1 Kongebok 11:22
Da sa farao til ham: Hva har du manglet hos meg siden du nå vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting; likevel, la meg få dra.
Da sa farao til ham: Hva har du manglet hos meg siden du nå vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting; likevel, la meg få dra.
Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg siden du nå vil dra til ditt land? Han svarte: Ingenting; men send meg av sted!
Farao sa til ham: «Hva er det du mangler hos meg siden du nå vil dra til ditt land?» Han svarte: «Ingenting; bare la meg få dra.»
Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg, siden du søker å dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting, men la meg likevel få dra.
Farao sa til ham: 'Hva mangler du her hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ønsker virkelig å reise.'
Farao spurte ham: Hva har du manglet hos meg, siden du nå vil dra til ditt eget land? Hadad svarte: Ingenting, men la meg gå.
Da sa Farao til ham: Men hva har du savnet hos meg, at du ønsker å dra til ditt eget land? Og han svarte: Ingenting; men la meg dra med det samme.
Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg siden du vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting, men la meg dra allikevel.
Farao sa til ham: 'Hva mangler du hos meg, siden du selv vil dra til ditt hjemland?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ber deg la meg dra.'
Farao sa da til ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land? Men han svarte: Ingenting, men jeg vil likevel dra.
Da spurte farao ham: «Hva manglet du hos meg som gjør at du nå ønsker å dra til ditt eget land?» Og han svarte: «Ingenting; men la meg få dra på en eller annen måte.»
Farao sa da til ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land? Men han svarte: Ingenting, men jeg vil likevel dra.
Farao sa til ham: ‘Hva mangler du hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?’ Men han svarte: ‘Ingenting, men la meg likevel dra.’
Pharaoh asked him, 'What are you lacking here with me that you want to go back to your land?' But Hadad replied, 'Nothing, but please let me go.'
Farao sa til ham: «Hva mangler du her hos meg siden du vil dra tilbake til ditt eget land?» Han svarte: «Ikke noe, men la meg bare dra.»
Og Pharao sagde til ham: Men hvad fattes dig hos mig? og see, du søger efter at drage i dit Land; og han sagde: (Mig fattes) Intet, men lad mig dog fare.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Da sa farao til ham: Hva mangler du hos meg siden du ønsker å dra til ditt eget land? Han svarte: Ingen verdens ting, men la meg likevel dra.
Then Pharaoh said to him, But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country? And he answered, Nothing: however, let me go in any case.
Da sa Farao til ham: Men hva har manglet deg hos meg, siden du vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting; men likevel la meg dra.
Farao sa til ham: 'Men hva mangler du her hos meg, siden du vil dra til ditt eget land?' Og han sa: 'Ingenting, men la meg likevel dra bort.'
Men Farao sa til ham: «Hva mangler du hos meg, siden du vil dra til ditt eget land?» Han svarte: «Ingenting, men la meg likevel dra.»
Men farao spurte ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra tilbake til ditt eget land? Og han svarte: Ingenting; men la meg likevel dra.
Pharao sayde vnto him: What lackest thou with me, that thou wilt go in to thy countre? He sayde: Nothynge, but yet let me go.
But Pharaoh saide vnto him, What hast thou lacked with me, that thou wouldest thus go to thine owne countrey? And he answered, Nothing, but in any wise let me goe.
Pharao sayde vnto him: What hast thou lacked here with me, that thou wouldest thus go to thyne owne countrey? He aunswered, Nothing: howbeit, let me go.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Then Pharaoh said to him, But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country? He answered, Nothing: however only let me depart.
And Pharaoh saith to him, `But, what art thou lacking with me, that lo, thou art seeking to go unto thine own land?' and he saith, `Nay, but thou dost certainly send me away.'
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit only let me depart.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit only let me depart.
But Pharaoh said to him, What have you been short of while you have been with me, that you are desiring to go back to your country? And he said, Nothing; but even so, send me back.
Then Pharaoh said to him, "But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country?" He answered, "Nothing, however only let me depart."
Pharaoh said to him,“What do you lack here that makes you want to go to your homeland?” Hadad replied,“Nothing, but please give me permission to leave.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17da flyktet Hadad sammen med noen edomitter av hans fars tjenere for å dra til Egypt; Hadad var enda et lite barn.
18De brøt opp fra Midjan og kom til Paran; de tok menn med seg fra Paran og kom til Egypt, til farao, Egypts konge. Han ga ham hus, fastsatte underhold og ga ham land.
19Hadad vant stor velvilje i faraos øyne, så han gav ham til hustru søsteren til sin egen hustru, søsteren til dronning Tahpenes.
20Tahpenes’ søster fødte ham sønnen Genubat. Tahpenes avvendte ham i faraos hus, og Genubat var i faraos hushold blant faraos sønner.
21Da Hadad i Egypt hørte at David hadde lagt seg til hvile hos sine fedre, og at Joab, hærføreren, var død, sa Hadad til farao: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget land.
28Farao sa: Jeg skal la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare gå ikke særlig langt bort. Gå i forbønn for meg.
56Han sa til dem: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.
23Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
20Og Farao ga mennene sine ordre om ham, og de sendte ham bort, sammen med hans kone og alt han eide.
29Han sa: La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.
17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last opp dyrene deres og dra av sted til landet Kanaan.
7Vend derfor nå tilbake og dra i fred, så du ikke gjør filisternes høvdinger misfornøyde.
8Da sa David til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg var hos deg og til denne dag, siden jeg ikke får gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.
32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign også meg!
1Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.
24Da kalte Farao på Moses og sa: Gå og tjen Herren! Bare småfeet og storfeet deres må bli igjen; barna deres kan også gå med dere.
30Han svarte: Jeg går ikke med; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.
17Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Moses gikk tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: La meg få dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever. Jetro sa til Moses: Dra i fred.
19Da sa kongen til Ittaj, gittitten: Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og også en landflyktig.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
17Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Ta deg i vare! Se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
8Da skal alle disse tjenerne dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra bort, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra. Så gikk han bort fra Farao i stor vrede.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
6Farao sa: Dra opp og begrav din far slik som han fikk deg til å sverge.
11Slik blir det ikke. Bare dere menn, gå og tjen Herren – det var jo det dere ba om. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.
18Da kalte Farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du ikke at hun var din kone?
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
17Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.
3Da sa en av dem: Vær så snill og bli med dine tjenere. Han svarte: Jeg skal gå.
23Gud reiste også opp en annen motstander mot ham, Rezon, Eliadas sønn, som hadde flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.
11Gå inn og tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.
18Men Edom svarte ham: Du skal ikke gå gjennom landet mitt. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.
8Moses og Aron ble så ført tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud! Men hvem er det som skal gå?
33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.
23Farao vendte seg om og gikk inn i huset sitt; heller ikke dette tok han til hjertet.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hvilken ondskap er i min hånd?
30Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
18Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
27La meg få gå gjennom landet ditt! Jeg vil holde meg på Kongeveien, jeg vil verken ta til høyre eller til venstre.