1 Krønikebok 17:13
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
«Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.»
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min nåde fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, som jeg gjorde med han som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn; jeg vil ikke ta min nåde fra ham, slik jeg gjorde med de før deg.
Jeg vil være en far for ham, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunn bort fra ham, slik jeg tok den bort fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
«Jeg skal være hans far, og han skal være min sønn; og jeg vil ikke fjerne min miskunn fra ham, slik jeg tok den fra den som var før deg.»
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
"Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min nåde vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg."
I will be his father, and he will be my son. I will never withdraw my steadfast love from him as I did from the one who was before you.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg.
Jeg, jeg vil være ham en Fader, og han, han skal være mig en Søn, og jeg vil ikke lade min Miskundhed vige fra ham, saasom jeg lod den vige fra ham, som var før dig.
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took it from him that was before thee:
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham slik jeg tok den fra han som var før deg.
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took it from him who was before you:
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg.
Jeg skal være en far for ham, og han skal være en sønn for meg, og min nåde vil jeg ikke ta bort fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg,
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn; og jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg;
Jeg vil være hans far, og han vil være min sønn; og jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, som jeg tok den fra ham som var før deg;
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my lovingkindness away from him, as I took it from him that was before thee;
I wyl be his father, and he shal be my sonne. And I wyl not withdrawe my mercy from him, as I haue withdrawen it fro him that was before the:
I wil be his father, and he shalbe my sonne, aud I will not take my mercie away from him, as I tooke it from him that was before thee.
I wilbe his father, and he shalbe my sonne, and I will not take my mercie away from him, as I toke it from hym that was before thee.
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took [it] from [him] that was before thee:
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my loving kindness away from him, as I took it from him that was before you;
I am to him for a father, and he is to Me for a son, and My kindness I turn not aside from him as I turned it aside from him who was before thee,
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my lovingkindness away from him, as I took it from him that was before thee;
I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my lovingkindness away from him, as I took it from him that was before thee;
I will be to him a father and he will be to me a son; and I will not take my mercy away from him as I took it from him who was before you;
I will be his father, and he shall be my son. I will not take my loving kindness away from him, as I took it from him that was before you;
I will become his father and he will become my son. I will never withhold my loyal love from him, as I withheld it from the one who ruled before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Når dine dager er omme, og du hviler hos dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en som skal utgå av ditt eget liv, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil la tronen for hans kongedømme stå fast til evig tid.
14Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Hvis han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med slag fra menneskers hender.
15Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet foran deg.
16Ditt hus og ditt rike skal stå fast for alltid for ditt ansikt; din trone skal stå fast til evig tid.
10og heller ikke siden den tiden da jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også legge alle dine fiender under deg. Dessuten kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.
10Han skal bygge et hus for mitt navn; han skal være min sønn, og jeg skal være hans far; jeg vil stadfeste tronen i hans kongedømme over Israel til evig tid.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
14Men jeg vil la ham være i mitt hus og i mitt rike for alltid, og hans trone skal stå fast til evig tid.
5Og av alle mine sønner – for Herren har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på tronen i Herrens rike over Israel.
6Og han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge mitt hus og mine forgårder, for jeg har utvalgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far.
7Dessuten vil jeg grunnfeste hans kongedømme for alltid, om han er standhaftig i å holde mine bud og mine lover, slik som i dag.
25Jeg lar hans hånd herske over havet og hans høyre hånd over elvene.
26Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27Også vil jeg gjøre ham til min førstefødte, høyere enn jordens konger.
28Min miskunn vil jeg bevare for ham for alltid, og min pakt skal stå fast med ham.
29Hans ætt vil jeg også la vare evig, og hans trone som himmelens dager.
30Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer etter mine dommer,
11Herren har sverget David i sannhet; han vil ikke gå fra det: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
12Hvis dine barn holder min pakt og mitt vitnesbyrd som jeg vil lære dem, skal også deres barn sitte på din trone for alltid.
18da vil jeg stadfeste tronen i ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Det skal aldri mangle en mann av dine til å herske i Israel.
33Likevel vil jeg ikke helt ta min miskunn fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte.
7Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt: Herren sa til meg: Du er min sønn; i dag har jeg født deg.
5så vil jeg grunnfeste tronen i ditt rike over Israel for alltid, slik jeg lovte din far David: Det skal ikke mangle deg en mann på Israels trone.
12Likevel, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for Davids, din fars, skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
35Én gang har jeg svoret ved min hellighet: Jeg lyver ikke for David.
36Hans ætt skal vare evig, og hans trone som solen for mitt åsyn.
23Jeg vil slå ham inn som en spiker på et sikkert sted, og han skal være til en herlig trone for sin fars hus.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
37Deg vil jeg ta, og du skal herske slik ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
39For dette vil jeg ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.
6Salomo sa: Du har vist din tjener David, min far, stor miskunn, fordi han vandret for ditt ansikt i sannhet og rettferd og med et oppriktig hjerte mot deg. Du har også holdt ham denne store godhet ved at du har gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik som i dag.
35Jeg vil reise opp for meg en trofast prest, som skal gjøre etter det som er i mitt hjerte og i mitt sinn. Jeg vil bygge ham et fast hus, og han skal alltid vandre for min salvede.
19Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
34Og om at han reiste ham opp fra de døde, så han ikke mer vender tilbake til forråtnelse, har han sagt slik: "Jeg vil gi dere de hellige og trofaste løftene til David."
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
5Se, jeg har satt meg fore å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
5For til hvem av englene har han noen gang sagt: «Du er min Sønn, jeg har i dag født deg»? Og igjen: «Jeg vil være hans Far, og han skal være min Sønn»?
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt til å sitte på tronen for Israels hus,
9Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket ut av hans hånd; jeg vil la ham være fyrste alle hans levedager for min tjener Davids skyld, han som jeg utvalgte fordi han holdt mine bud og mine forskrifter.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.
3For jeg var min fars sønn, øm og den eneste kjære i min mors øyne.