2 Krønikebok 21:16
Herren egget opp mot Joram filisterne og araberne som bodde nær kusjittene.
Herren egget opp mot Joram filisterne og araberne som bodde nær kusjittene.
Herren egget filisternes og araberne, de som bor ved siden av kusjittene, opp mot Joram.
Herren egget filisterne og araberne som holder til ved siden av kusjittene, mot Joram.
HERREN vakte filisternes og arabernes ånd mot Joram, de som bodde ved siden av etiopierne.
Så oppildnet Herren filisterne og araberne, som bodde ved siden av kusjittene, mot Joram.
Herren vakte også filisternes ånd og araberne, som er nær ved etioperne, mot Jehoram.
Videre vakte Herren mot Joram ånden av filisterne og araberne, som var nær etiopierne:
Så vakte Herren mot Joram sinnet til filisterne og araberne, som bodde nær etiopierne.
Herren hisset opp filisternes og araberne, som bodde nær kussittene, mot Joram.
Herren vakte også filistrenes og araberne, som bodde nær ved etiopierne, mot Joram.
Videre rørte Herren ved Jehoram ved å sende ånden til filisterne og araberne, som holdt til nær etiopierne.
Herren vakte også filistrenes og araberne, som bodde nær ved etiopierne, mot Joram.
Så vakte Herren mot Joram filisternes ånd og araberne som bodde ved siden av kusjittene.
The Lord stirred up the Philistines and the Arabians who lived near the Cushites against Jehoram.
Herren egget opp filisterne og araberne, som bodde nær nubierne, mot Joram.
Saa opvakte Herren imod Joram Philisternes og Arabernes Aand, som ere ved Morianernes Side.
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that were near the Ethiopians:
Herren vakte også opp filistrenes ånd og arabernes ånd, de som bodde nær etiopierne, mot Joram.
Then the LORD stirred up the spirit of the Philistines and the Arabians who were near the Ethiopians against Jehoram.
Herren vakte imot Jehoram filisternes ånd og araberne som er ved siden av etioperne.
Herren vakte opp filistrenes ånd og arabernes, som bodde ved kusjittene, mot Joram.
Herren oppildnet mot Joram ånden til filisterne og araberne som bor ved etioperne.
Da ble filisterne og araberne ved Etiopia påvirket av Herren til å føre krig mot Joram.
And Jehovah stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians that are beside the Ethiopians:
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that were near the Ethiopians:
So ye LORDE raysed vp agaynst Ioram, the sprete of the Philistynes, & Arabians, which lye besyde the Morians,
So the Lord stirred vp against Iehoram the spirite of the Philistims, & the Arabians that were beside the Ethiopians.
And so the Lorde stirred vp against Iehoram the spirite of the Philistines, and the Arabians that were besyde the blacke Moores.
Moreover the LORD stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, that [were] near the Ethiopians:
Yahweh stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians who are beside the Ethiopians:
And Jehovah waketh up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians, who `are' beside the Cushim,
And Jehovah stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians that are beside the Ethiopians:
And Jehovah stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians that are beside the Ethiopians:
Then the Philistines and the Arabians, who are by Ethiopia, were moved by the Lord to make war on Jehoram;
Yahweh stirred up against Jehoram the spirit of the Philistines, and of the Arabians who are beside the Ethiopians:
The LORD stirred up against Jehoram the Philistines and the Arabs who lived beside the Cushites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17De dro opp mot Juda, trengte inn i landet og førte bort alt som ble funnet i kongens hus, også sønnene og konene hans, så han ikke hadde noen sønn igjen, bortsett fra Joahas, den yngste av sønnene hans.
18Etter alt dette slo Herren ham i innvollene med en uhelbredelig sykdom.
14se, med en stor plage vil Herren slå ditt folk, dine barn og dine koner og all din eiendom.
15Du skal få en alvorlig sykdom i innvollene, til innvollene faller ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde hans yngste sønn, Ahasja, til konge etter ham; for den troppen som kom sammen med araberne til leiren, hadde drept alle de eldste sønnene. Slik ble Ahasja, sønn av Joram, konge i Juda.
