Klagesangene 3:16
Han har knust tennene mine med grus; han kastet meg ned i støvet, som om jeg ikke betyr noe.
Han har knust tennene mine med grus; han kastet meg ned i støvet, som om jeg ikke betyr noe.
Han har også knust tennene mine med grus, han har dekket meg med aske.
Han knuste tennene mine med grus, han dekket meg med aske.
Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.
Han har også knust mine tenner med grus, dekket meg med aske.
Han har også knust tennene mine med småstein; han har dekket meg med aske.
Han knuste tennene mine med grus, han undertrykte meg i asken.
Han har knust mine tenner med grus, han har dekket meg med aske.
Han har også knust tennene mine med steingravel, han har dekket meg med aske.
Han har også knekt tennene mine med grus og dekket meg med aske.
Han har også knust tennene mine med steingravel, han har dekket meg med aske.
Han har knust mine tenner med grus, han har trykt meg ned i asken.
He has broken my teeth with gravel; He has made me cower in ashes.
Han har knust mine tenner med småstein, dekket meg med aske.
Og han knuste mine Tænder med Gruus, han nedtrykkede mig i Asken.
He hath also broken my teeth with gravel stones, he hath covered me with ashes.
Han har også knust mine tenner med grus, han har dekket meg med aske.
He has also broken my teeth with gravel stones; He has covered me with ashes.
He hath also broken my teeth with gravel stones, he hath covered me with ashes.
Han har også knust mine tenner med grus; han har dekket meg med aske.
Og han har knust tennene mine med grus, han har dekket meg med aske.
Han har også knust mine tenner med grus; han har dekket meg med aske.
Av ham er tennene mine knust med grus og jeg er bøyd ned i støvet.
He hath also broken{H1638} my teeth{H8127} with gravel stones;{H2687} he hath covered{H3728} me with ashes.{H665}
He hath also broken{H1638}{(H8686)} my teeth{H8127} with gravel stones{H2687}, he hath covered{H3728}{(H8689)} me with ashes{H665}.
He hath smytten my teth in peces, & rolled me in the dust.
He hath also broken my teeth with stones, and hath couered me with ashes.
He hath smitten my teeth in peeces with stones, and roulled me in the dust.
He hath also broken my teeth with gravel stones, he hath covered me with ashes.
He has also broken my teeth with gravel stones; he has covered me with ashes.
And He breaketh with gravel my teeth, He hath covered me with ashes.
He hath also broken my teeth with gravel stones; he hath covered me with ashes.
He hath also broken my teeth with gravel stones; he hath covered me with ashes.
By him my teeth have been broken with crushed stones, and I am bent low in the dust.
He has also broken my teeth with gravel stones; he has covered me with ashes.
ו(Vav) He ground my teeth in gravel; he trampled me in the dust.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Min sjel er berøvet fred; du har tatt min gode ånd bort fra meg.
14 Jeg ble et latterlig syn for alle mine landsmenn, en sang til spott som de synger hele dagen.
15 Han har mettet meg med bitterhet og gitt meg malurt å drikke som en forbannelse.
2 Han har ledet meg inn i mørket, uten noen lys.
3 Men han vender alltid sin hånd mot meg.
4 Han har knust kroppen min og huden min; han har brutt benene mine og fylt meg med fortvilelse.
5 Han har reist en mur av smerte rundt meg og viklet meg inn i angst.
6 Han har plassert meg i mørket som en død.
7 Han har innesperret meg, så jeg ikke kan komme ut; han har tynget meg med jern.
19 Han kaster meg i gjørma; jeg er blitt som støv og aske.
9 Han har hindret mine veier med steiner, mine stier er blitt vanskelige å gå.
10 Han er som en bjørn som lurer, og en løve som ligger i skjul.
11 Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
7 Men nå har Gud overveldet meg; han har ødelagt livet mitt.
8 Han har reist meg som et vitne; min nød roper ut mot meg.
9 Hans vrede har revet meg i stykker; han har gnisset tenner mot meg, og min fiende stirrer skarpt på meg.
10 De åpner munnen mot meg og håner meg; de samler seg rundt meg for å angripe.
11 Gud har overgitt meg til onde mennesker og kastet meg i hendene på ugudelige.
12 Jeg var i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og knuste meg; han har gjort meg til sitt mål.
13 Hans bueskyttere omringer meg; de rammer mine nyrer uten medfølelse; de heller min galle ut på jorden.
14 Han knuser meg uten opphold; han stormer mot meg som en kriger.
15 Jeg har kledd meg i sekk over huden min og begravet hodet mitt i støvet.
9 Hele dagen blir jeg latterliggjort av mine fiender, de som spotter meg med nedsettende ord.
10 Jeg har spist støv som brød og blandet min drikke med tårer.
13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
14 De åpner munnen mot meg som en brølende løve som river sitt bytte.
15 Jeg renner bort som vann; alle mine bein er ute av ledd. Hjertet mitt smelter som voks; det smelter inne i meg.
20 Huden min og kjøttet mitt henger på benene mine, og jeg har bare skinnet av tennene mine igjen.
17 Han knuser meg med storm og påfører meg sår uten grunn.
18 Han gir meg ikke pusterom, men fyller meg med bitre kvaler.
19 Husk min nød og mitt liv i fangenskap, mine smerter.
3 Skjul ikke ansiktet Ditt for meg på dagen jeg roper. Svar meg raskt når jeg kaller på Deg.
4 For mine dager forsvinner som røyk, og mine bein brenner som i intens smerte.
5 Mitt hjerte er knust og visner som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
8 Han hindrer meg fra å gå fremover; på stiene mine har han lagt ned mørke.
9 Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.
10 Han omringer meg fra alle kanter, og river bort håpet mitt som om det var et beskytter.
11 Hans vrede har blitt sterkere mot meg, og han betrakter meg som sin fiende.
6 Han har gjort meg til en gjenstand for latter blant folk, og jeg er blitt deres mål for hån.
53 De har stengt mitt liv i en grav og kastet stein på meg.
19 Mennesket blir også talt til med smerte i sin seng og plages av uro i sine bein.
3 For fienden jager min sjel; han har presset livet mitt ned i støvet.
4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.
7 De har ødelagt min vinranke og brutt mine fikentrær. De har strippet barken og kastet den bort; deres grener står hvite.
16 Med hyklende spott kom de, de gnisslet tenner mot meg.
7 Jeg frykter ikke tusener av mennesker som har stilt seg opp mot meg.
24 For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.
10 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.
2 Hvor lenge vil dere plage meg og kaste sjelen min i usikkerhet med de smertefulle ordene deres?
3 For nå er det tyngre enn havets sand; derfor taler jeg i min fortvilelse.