Salmenes bok 124:5

GT, oversatt fra Hebraisk

Da ville de overveldende vannene ha slukt oss helt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 38:11 : 11 og sa: Hit skal du komme, ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?
  • Sal 93:3-4 : 3 Elvene hever stemmen, elvene bruser med kraft. 4 Mektigere enn lyden fra stormaktige bølger, er Herren i det høye.
  • Jer 5:22 : 22 Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig lov som havet ikke kan overtrekke? Selv om bølgene raser, kan de ikke overvinne det; selv om de bruser, kan de ikke passere det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 94%

    1 En sang til oppstigningene. Av David. Hvis ikke Herren hadde vært med oss, kunne Israel sagt -

    2 Hvis ikke Herren hadde vært med oss når mennesker reiste seg mot oss omhyggelig,

    3 Da ville de ha slukt oss levende i sin sinne over oss,

    4 Da ville vannene ha oversvømt oss; de ville ha druknet oss i sine rasende bølger.

  • 78%

    3 Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss, for vi har fått nok av hån og forakt.

    4 Vår sjel er sterkt plaget av hån fra de stolte, og av forakt fra dem som spotter.

  • 77%

    6 Lovet være Herren, som ikke lot oss bli til bytte for deres tenner.

    7 Vår sjel er unnsluppet som en fugl fra jegeren; snaren er brutt, og vi er blitt reddet.

  • 77%

    5 Dødens bølger omfavnet meg, og de dype strømmene fra mørket truet meg.

    6 Dødsrikets snarer omringet meg, feller fra døden overfalt meg.

  • 5 Jeg tenkte: Jeg er bortført fra din nærhet, men jeg vil fortsatt se ditt hellige tempel.

  • 77%

    1 For sangeren, til melodien «Liljene». Av David.

    2 Frels meg, Gud, for min sjel er oversvømt av dype vann.

  • 5 De dype vannmasser dekket dem; de sank til bunns som en stein.

  • 54 Vann strømmet over mitt hode, jeg sa: Jeg er avskåret.

  • 7 Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.

  • 26 De steg opp til himmelen og sank ned i dypet; sjelen deres var fylt med angst.

  • 10 Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 14 Som en flom stormer de frem, og ruller inn i ødeleggelsen.

  • 3 Jona sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsriket ropte jeg, og du hørte stemmen min.

  • 6 Han forvandlet havet til tørt land; de krysset elven til fots. Der gledet vi oss over det.

  • 17 Han rakte ut fra det høye og grep meg; han dro meg opp av dype vann.

  • 16 Du forløste folket ditt med din sterke hånd, Jakobs og Josefs etterkommere. Sela.

  • 12 Du lot folk ri over oss; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.

  • 74%

    3 Elvene hever stemmen, elvene bruser med kraft.

    4 Mektigere enn lyden fra stormaktige bølger, er Herren i det høye.

  • 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem var igjen.

  • 53 Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.

  • 5 Herre, beskytt meg fra onde menn, hjelp meg å unngå voldelige individer.

  • 16 Havets bunnvelv ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra din vrede.

  • 14 Gud, onde menn har reist seg mot meg, en gruppe som opptrer til skade søker mitt liv, og de har ikke deg i tankene.

  • 4 Jeg roper til Herren, som er verdig til lovprisning, og jeg blir frelst fra mine mektige fiender.

  • 15 Red meg ut av gjørmen, la meg ikke bli trukket ned. Frels meg fra dem som hater meg, og fra dypet.

  • 19 Våre hjerter har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke forlatt din vei.

  • 5 De var sultne og tørste; sjelen deres var fylt med fortvilelse.

  • 10 Fjellene så deg og skalv; vannfloden raste; dypet hevet sin røst og løftet sine hender høyt.

  • 3 Havet så det og flyktet; Jordanen snudde seg tilbake.

  • 3 Derfor er vi ikke redde, selv om jorden skjelver og fjellene vakler i havets dyp.

  • 25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?

  • 4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.

  • 71%

    4 Vi må betale for vannet vi drikker; veden må vi skaffe.

    5 Vi blir forfulgt med lenker; vi er utmattet og finner ikke hvile.

  • 16 De ble hentet bort før sin tid; elven skyllet bort deres grunnvoller.

  • 11 De følger etter meg, nå omringer de meg; deres blikk er rettet mot å kaste meg til bakken.

  • 42 Havet har steget over Babylon; hun er dekket av det opprørte vannet.

  • 8 Med din ånde hoper vannene seg opp; de raskstrømmende vannene står som en mur; avgrunnene stivner i hjertet av havet.

  • 25 La dem ikke si i hjertet sitt: 'Ha det bra! Dette var vårt mål.' La dem ikke si: 'Vi har fortært ham!'

  • 11 Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser.

  • 15 Du tråkket på havet med dine hester, mellom dype vann.

  • 6 Du omfavner dypet som et slør; vannene stod over fjellene.