 10 Jeg sa: 'I mine dager skal jeg gå til dødsrikets porter; jeg er nå adskilt fra de gjenværende årene av livet mitt.'

  • 16 Da ble havets bunn synlig, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nese.

  • 8 Han samler vannet i skyene; de holder seg hele.

  • 8 Vil du virkelig motarbeide min rettferdighet? Vil du dømme meg for å rettferdiggjøre deg selv?

  • 12 Jeg var i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og knuste meg; han har gjort meg til sitt mål.

  • 11 De demmer opp elvene ved kilden, og de skjulte ting bringer de frem i lyset.

  • 15 Det var du som åpnet kilder og bekker; du tørket opp elvene som aldri går tomme.