Jobs bok 7:5
Mitt kjød er kledd med mark og jordklumper; huden min er brutt og motbydelig.
Mitt kjød er kledd med mark og jordklumper; huden min er brutt og motbydelig.
Min kropp er dekket av mark og jordskorper; huden min sprekker og er blitt motbydelig.
Min kropp er dekket av larver og støvklumper; huden min sprukner og er vemmelig.
Min kropp er kledd i mark og støvklumper; huden min sprekker og er vemmelig.
Kroppen min er dekket av ormer og støv. Huden min visner, og jeg føler avsky.
Mitt kjøtt er dekket med mark og jordklumper; huden min er sprukket og motbydelig.
Kroppen min er kledd med ormer og støv; huden min er sprukket og føles avskyelig.
Mitt kjøtt er kledd med ormer og skorpedannelse; huden min sprekker og er blitt avskyelig.
Min kropp er kledd med mark, jord og støv; huden min skrumper inn og blir avvist.
Mitt kjøtt er dekket av mark og jordklumper; min hud er sprukket og blir motbydelig.
Min kropp er dekket av ormer og jordklumper; min hud er brutt og blitt motbydelig.
Mitt kjøtt er dekket av mark og jordklumper; min hud er sprukket og blir motbydelig.
Kjøttet mitt er kledd med mark og støvklumper, huden min stivner og løses opp.
My body is clothed with worms and scabs; my skin cracks and festers.
Mitt kjød er kledd med mark og med jordklumper; min hud er herdet og går i oppløsning.
Mit Kjød er klædt med Orme og Skarn af Støv, min Hud er sprukken og er bleven foragtelig.
My flesh is clothed with worms and clods of dust; my skin is broken and becomes loathsome.
My flesh is clothed with worms and clods of dust; my skin is broken, and become loathsome.
Mitt kjøtt er kledd med mark og jordklumper. Huden min slår sprekker og bryter ut igjen.
Huden min er kledd i mark og støv, min hud er skrumpet og avskyelig.
Min kropp er dekket av mark og støvklumper; huden stivner og sprekker opp igjen.
Min kropp er dekket av mark og støv; huden min blir hard og deretter sprukket igjen.
My flesh is clothed with wormes, fylthinesse and dust: my skynne is wythered, and crompled together:
My flesh is clothed with wormes and filthinesse of the dust: my skinne is rent, and become horrible.
My fleshe is clothed with wormes and dust of the earth: my skinne is withered and become horrible.
My flesh is clothed with worms and clods of dust; my skin is broken, and become loathsome.
My flesh is clothed with worms and clods of dust. My skin closes up, and breaks out afresh.
Clothed hath been my flesh `with' worms, And a clod of dust, My skin hath been shrivelled and is loathsome,
My flesh is clothed with worms and clods of dust; My skin closeth up, and breaketh out afresh.
My flesh is clothed with worms and clods of dust; My skin closeth up, and breaketh out afresh.
My flesh is covered with worms and dust; my skin gets hard and then is cracked again.
My flesh is clothed with worms and clods of dust. My skin closes up, and breaks out afresh.
My body is clothed with worms and dirty scabs; my skin is broken and festering.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gammel; han har brukket mine ben.
3For mine dager svinner bort som røyk, og mine knokler brenner som en ildsted.
4Mitt hjerte er slått og visnet som gress, så jeg glemmer å spise min mat.
5På grunn av lyden av min klage klistrer mine knokler seg til min hud.
6Mine dager er raskere enn veverens skyttel, og tilbringer dem uten håp.
14Han bryter meg med brudd på brudd, han stormer mot meg som en kjempe.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og kastet hornet mitt i støvet.
16Ansiktet mitt er skittent av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødens skygge;
5Mine sår stinker og renner av fordervelse på grunn av min dårskap.
6Jeg er nedtrykt og bøyd, jeg sørger dagen lang.
7For mine hofter er fylt med en vond sykdom, og det finnes ingen sunnhet i min kropp.
8Jeg er svak og helt nedbrutt, jeg stønner av uro i mitt hjerte.
3Slik er jeg blitt satt til å gjennomgå måneder av tomhet, og urolig netter er bestemt for meg.
4Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og natten være over? Jeg er full av uro frem til dagens gry.
20Slik at hans liv avskyr brød, og hans sjel ønsker ikke lekker mat.
21Hans kropp tynnes bort så den ikke kan sees, og hans ben som ikke var synlige stikker ut.
26Og selv om ormer ødelegger dette legemet, skal jeg likevel se Gud i mitt kjøtt,
16Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har grepet meg.
17Mine ben er gjennomboret i meg om natten: og mine sener finner ingen ro.
18På grunn av den store styrken i min sykdom er mine klær forandret: de binder meg fast som kragen på min kappe.
19Han har kastet meg i sølen, og jeg er blitt som støv og aske.
28Han fortærer som noe råttent, som et plagg som er spist av møll.
14Jeg blir utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg.
15Min styrke er tørket opp som en leirskår, og min tunge klamrer seg til mine gommer; du legger meg ned i dødens støv.
30Min hud er svart på meg, og mine bein er brent av hete.
10For mitt liv er fylt av smerte, og mine år med sukk: min kraft svikter på grunn av min synd, og mine knokler slites ut.
20Mine ben klamrer seg til huden og til kjøttet mitt, og jeg har unnsluppet med bare skinnet på tennene mine.
1Min pust er dårlig, mine dager er borte, gravene er klare for meg.
6Men jeg er en orm, og ikke et menneske; en spott blant folk, og foraktet av folket.
7Men nå har han gjort meg trett: du har lagt øde hele min krets.
8Du har fylt meg med rynker, noe som er et vitne mot meg: og min magre tilstand står fram som et vitne imot meg.
14Jeg har sagt til forråtnelse, Du er min far: til ormen, Du er min mor og min søster.
15Og hvor er nå mitt håp? Når det gjelder mitt håp, hvem kan se det?
7Tingene som min sjel avviste å røre ved, er som min sørgelige mat.
11Du har kledd meg med hud og kjøtt, og beskyttet meg med knokler og sener.
31Likevel vil du kaste meg ned i grøften, og mine egne klær vil avsky meg.
7Våre ben er spredt ved gravens åpning, som når man hugger og kløyver ved på jorden.
12Mitt liv er tatt fra meg, som en hyrdes telt blir rullet sammen: Jeg har vevd mitt liv som en vever, han vil kutte meg av fra veven. Fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
6Hvor mye mindre det mennesket som er en mark? Og menneskesønnen, som også er en mark?
7Mitt øye er også sløret av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
16Jeg avskyr det; jeg ønsker ikke å leve alltid: La meg være i fred; for mine dager er tomme.
16Han har også knust mine tenner med grus, han har dekket meg med aske.
26De skal ligge sammen i støvet, og marken skal dekke dem.
3Det finnes ingen sunnhet i min kropp på grunn av din vrede, og ingen ro i mine ben på grunn av min synd.
4Derfor er min ånd motløs i meg; mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
6Når jeg husker, blir jeg redd, og skjelving griper min kropp.
1Ve meg! For jeg er som når man har sanket sommerfruktene, som de siste druene etter innhøstingen: det finnes ingen klase å spise, min sjel ønsker seg den tidligste frukten.
13Ovenfra har han sendt ild inn i mine knokler, og den overmanner dem: han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: han har latt meg ligge ensom og utmattet hele dagen.
21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg ligge i støvet, og du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være til.
11Mine dager er som en skygge som minker, og jeg visner som gress.