1 Kongebok 1:31
Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og hun sa: Må min herre kong David leve evig!
Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og hun sa: Må min herre kong David leve evig!
Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Må min herre, kong David, leve evig!»
Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Måtte min herre kong David leve for alltid!»
Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: Matte min herre kong David leve til evig tid!
Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og utbrøt: «Måtte min herre kong David leve evig!»
Da bøyde Batseba seg med ansiktet til jorden og la seg ned for kongen og sa: Måtte min herre kong David leve for alltid.
Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen respekt, og sa: La min herre konge David leve for alltid.
Da bøyde Batseba seg med ansiktet til jorden for kongen og sa: Leve kong David for alltid!
Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og takket kongen og sa: "Måtte min herre kong David leve for alltid!"
Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og sa: Må min herre kong David leve for evig.
Da bøyde Bathseba seg med ansiktet inntil jorden og viste kongen ærbødighet, og sa: «Må min herre kong David leve for evig!»
Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og sa: Må min herre kong David leve for evig.
Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot bakken og sa: "Må min herre kong David leve evig!"
Then Bathsheba bowed down with her face to the ground to pay homage to the king and said, "May my lord King David live forever!"
Kongen sa: 'Kall til meg Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.' Da de kom inn for ham,
Da neiede Bathseba med Ansigtet til Jorden og bøiede sig ned for Kongen, og hun sagde: Min Herre, Kong David, leve i Evighed!
Then Bath-sheba bowed with her face to the earth, and did reverence to the king, and said, Let my lord king David live for ever.
Betsabe bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære for kongen, og sa, Må min herre kong David leve for alltid.
Then Bathsheba bowed with her face to the earth, and did reverence to the king, and said, Let my lord King David live forever.
Da bøyde Bathseba seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære for kongen og sa: Må min herre kong David leve for alltid!
Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og sa: 'Måtte min herre, kong David, leve evig!'
Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og tilba kongen, og sa: Må min herre kong David leve evig!
Så bøyde Batsjeba seg med ansiktet mot jorden for kongen, ga ham ære og sa: Måtte min herre kong David leve for alltid.
Then Bethseba bowed hir selfe with hir face to the grounde, and thanked the kynge and sayde: God saue my lorde kynge Dauid for euermore.
Then Bath-sheba bowed her face to the earth, and did reuerence vnto the King, and said, God saue my lord King Dauid for euer.
Then Bethsabe bowed on her face to the earth, and dyd reuerence vnto the king, & sayde: I pray God that my lorde king Dauid may lyue for euer.
Then Bathsheba bowed with [her] face to the earth, and did reverence to the king, and said, Let my lord king David live for ever.
Then Bathsheba bowed with her face to the earth, and did obeisance to the king, and said, Let my lord king David live forever.
And Bath-Sheba boweth -- face to the earth -- and doth obeisance to the king, and saith, `Let my lord, king David, live to the age.'
Then Bath-sheba bowed with her face to the earth, and did obeisance to the king, and said, Let my lord king David live for ever.
Then Bath-sheba bowed with her face to the earth, and did obeisance to the king, and said, Let my lord king David live for ever.
Then Bath-sheba went down on her face on the earth before the king giving him honour, and said, May my lord King David go on living for ever.
Then Bathsheba bowed with her face to the earth, and did obeisance to the king, and said, "Let my lord king David live forever!"
Bathsheba bowed down to the king with her face to the floor and said,“May my master, King David, live forever!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, har gjort seg til konge, uten at vår herre David vet det?
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan berge ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
14Mens du ennå snakker med kongen der inne, skal jeg komme inn etter deg og stadfeste dine ord.
15Batseba gikk inn til kongen i kammeret. Kongen var svært gammel, og Abisjag fra Sjunem tjente ham.
16Batseba bøyde seg og viste kongen ærbødighet. Kongen sa: Hva vil du?
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
28Da sa kong David: Kall inn Batseba til meg! Hun kom inn og sto fram for kongen.
29Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
46Og nå sitter Salomo på rikets trone.
47I tillegg kom kongens tjenere for å velsigne vår herre kong David og sa: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
48Også dette sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har gitt en til å sitte på min trone, og mine øyne får se det.
17Han sa: Jeg ber deg, tal til kong Salomo – for han vil ikke si deg nei – at han gir meg sjunemittinnen Abisjag til hustru.
18Da sa Batseba: Godt, jeg skal tale med kongen for deg.
19Batseba gikk da til kong Salomo for å tale med ham for Adonija. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne, satte seg på sin trone og lot sette en stol for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre hånd.
20Da sa hun: Jeg ber deg om en liten ting; jeg ber deg, si meg ikke nei. Kongen sa til henne: Be, mor! Jeg vil ikke si deg nei.
20Deretter sa David til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og hyllet kongen.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
21Ellers, når min herre kongen legger seg til hvile hos sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som skyldige.
22Se, mens hun ennå talte med kongen, kom også profeten Natan inn.
23De meldte kongen: Se, profeten Natan! Da han kom inn for kongen, bøyde han seg med ansiktet mot jorden.
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone?
8Deretter reiste også David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen! Da Saul snudde seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sette seg på tronen min. For han skal være konge i mitt sted; jeg har satt ham til fyrste over Israel og over Juda.
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det også skje.
37Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo, og gjøre hans trone større enn min herre kong Davids trone.
10Derfor velsignet David Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
24David trøstet sin hustru Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Han ga ham navnet Salomo. Herren elsket ham.
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne få være en tjenestepike som vasker føttene til min herres tjenere.
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.
53Da sendte kong Salomo bud, og de førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo. Salomo sa til ham: Gå hjem.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, viste ham ære og sa: Hjelp, konge!
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg til jorden med ansiktet mot bakken for kongen.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen. Han bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
15I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
14Kongen vendte seg og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet sto.
12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
13Adonija, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: Kommer du i fred? Han svarte: I fred.
14Han sa videre: Jeg har noe å si deg. Hun sa: Si det.
21Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
3Da vendte kongen seg og velsignet hele Israels forsamling; og hele Israels forsamling sto.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunn mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
9La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er like tallrikt som støvet på jorden.
3David sendte bud og spurte hvem kvinnen var. De sa: Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, konen til Uria, hetitten?
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.
17I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.