De unge som var vokst opp med ham, sa til ham: Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du, gjør det lettere for oss – slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: «Din far gjorde vårt åk tungt, men du må lette det for oss.» Slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde åket vårt tungt, men gjør du det lettere for oss! Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge menn som hadde vokst opp med ham, sa til ham: 'Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde vår åk tung, men du kan lette den for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.'
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Slik skal du svare dette folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du gjør det lettere for oss' – slik skal du si til dem: 'Mitt lille finger er tykkere enn min fars midje.'
Og de unge mennene svarte: Slik skal du si til dette folket: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss; slik skal du si til dem: Min lille finger er tykkere enn min fars lår.
De unge som hadde vokst opp med ham sa: 'Du skal si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: "Dette skal du si til folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du, let det for oss!' Dette skal du si til dem: 'Mitt lillefinger er tykkere enn min fars midje!
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene svarte: «Slik skal du svare til dette folket: ‘Faren din gjorde åkken vår tung, men nå skal min lillefinger være tykkere enn min fars lår.’»
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men løsne det for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
The young men who had grown up with him replied, "Here is what you should tell these people who have said to you, 'Your father made our yoke heavy; now lighten it for us': Tell them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss, men du må gjøre det lettere for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
Og de Unge, som vare opvoxede med ham, talede til ham, sigende: Saa skal du sige til det Folk, som talede til dig, sigende: Din Fader gjorde vort Aag svart, men gjør du os det lettere, saa skal du tale til dem: Min mindste (Finger) skal være tykkere end min Faders Lænder.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du svare dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du kan gjøre det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
And the young men that had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you speak to this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make it lighter for us; thus shall you say to them, My little finger shall be thicker than my father's waist.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: 'Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, let du det for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge menn som hadde vokst opp med ham svarte: Så skal du si til dette folket som talte til deg og sa: Din far la et tungt åk på oss, men gjør det lettere for oss. Så skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Dette skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lette du det for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lend.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
And the yonge men that were growne vp with him, sayde vnto him: Where as the people haue sayde vnto the: Thy father hath made oure yock to sore, make thou it easyer for vs, Thus shalt thou saye vnto them: My litle fynger shall be thicker then my fathers loynes.
Then the yong men that were brought vp with him, spake vnto him, saying, Thus shalt thou say vnto this people, that haue spoken vnto thee, and said, Thy father hath made our yoke heauie, but make thou it lighter vnto vs: euen thus shalt thou say vnto them, My least part shalbe bigger then my fathers loynes.
And ye young men that were growen vp with him, spake vnto him, saying: Thus shalt thou speake vnto this people that haue sayd vnto thee, thy father made our yocke heauy, but make thou it vs lighter: Euen thus shalt thou say vnto them, My litle finger shalbe wayghtier then my father was in the loynes.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou [it] lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little [finger] shall be thicker than my father's loins.
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you tell this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make you it lighter to us; thus shall you speak to them, My little finger is thicker than my father's loins.
And they speak unto him -- the lads who had grown up with him -- saying, `Thus dost thou say to this people who have spoken unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, and thou, make `it' light upon us; thus dost thou speak unto them, My little `finger' is thicker than the loins of my father;
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men of his generation said to him, This is the answer to give to the people who came to you saying, Your father put a hard yoke on us; will you make it less? say to them, My little finger is thicker than my father's body;
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, "Thus you shall tell this people who spoke to you, saying, 'Your father made our yoke heavy, but make it lighter to us;' you shall say to them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
The young advisers with whom Rehoboam had grown up said to him,“Say this to these people who have said to you,‘Your father made us work hard, but now lighten our burden.’ Say this to them:‘I am a lot harsher than my father!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hvilket råd gir dere meg, så jeg kan svare dette folket?
7De sa til ham: Hvis du er god mot dette folket, vinner deres gunst og taler vennlige ord til dem, vil de være dine tjenere for alltid.
8Men han forkastet det rådet de gamle hadde gitt ham, og rådførte seg i stedet med de unge som hadde vokst opp sammen med ham og sto i tjeneste hos ham.
9Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Lett noe på åket som din far la på oss?
10De unge som hadde vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det litt lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
11For har min far lagt et tungt åk på dere, vil jeg gjøre åket enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med pisker med skorpioner.
7De sa til ham: Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og tjene dem og svare dem med gode ord, da vil de være dine tjenere for alltid.
8Men han avviste rådet fra de gamle, som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge som var vokst opp med ham og stod i hans tjeneste.
9Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
13Kongen svarte folket hardt og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unges råd og sa: Min far gjorde deres åk tungt, og jeg vil legge til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
4Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den harde tjenesten til din far og det tunge åket han la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
4Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett derfor noe på den tunge tvangstjenesten til din far og på det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
11Har min far lagt et tungt åk på dere, så vil jeg legge mer til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
13Kongen svarte dem bryskt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
14Han svarte dem slik de unge hadde rådet: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge mer til det. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med pisker med skorpioner.
12Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres besvær, deres byrde og deres strid?
2Så sa Herren til meg: Lag deg bånd og åk og legg dem på nakken din,
4Jeg vil la barn bli deres fyrster, og småbarn skal herske over dem.
5Folket skal undertrykke hverandre, hver og en sin neste. Gutten skal opptre hovmodig mot den eldste, og den ringe mot den ansette.
6Når en mann griper fatt i sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, bli du vår leder, og la denne ruinen være under din hånd,
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg også etter alle disse ordene og sa: Bøy nakken under åket til kongen av Babylon, tjen ham og folket hans, så skal dere leve.
18Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke vise oss hva du mener med dette?
27På den dagen skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder og hans åk fra din nakke, og åket skal ødelegges på grunn av salvingen.
16Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag teglstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
11Han sa: Dette er hva kongen som skal råde over dere, vil gjøre: Han vil ta sønnene deres og sette dem i tjeneste hos seg, ved vognene sine og som hestefolk, og noen skal løpe foran vognene hans.
12Han vil gjøre dem til tusenførere og femtiførere. Han vil sette dem til å pløye jorden sin og høste avlingen sin og til å lage krigsutstyr og utstyr til vognene hans.
4For du har brutt åket som bar deres byrde, staven over deres skulder, deres undertrykkers kjepp – som på Midjans dag.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
13For nå vil jeg bryte hans åk av deg og sprenge dine bånd.
10Hos oss er både gråhårede og svært gamle menn, langt eldre enn din far.
9La det legges mer arbeid på mennene, så de har nok å gjøre; og la dem ikke bry seg om tomme ord.
16Han vil ta tjenerne og tjenestekvinnene deres, de beste unge mennene og eslene deres, og bruke dem i sitt arbeid.
17Han vil ta tiende av småfeet deres, og dere skal bli hans tjenere.
22La dem dømme folket til alle tider. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
6Jeg løste hans skulder fra byrden; hans hender ble fri fra bærkorgene.
9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er flere og sterkere enn vi.
13Gå og si til Hananja: Så sier HERREN: Du har brutt åk av tre; men i stedet skal du lage åk av jern.
8Så lytt nå, min sønn, til det jeg sier, og gjør som jeg befaler deg.
7Da de tok deg i hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres; og da de støttet seg på deg, brast du og fikk lendene deres til å svikte.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.
29«Jeg kunne ha gjort dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.
8Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte hans åk av din nakke og sprenge dine bånd. Fremmede skal ikke lenger gjøre seg til herrer over ham.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
21Hva vil du si når han straffer deg? Du lærte dem jo å være herrer, til å være ledere over deg. Skal ikke smerter gripe deg som hos en kvinne i barnsnød?