9Da dro Joram ut med sine fyrster og alle stridsvognene sine. Han sto opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham, og offiserene for stridsvognene.
10Slik brøt edomittene løs fra Judas hånd, og det har vært slik til denne dag. På samme tid brøt også Libna løs fra hans herredømme, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
12Så slo Herren kusjittene foran Asa og foran Juda, og kusjittene flyktet.
13Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar. Kusjittene ble slått så de ikke kunne samle seg igjen; de ble knust av Herren og hans hær. De tok med seg svært mye bytte.
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
6Og Joram vendte tilbake til Jisre’el for å bli leget for de sårene som var tilføyd ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Og Asarja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre’el, fordi han var syk.
7Ahasjas undergang kom fra Gud ved at han kom til Joram; for da han kom dit, dro han ut sammen med Joram mot Jehu, Nimsjis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Ahabs hus.
8Var ikke etioperne og libyerne en veldig stor hær med svært mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
9Fram, dere hester! Fram, stridsvogner! La de mektige rykke ut: kusjittene og libyerne som bruker skjold, og lydierne som håndterer og spenner buen.
21Edom, Moab og Ammons barn;
2Herren sendte mot ham flokker av kaldeere, flokker av arameere, flokker av moabitter og flokker av ammonitter; han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, slik Herren hadde talt gjennom sine tjenere, profetene.
4Da Joram hadde tatt sin fars kongemakt, styrket han sin stilling og drepte alle brødrene sine med sverd, og dessuten flere av Israels fyrster.
21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.
12Også dere kusjitter: Dere skal bli felt av mitt sverd.
26Herren, hærskarenes Herre, skal svinge en svepe over ham som ved Midianslaktet ved Oreb-klippen. Som hans stav var over havet, slik skal han løfte den, på egyptisk vis.
31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
21Da dro Joram over til Se'ir med alle stridsvognene sine. Han brøt opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham, og også vognførerne. Folket flyktet til teltene sine.
6For Herren hadde latt arameerhæren høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær. De sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid mot oss hettittenes konger og egypternes konger, så de skal falle over oss.»
6Da drog kong Joram ut fra Samaria på den tiden og mønstret hele Israel.
7Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
28Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
29Kong Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, Jorams sønn, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el, fordi han var syk.
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. (Joram hadde forsvart Ramot i Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen i Aram.)
15(Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene araméerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram.) Jehu sa: Hvis dere er med på dette, så la ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jisreel.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.
1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
17Så døde han, etter Herrens ord som Elia hadde talt. Joram ble konge i hans sted, i det andre året av Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene opp, og amalekittene og østens folk; de dro opp mot dem.
7Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot mehunittene.
14Men se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra inngangen til Hamat og helt til bekken i ørkenen.
23Ved årets ende skjedde det at hæren fra Aram dro opp mot ham; de kom til Juda og Jerusalem, utryddet alle folkets fyrster blant folket og sendte alt byttet de tok fra dem til kongen i Damaskus.
24For arameernes hær kom med en liten flokk menn, og HERREN overga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt HERREN, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom mot Joas.
24Jehu spente buen til fulle og skjøt Joram mellom skuldrene. Pilen gikk ut gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
12Arameerne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med åpen munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
6Han gikk i Israels kongers spor, slik Akabs hus gjorde, for han hadde Akabs datter til hustru. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
16Gå og tal til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til det gode; den dagen skal du få se det.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og heller ikke på Asas veier, kongen i Juda,
5For Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne og lederne og offiserene i leiren til Assyrias konge. Da vendte han med skam i ansiktet tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.
6På den tiden tok Resin, kongen i Aram, Elat tilbake for Aram. Han drev jødene bort fra Elat. Arameerne kom til Elat og bosatte seg der, og de bor der til denne dag.
57Før din ondskap ble avslørt — slik det skjedde da du fikk spott fra Syrias døtre og fra alle rundt henne, filisternes døtre, som foraktet deg rundt omkring —